Fribeløpet: – Får ikke kreft for moro skyld

Det er ti år siden Elin Aase fikk påvist alvorlig brystkreft. 

– Det var en 5,5 centimeter svulst, og den var ganske aggressiv, sier 36-åringen. 

Siden den gang har hun hatt over tjue ulike operasjoner på sykehuset. 

Behandlingen har hjulpet. Sakte, men sikkert har hun gått fra å ikke være i stand til å jobbe til å kunne jobbe. 

VIL JOBBE: Elin Aase har lyst til å komme seg tilbake i arbeidslivet, men det er lettere sagt enn gjort. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Jeg har trengt litt tid på å komme meg, men jeg begynner å føle meg klar for å komme meg inn i arbeidslivet, sier hun og legger til: 

– Men jeg er redd.

Det er ikke å jobbe Aase er redd for, men konsekvensene det kan få. 

– Taper penger

Problemet er nemlig at 36-åringen kun kan tjene 49.611 kroner i året om hun skulle begynne å jobbe. 

Dersom hun tjener mer enn det får hun kun 41 kroner per 100 kroner tjent. Resten trekkes fra uføretrygda. 

– Hvorfor skal jeg utsette kroppen min for mer stress om jeg taper penger på det, spør hun. 

FOR LAVT: – Jeg sier ikke jeg skal ha full uføretrygd, men satsene som er i dag er altfor lave, sier Elin Aase. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Du får ikke kreft for moro skyld

TV 2 har tidligere skrevet om Lars Erik Andersen, som i likhet med Aase, sliter med å tjene lite nok til å jobbe uten å straffes økonomisk. 

At uføre er redde for å havne i komplikasjoner med Nav er en kjent problemstilling for stortingspolitiker Mímir Kristjánsson i Rødt. 

– Frykten har vel vært at det skal være for behagelig å være trygd av hvis man skal ha en liten jobb ved siden av, sier han. 

Og det får Kristjánsson til å se, ja, rødt. 

RASER: Stortingspolitiker Mímir Kristjánsson (R) mener fribeløpet må økes til over det dobbelte av hva det er i dag. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Det viser jo at alt dette snakket om at de skal lønne seg å jobbe, i praksis ofte handler om at det skal straffe seg å gå på trygd, tordner stortingspolitikeren. 

Grunnbeløpet i folketrygden ligger på 124.028 kr, og det kallet 1G. 

Fribeløpsgrensa er på 0,4G, og dette vil Rødt og flere andre partier ha en slutt på. 

Eller rettere sagt, de vil tilbake til at uføre skal få tjene nettopp 1G. 

«TULLETE»: Mímir Kristjánsson mener reglene i Nav er en hindring for folk som ønsker å jobbe, og mener fribeløpet må økes. Foto: Kristian Myhre / TV 2

– Det er helt tullete, det er en kjempeprosess å være trygda, for å ta Elin sitt eksempel, du får jo ikke kreft for moro skyld. Det er sånn disse livene ser ut i virkeligheten, sier Kristjánsson. 

Peker på arbeidsgivere

Norges arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna (Ap), har tidligere sagt til TV 2 at hun forstår at noen uføre vegrer seg fra å jobbe. 

– Jeg tror nok det stemmer at mange av de som mottar uføretrygd er urolige for hva det innebærer å jobbe litt, fordi man da risikerer å miste uføretrygd og ikke erstatte det med lønn, sier Brenna. 

ARBEIDS- OG INKLUDERINGSMINISTER: Tonje Brenna viser til at regjeringen har innført arbeidsforsøk. Hun mener også arbeidsgivere bør legge til rette. Foto: Per Haugen / TV 2

Hun viser til at regjeringen har endret reglene og innført det som kalles arbeidsforsøk.

– Da får du i en periode se hvor mye du kan jobbe uten å miste uføretrygd. Det er en måte å gi trygdemottakeren trygghet. Det er jo ikke slik at folk våkner om morgenen og har lyst til å bli uføretrygda. De aller fleste har lyst til å jobbe, sier hun. 

Men Arbeiderpartiet og ettpartiregjeringen har foreløpig ikke gitt positive signaler til å heve fribeløpet. 

Men Rødt og Kristjánsson har mange på laget. Både SV, Sp og Frp er ombord. 

– Det er nå mange partier på Stortinget som ser hvor gale dette er, og derfor er det brei støtte om å øke fribeløpet, kanskje til og med også Høyre, og da er det egentlig flertall for å få økt fribeløpet, sier Kristjánsson.