5 hours ago
2
Høyre varslet at de ville komme med store nyheter onsdag. På en pressekonferanse kom Erna Solberg med et stort skatteløfte.
– Tidenes største skattelette, mener Solberg.
I grove trekk vil Høyre gi 12.000 kroner i skattelette til folk i arbeid. I tillegg vil hun gi flere fordeler til bedriftene.
TV 2 har tatt runden til flere økonomer for å finne ut hvordan løftene vil slå ut.
– Folk vil merke det
Totalt vil Høyres skatteløfter utgjøre 58,7 milliarder kroner.
– Dette er ganske ambisiøst og jeg tror det er noe folk vil merke, hvis man hadde gjennomført det. Og hvis man klarer å gjennomføre det, sier samfunnsøkonom Steinar Juel ved tankesmien Civita.
Han syns det er gode forslag, særlig forslagene om å heve terskelen for å betale skatt og jobbfradrag.
– At folk får beholde mer av inntekten tror jeg kan være klokt, sier Juel.
Det er han ikke alene om å tenke.
– Alt folk flest får beholde mer av pengene sine, er kjempebra og på tide, sier professor Torfinn Harding i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger.
Samtidig er ikke Harding like imponert over prislappen.
– Litt puslete
Harding mener det er på høy tid at Norge bruker penger på redusere skattene for dem som er i arbeid.
– Dette fremstilles sikkert som ekstremt generøst, men det er det ikke. Vi bruker 500 milliarder kroner fra oljefondet, der det aller meste går til offentlig sektor. Å bruke 60 milliarder på dette er derfor ikke kjempeimponerende.
Samfunnsøkonomen synes en skattelette på 12.000 i året er «litt puslete». Derfor er han heller ikke overbevist om at det vil skifte velgerne til Høyre før valget.
– Det blir litt penger i måneden, for all del, men hvis du ser på skatteregningene og utgiftene til folk, er det ikke veldig store penger.
Samtidig tror Harding at et slikt skattelette kan virke positivt inn på å få flere nordmenn i jobb.
– Hvis folk sitter igjen med mer av lønnen sin, så motiverer det også flere til å være i arbeid, sier han.
Det samme mener Juel i Civita. Han tror skatteforslagene kan gjøre det mer attraktivt å jobbe.
«Til rike onkler i Høyre»
Høyre vil også øke frikortgrensen til 150.000 kroner, mot dagens 100.000.
– Det høres ut som en fin idé. Dette treffer alle som jobber lite, spesielt ungdom og kan være et bra alternativ til andre overføringer til unge, sier Harding.
Partiet vil også fjerne formuesskatten på arbeidende kapital så raskt som mulig. Dette vil ifølge partiet senke skattene for norske bedrifter med 21 milliarder kroner.
– Det er kjempebra. Det er uansett mye støy rundt den skatten fra de store kapitalistene og det dreier seg ikke om så store inntekter, sier Harding.
– «Arbeidende kapital» er dessuten et begrep politikerne har funnet på for å gi penger til de rike onklene i høyre, nemlig de store bedriftseierne. All kapital er arbeidende, og jeg mener det kunne vært lurt å fjerne hele formueskatten, ikke bare for bedrifter.
– Minst viktig
Høyre vil også «reformere» den såkalte exit-skatten og senke og forenkle lakseskatten.
Harding mener exit-skatten er en «rar» skatt, som dessuten kan ramme gründere. Derfor tror han det kan være en god idé å fjerne den.
– Lakseskatten er mer krevende og trolig det skatteløftet fra i dag jeg vurderer som minst viktig.
Han mener en bør finne en måte å fjerne lakseskatten fra prosjekter som eksiterte før den ble innført. For nye prosjekter kan en nøytral, ressursrenteskatt være bra, ifølge Harding.
– Dessuten er det rom for å tenke på utformingen, men å fastsette hvor høy den skal være, er mer krevende.
En risiko
Juel ved Civita understreker at det er viktig at staten også kutter utgifter, for å ha råd til skatteletten.
– Man må holde igjen på offentlige utgifter slik at det ikke blir overstimulans, sier Juel.
Han forklarer at hvis staten pøser på med penger, kan det drive opp lønninger og priser, og at det kan føre til at styringsrenten må settes opp.
– Høyre har ikke skissert hvordan de skal dekke kostnadene for skattekuttene, men jeg antar de vil gjøre det innenfor en ansvarlig ramme, sier Juel.
Høyre har foreløpig ikke sagt noe om hvor de skal ta pengene fra.
English (US)