Frifinnes ikke fra det som svir mest

Selv om få har våget å spå utfallet, har mange av oss nikket et etterpåklokt «som jeg trodde» da dommen ble opplest. Det var som ventet at Marius Borg Høiby ville frikjennes på minst én av voldtektene, selv om det var svært usikkert hva retten ville vektlegge.

Det handler først og fremst om at noen av bevisene har framstått svakere enn andre. At retten har hatt referatforbud kan også ha virket i Høibys disfavør i medienes framstilling av sakene.

Foreløpig fasit fra Oslo tingrett ble dom for to voldtekter, mens han er frifunnet for to. Det hører med å nevne at dommen ikke er rettskraftig, og at Høiby allerede har anket.

Mønster eller monster

Spenningen har særlig vært knyttet til om Høiby ville anses som en modus-kandidat, eller en slags serie-overgriper om du vil. Omstendighetene rundt alle de fire påståtte voldtektene har så store likheter at man lett kunne latt tvilen «komme de fornærmede til gode».

Det har ikke vært vanskelig for aktor å tegne et bilde av en kynisk og hensynsløs mann som tar seg til rette, og gir fullstendig blaffen i om kvinnene samtykker eller ikke.

Når retten likevel har vurdert bevisene i hvert enkelt tilfelle isolert og kommet til ulik vurdering, er det et viktig signal for rettssikkerheten.

Selv om det må være et stort slag i ansiktet for de to fornærmede kvinnene som har fått utlevert sine mest intime detaljer i retten, uten at Høiby blir dømt. Det er verdt å minne om at ikke er ensbetydende med at retten ikke fester lit til deres historier.

Det skal mye til å bli dømt i straffesaker, og beviskravet skal ikke lempes på selv om det er gode grunner til å tro at du er skyldig. Det må være mer enn overveiende sannsynlig.

Det er den store forskjellen på retten og oss lekfolk. Der vi dømmer mer etter magefølelse og moralsk kompass, er de trent til å dømme etter bevisets stilling.

En dom som kan sette spor

I de to frifinnelsene finner ikke retten det hevet over enhver tvil at kvinnene sov eller ikke var i stand til å motsette seg handlingen. Dommeren fremhever at det er vanskelig å skille hendelsesforløpet mellom våken og evt. sovende tilstand.

Dette til forskjell fra de to tilfellene der han ble dømt, hvor det var et tydeligere opphold i tid mellom aktivitet og søvn hos de fornærmede.

Selv om dommen i mindre grad vil danne presedens juridisk, blir denne tungt eksponerte saken for mange selve bildet på fenomenet som ofte kalles sovevoldtekt.

Den spektakulære miksen av kongefamilie, kjendiser, kokain og festkultur gjør saken alt annet enn dagligdags, men noe er likevel svært gjenkjennelig for de fleste av denne typen voldtekter.

Ikke sjelden har partene hatt frivillig sex i forkant, og begge er kraftig beruset. Begge parter husker og opplever situasjonen ulikt, og det er vanskelig å bevise.

Derfor er også både begrunnelsene og straffenivået svært interessant.

Omstendighetene har betydning

Nylig åpnet høyesterett for å sette ned normalstraffen og være mer fleksibel når straff settes i denne type saker. Målet er ikke at straffenivået automatisk skal ned, men i større grad ta hensyn til omstendigheter, alder og omfang.

For å sette det på spissen. Selv om voldtekt aldri skal bagatelliseres skal det være forskjell på voldtekt begått av en fremmed i skogen og to personer som i forkant har hatt frivillig sex og ligger i samme seng.

Det kan ha påvirket at Høiby fikk en lavere straff enn mange ventet.

I en tid hvor folk tar med seg kameraer og sosiale medier overalt, også i de mest private stundene i senga, er det verdt å merke seg at Høibys hang til filming uten samtykke har virket skjerpende.

Hauklands store seier

Den største overraskelsen er at Høiby er dømt for vold og mishandling mot sin tidligere samboer Nora Haukland.

For aktor må akkurat det være en stor seier. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem som har vært viktig å løfte. Men mange kvier seg for å anmelde, og det er følelsesmessige bånd mellom partene.

Som det meste som skjer bak lukkede dører i hjemmet, er det gjerne ord mot ord og vanskelig å bevise.

Alle detaljene som har florert om det stormfulle forholdet til eks-kjendisparet, har fått mange til å gå inn i rollen som en slags overdommer fra kjøkkenbordet. For det har unektelig framstått som et turbulent forhold mellom to personer, der både sjalusi og utagering har gått begge veier.

En sak har sjelden bare en side

Der Høiby har prøvd å skjerme seg fra pressen, har Haukland som influenser søkt rampelyset for det det er verdt.

Det interessante er at dommeren anerkjenner at flere ting kan være sant samtidig.

Nora Haukland kan både slå tilbake og ha ulike motiver, men det fratar ikke Høiby for at hans reaksjoner er uforholdsmessige. Dette har vært et forhold med vold, mye berettiget frykt og utskjelling på det groveste.

Marius Borg Høiby er dømt for en rekke alvorlige forhold, men straffen er likevel lavere enn han kunne fryktet. Fengsel i fire år er mye, men nesten halvparten av hva aktor la ned påstand om, 7 år og 7 måneder. Likevel velger Høiby å anke dommen.

Den tyngste straffen

Som ventet har ikke retten tatt hensyn til det voldsomme medietrykket Høiby har vært utsatt for. Noen måneders strafferabatt ville uansett ikke endret hvor tungt det må være å få alle detaljer brettet ut og bli en slags nasjonaldrittsekk, som Høiby er blitt.

Samtidig står kongefamilien i sitt livs krise med kronprinsesse Mette-Marits livstruende sykdom. Selv om dommen må være svært krevende for Høiby og hans nærmeste, er det likevel en påminnelse om hva som betyr mest i disse dager. Når det handler om liv og død, blir det meste annet detaljer.

For oss som samfunn er det betryggende at alt tyder på at det er likhet for loven – uavhengig av om du bor i et slott eller på gata. Om du er en totalt ukjent eller en kjendis med stor følgerskare.

Bortsett fra den enorme interessen – det er den børen han, familiene og alle de fornærmede i saken må bære.

Og den straffen er umulig å beregne.