Fra i dag kan britiske jagerfly lande på norske flyplasser som om de var våre egne

Storbritannia har skjerpet sin Arktis-strategi og vil øke tallet på soldater i Norge fra 1000 til 2000 i løpet av de neste tre årene.

Norge og Storbritannia har nesten hundre F35-jagerfly til sammen, og under militærøvelsen Cold Response øvde norske og britiske jagerfly sammen.

– Vi deler Atlanterhavet. Det er bakgården vår, sier sjefen for det britiske luftforsvaret i Storbritannia, Sir Harvey Smyth.

Og fra og med i dag kan Norge ta imot britiske jagerfly som om de var våre egne.

– Hele poenget med F-35-programmet er at alle bruker det samme systemet. Slik kan vi dele data, bruke samme taktisk, operere sammen og kjempe sammen. Det har en mye sterkere avskrekkende effekt, sier Smyth.

Historisk forsvarsavtale

Før jul inngikk Norge og Storbritannia en historisk forsvarsavtale. Og nå settes dette ut i praksis.

Blant annet om felles forsvarsinnkjøp, overvåking, og med at jagerfly fra Storbritannia fra i dag kan få vedlikehold fra norske teknikere, for så å fly videre.

I tillegg vil britiske militære styrker spille en sentral rolle i Natos Arctic Sentry-styrke. Den militære planleggingen er i gang.

Luftforsvarssjefene møttes i Bodø i dag for å konkretisere enda mer samarbeid – blant anna i lufta.

Sjef for Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, betegner avtalen som en av de største i nyere tid. Og er et eksempel på at Europa tar mer ansvar for seg selv.

– Alle land jobber nå med å bygge opp sine forsvar og styrker det. Jo mer vi samarbeider, jo sterkere er vi sammen.

Avtalen betyr at britene kan lagre materiell i Norge, drive felles overvåking av de enorme havområdene i nord.

Den gir også en mulighet for felles innkjøp av militært utstyr, som for eksempel fregatter.

– Målet er at de to luftstyrkene skal fungere som én enhet. Begge land opererer med F-35 og P-8, noe som gjør dem svært samkjørte, mener Gunnerud.

Britiske fly skal kunne lande på norske baser, få vedlikehold av norske teknikere, og raskt komme i lufta igjen.

Gunnerud forklarer at det krever mye trening for at datasystemene skal «snakke sammen» og for at personellet skal kjenne hverandres prosedyrer.

– Jo mer samtrent vi er, og jo bedre samhandlingsevne vi har, jo bedre vil vi være i stand til å forsvare oss hvis det skulle trenges, sier han.

Viktig med samarbeid

Forsvarsanalytiker Per Erik Solli i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) sier det aktive samarbeidet er svært viktig for vår beskyttelse i nord.

– Først og fremst for vår egen befolkning. Vi merker at mange er bekymret for utviklingen, ikke bare i Europa, men i hele verden. At det skjer noe konkret er viktig. Vi må ta dette på største alvor og gjøre noe med det.