Fred på Gaza?

Om Nobelkomiteen også mener det, er foreløpig usikkert. Men hvis det virkelig blir fred, kan han bli vanskelig å komme utenom. Til glede for hans tilhengere, og til hodepine for nobelkomiteen og statsminister Jonas Gahr Støre. For aldri tidligere har verden sett en amerikansk president som så hemningsløst higer etter å motta en hederspris. Som hans rival og uforsonlige mostander, Barack Obama, sikret seg etter bare noen måneder i Det Hvite Hus.

Og kan lysten på revansj over Obama være viktigere for Trump enn ønsket om fred? Kanskje. For krigsretorikken som han jevnt og trutt bruker er uvanlig for en fredselskende nobelpriskandidat.

Men nå dreier det seg altså om Gaza. Der gislene på begge sider er utvekslet, og freden endelig har senket seg over Midt-Østen. Sier Trump, og viser til hans 20-punkts fredsplan. Der vi i skrivende stund har nådd punkt 6: Avvæpning av Hamas. Og dermed organisasjonens tap av makt og innflytelse i Gaza. Som er det absolutt mest kritiske punkt i Trumps fredsplan. For uten avvæpning av Hamas - ingen fred.

Hamas er en organisasjon som til nå har hatt monopol på den militære, og dermed også den politiske makt. De ble i 2006 demokratisk valgt under observasjon av EU. Siden har det ikke vært avholdt valg, og organisasjonen har beholdt makten i Gaza ved hjelp av våpen. Ingen våpen betyr altså ingen makt for Hamas. Avvæpning av Hamas med amnesti for alle medlemmer, og eventuelt (frivillig) fri passasje ut av Gaza (til Iran?), betyr derfor i realiteten full seier til Israel. Da er alle krigsforbrytelser seierherren måtte ha begått er glemt. Ikke rart Benjamin Netanyahu smilte fra øre til øre sammen med Trump i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.

Avvæpningen av Hamas er ingen enkel sak. For hvem skal foreta avvæpningen? Ideelt burde det være en nøytral tredjepart. Som førte kontroll med antall våpen, avklarte identiteten til Hamaskrigere med amnesti (DNA-prøve?) og inspiserte Gaza for mulige skjulte våpen og ammunisjon. Bare det er en nærmest håpløs oppgave i et område med store krigsskader og fullt av tunneler og bunkere. Som kan brukes til å skjule våpenlager og Hamas-krigere som unndrar seg avvæpning. Det krever en militær organisasjon med midler, mandat og vilje til å kontrollere at fredsavtalen etterleves av alle parter. Og når denne nøytrale tredjeparten ennå ikke er etablert får Hamas inntil videre beholde sine våpen. Som de fortsatt bruker til å terrorisere opponerende palestinere. I mangelen av en ny sivil administrasjon med internasjonalt tilsyn, et "Board of Peace" som Trump kaller det, vil derfor maktvakuumet i realiteten fylles av Hamas. Enten man vil eller ikke. For et alternativ til Hamas er ennå ikke på plass.

Her er det altså rikelig med skjær i sjøen som kan velte Trumps ambisjon om en "wonderful peace". Men han og hans team har likevel oppnådd betydelige fremskritt på veien mot en fredsløsning. Hamas er utvilsomt slått militært. Og dermed også politisk. Men nytt nå er den brede støtte som Trump og hans regjering har klart å bygge i de arabiske og muslimske landene i regionen. Med Egypt og Saudi-Arabia som sentrale aktører. Trolig har landene i Midt-Østen endelig forstått at Hamas og deres støttespillere utgjør en trussel for stabiliteten i hele regionen. Som til syvende og sist kan ramme dem selv. Derfor gjør de skulderslag med erkefienden Israel, som de oppfatter som et mindre problem.

Det er med andre ord fortsatt langt frem til en stabil fredsløsning, og mye kan ennå gå galt. Veldig galt. Men det vil i tilfelle være et stort prestisjenederlag for Donald Trump. Som han åpenbart selv er klar over. For hvis ikke Hamas legger ned våpnene "avvæpner vi dem", uttalte han 14. oktober. Det kan bare bety amerikansk militær intervensjon på Gaza. Som utvilsomt vil føre til mer krig.

Donald Trumps fred på Gaza er altså skjør. Meget skjør!