Fra nå av er hun en høyreekstremist. Hva skjer med Alternativ for Tyskland?

Kan Alternativ for Tyskland fortsatt få statsstøtte? Bør partiet rett og slett forbys? Spørsmålene er mange.

I heisen i Forbundsdagen: Lederne for Alternativ for Tyskland Alice Weidel og Tino Chrupalla mener det er et angrep på demokratiet å definere dem som høyreekstreme. Foto: Liesa Johannssen, Reuters/NTB

Alternativ for Tyskland (AfD) er et høyreekstremt parti. Det kunngjorde den tyske sikkerhetstjenesten, Bundesamt für Verfassungsschutz, 2. mai. I tre år har sikkerhetstjenesten gransket partiet. Blant annet har de vurdert utsagn i flere valgkamper. Begrunnelsen er 1100 sider lang.

Reaksjonene fra USA lot ikke vente på seg. Utenriksminister Marco Rubio mener Tyskland opptrer som et «tyranni» og gir sikkerhetstjenesten fullmakter til å overvåke opposisjonen.

– Det som er virkelig ekstremt, er ikke AfD, men innvandringspolitikken partiet tar avstand fra, skrev han på X.

Det tyske utenriksdepartmentet kom raskt på banen: – Vi har lært fra vår historie at høyreekstremisme må stoppes, svarte de. – Dette er demokrati.

Alternativ for Tyskland fikk drøyt 20 prosent av stemmene i valget i februar. At et ytre høyre-parti er så stort, har i årevis bekymret tyskere flest. Sikkerhetstjenesten har fulgt partiet tett lenge. Deler av partiet var allerede definert som høyreekstremt.

At nå hele partiet kategoriseres slik, løser knapt noe. I stedet virvles en rekke spørsmål opp. Men først: hvordan kom sikkerhetstjenesten frem til denne konklusjonen?

Hva sier sikkerhetstjenesten?

Verfassungsschutz betyr forfatningsbeskyttelse. Sikkerhetstjenestens oppgave er å beskytte grunnloven.

Grunnloven er fra 1949. Den ble laget med Adolf Hitlers naziregime i bakhodet. Loven skal hindre at anti-demokrater får innflytelse.

Paragraf 1 lyder slik: «Menneskets verdighet er uangripelig.» Statens oppgave er å beskytte denne verdigheten.

Sikkerhetstjenesten har målt AfDs handlinger opp mot grunnprinsippene menneskeverd, demokrati og rettsstat. De har konkludert med at partiets forståelse av hva et folk er, strider mot grunnloven, skriver de i en pressemelding.

«Konkret betrakter AfD for eksempel tyske statsborgere med migrasjonsbakgrunn fra muslimsk pregede land ikke som likeverdige med dem partiet definerer som det etnisk tyske folket.»

Blir AfD forbudt?

At det snakkes om å forby Alternativ for Tyskland, er ikke nytt. Men nå kommer debatten sterkt tilbake. For kan myndighetene tillate at et høyreekstremt, demokratifiendtlig parti også er en organisk del av det politiske systemet?

De grønne og venstrepartiet Die Linke presser på for forbud, melder Tagesschau. Men også hos sosialdemokratene (SPD) og kristeligdemokratene (CDU/CSU) er det mange som vil ha AfD forbudt.

– Kategoriseringen av partiet er ingen overraskelse, men bringer klarhet, sier statsminister i Schleswig-Holstein, Daniel Günther (CDU), til Der Spiegel. Han mener forbudsprosessen må igangsettes nå «for å beskytte demokratiet vårt».

Påtroppende kansler Friedrich Merz vil ikke kommentere partiforbud. Men han sier det er umulig å forestille seg at en AfD-representant skal lede en komité i Forbundsdagen. Foto: Ebrahim Noroozi, AP/NTB

Enten regjeringen, ForbundsdagenForbundsdagenDet tyske parlamentet. eller delstatsforsamlingen Forbundsrådet kan ta initiativ til et partiforbud. Saken avgjøres deretter av Grunnlovsdomstolen.

Det er tvilsomt om det er flertall for å starte en slik prosess. Påtroppende innenriksminister Alexander Dobrindt mener at AfD ikke kan fjernes ved forbud, men ved å «regjere dem bort», altså vinne velgerne tilbake. Det samme mener sosialdemokratenes leder og påtroppende finansminister Lars Klingbeil.

Påtroppende kansler Friedrich Merz (CDU) sitter foreløpig stille i båten. For hva skjer hvis man taper en eventuell sak i domstolen?

Hva med partistøtten til AfD?

Som i Norge får også tyske politiske partier offentlig støtte. Nå argumenterer noen for at AfD skal miste den.

– Demokratiet kan ikke bruke statskassen til å finansiere sin egen avskaffelse, sier Clara Bünger fra Die Linke til Tagesschau.

To forsøk på å forby det nynazistiske partiet NDP har tidligere mislyktes. Den siste gangen lød begrunnelsen at riktignok var partiet ekstremt, men det var også så lite at det var ufarlig.

Men Grunnlovsdomstolen fratok NDPs etterfølgerparti Die Heimat statsstøtten i seks år, ifølge en dom fra i fjor. Kanskje blir noe lignende forsøkt mot AfD.

Alternativ for Tyskland bør krympes politisk, ikke gjennom forbud. Det mener sosialdemokratenes leder Lars Klingbeil. Foto: Liesa Johannssen, Reuters/NTB

Hva med Forbundsdagen?

Den nyvalgte Forbundsdagen er så smått i gang med arbeidet. En ny regjering er snart på plass. Håndteringen av AfD er også derfor et brennhett spørsmål.

De er det største opposisjonspartiet. En rekke poster – som å lede komiteer – fordeles normalt etter partistørrelse. Nylig tok gruppeleder for kristeligdemokratene CDU/CSU, Jens Spahn, til orde for å behandle AfD som alle andre partier i Forbundsdagen. Det skapte rabalder. Nå blir motforestillingene styrket.

For skal for eksempel AfDs representanter sitte i kontrollkomiteen? Der de får innsyn i sikkerhetstjenestens arbeid – samtidig som de selv overvåkes som en fare for demokratiet?

Hva skjer med statsansatte?

Lignende spørsmål stilles også om embetsmenn med partibok. Embetsmenn er offentlig ansatte med en spesiell forpliktelse til å arbeide aktivt for demokratiet. Det gjelder for eksempel mange i domstoler, utdanningssystemet og forvaltningen.

Påtroppende sjef ved kanslerens kontor, Thorsten Frei (CDU), vil at statsansatte AfD-medlemmer skal vurderes for å se om de er tro til Grunnloven. Her kan det ikke finnes rom for tvil, mener han: « ... hvert enkelttilfelle må sees grundig på».

Avgjøres i retten

AfD selv har reagert sterkt på avgjørelsen. De har allerede klaget saken inn for retten. Partileder Alice Weidel kalte sikkerhetstjenestens kategorisering «et angrep på demokratiet som ryster den rettsstatlige orden».

Sikkerhetspolitiet har en stor verktøykasse for å håndtere høyreekstreme. En konkret konsekvens for partiet er at de nå kan bli ytterligere overvåket.