Fra klasserom til kaserne

Bob Dylan skrev «The times they are a-changin’» i 1964. Poenget står seg: Samfunnet er i stadig endring, og politikere og myndigheter må ta innover seg de viktigste utviklingstrekkene.

I dag ser vi flere sykdommer som følger av hvordan vi lever – særlig overvekt og diabetes. Samtidig har hverdagen blitt mer stillesittende med energitett mat, mer skjermbruk og mindre hverdagsaktivitet.

Vi vet at andelen barn som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet synker med alderen. Fordelene er til de grader dokumentert: Fysisk aktivitet reduserer risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og enkelte krefttyper, bedrer psykisk helse og senker total dødelighet.

Faktisk kan ingen medisin konkurrere med den samlede effekten.

I Forsvaret merker vi mangelen på fysisk aktivitet tydelig. Hvert år dimitteres flere rekrutter på grunn av belastningsskader som beinhinnebetennelse, kneplager, tretthetsbrudd og ryggsmerter.

Fellesnevneren er for høy belastning, for lenge og med for lite hvile – ofte utløst av løping og marsjering med sekk. Når rekrutter møter tjenesten med for svakt aktivitetsgrunnlag fra skoleårene, tåler verken muskler, sener og skjelett den brå økningen i belastning – og skader oppstår.

Resultatet er færre tjenestedyktige soldater, og enkeltpersoner som går glipp av førstegangstjenestens læring, fellesskap og beredskapskompetanse.

Men dette gjelder ikke bare soldater. Muskel- og skjelettlidelser er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. En ikke ubetydelig del skyldes belastningsskader. Det rammer den enkelte – og koster samfunnet dyrt. Løsningen er like enkel som den er effektiv: mer fysisk aktivitet, tidligere.

De som har vært aktive i oppveksten, tåler belastning bedre – i både førstegangstjeneste og arbeidsliv.

I likhet med Legeforeningen foreslår også vi én time daglig fysisk aktivitet i grunn- og videregående skole. For de eldste kan det være så lavterskel som en rask gåtur med sekk. Det er enkelt å gjennomføre og passer norsk tur- og friluftskultur.

Innført nå, vil tiltaket sannsynligvis gi færre belastningsskader hos de neste årenes rekrutter – og tallet vil sannsynlig falle når tiden går.

Om vi lykkes med å få en mer fysisk aktiv befolkning vil man på sikt kunne forvente færre tilfeller av overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdom og enkelte krefttyper.

Kombinert med bedre kostholdsvaner vil gevinsten bli enda større, særlig ved overvekt hvor inntak av næring er den største modifiserbare faktoren. Mindre sykefravær følger med. Et sterkere aktivitetsgrunnlag i skolen løfter med andre ord landets beredskapsevne.

Rekrutter som møter førstegangstjenesten med bedre grunnform har lavere skaderisiko, tåler høyere belastning og blir raskere operative. Noe som gir flere tjenestedyktige soldater, bedre utholdenhet I avdelinger og i heimevernet.

Samtidig gir en friskere befolkning mindre trykk på helsetjenesten i kriser, slik at kapasitet kan flyttes til akutte oppgaver. Med andre ord: Daglig aktivitet fra klasserommet styrker beredskapskjeden helt fram til kasernen. Fra forebygging og robusthet i befolkningen til operativ evne i Forsvaret.

Mer fysisk aktivitet styrker beredskapen, øker livskvaliteten, forebygger sykefravær og reduserer samfunnets utgifter.

Med en krigførende nabo i øst, en stadig mer urolig verdenssituasjon og en aldrende befolkning som vil legge press på helsetjenesten, må vi handle nå.

Vi har ikke råd til å la være.