Fristen nærmer seg – intens dragkamp om nye milliarder til Forsvaret

– Det er viktig for Høyre at partiene står sammen om forsvarspolitikken i Norge. Men vi kan ikke søke enighet for enhver pris.

Det sier Høyres forsvarspolitiske talsperson Peter Frølich til NRK.

Som saksordfører leder han Stortingets arbeid med den oppdaterte langtidsplanen for Forsvaret. Fredag samler han igjen de ni partiene og gjør et nytt forsøk på å meisle ut en løsning.

Regjeringen styrket i mars langtidsplanen for forsvarssektoren med 115 milliarder kroner, til totalt 1848 milliarder, frem til 2036.

Da den opprinnelige planen ble vedtatt for to år siden, sto alle Stortingets ni partier sammen om den.

Men for at dette skal gjenta seg, må regjeringen hoste opp nye store summer – utover det som allerede ligger inne.

– Det må definitivt legges noen milliarder mer på bordet for at alle partiene skal bli enige. Men det er gode samtaler og konstruktiv tone, sier Frølich.

– Hvor mye mer må Høyre ha for å støtte dette?

– Dette er summer som vi diskuterer internt nå, og det er vanskelig å gå ut og peke akkurat på hvor fasiten ligger. Men det koster å drive et sterkt forsvar.

– Er det ingen grenser for hvor mye penger man kan bruke på Forsvaret?

– Høyre er ikke fremmed for å kutte og effektivisere i deler av Forsvaret. Det er ikke antallet kroner som holder oss trygge, men at det skal være et effektivt og godt forsvar. Da må vi ha nytt utstyr, raskere, og det må trenes mer. Det vet vi koster penger, sier Frølich.

Kan bryte sammen

Etter det NRK kjenner til, er det planlagt et nytt forhandlingsmøte på Stortinget fredag. Kilder i flere partier gir, uavhengig av hverandre, uttrykk for at samtalene nå nærmer seg et kritisk punkt.

Fristen for å komme til enighet er torsdag 28. mai. Spørsmålet er om ett eller flere partier vil bryte ut av forhandlingene innen den tid.

– I løpet av de kommende dagene vil det pågå mange forhandlinger på Stortinget. Og vi vil ha et klarere bilde av om det er grunnlag for å skrive oss sammen om et bredt forlik, eller om de ulike partiene må skrive hvert sitt forslag og votere over dette i Stortinget, sier Frølich.

Det var rett før påske at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) la fram sin plan for å styrke Forsvaret med ytterligere 115 milliarder kroner fram til 2036.

Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson Nils-Ole Foshaug sier til NRK at den klare ambisjonen fra regjeringspartiets side er å beholde forliket fra den opprinnelige langtidsplanen, som altså samlet alle partiene på Stortinget.

– Det er blitt lagt merke til i Europa. Når vi møter våre kolleger i andre land, himler de nesten med øynene når de hører at langtidsplanen var enstemmig.

– Hvordan vurderer du muligheten for at ni partier står sammen bak en løsning når dette skal landes mot neste helg?

– Jeg er jo født optimist. Jeg både håper og tror at vi skal få det til, sier Foshaug.

Tre krav

Regjeringen vil framskynde tunge investeringer i ubåter og fregatter, samt oppbyggingen av Finnmarksbrigaden.

Men det er også kutt og utsettelser i regjeringens forslag til oppdatert langtidsplan:

• Det kjøpes ikke langtrekkende droner for overvåking eller flere Hercules transportfly.
• Innkjøp av helikoptre til Hæren og spesialstyrken utsettes.
• Øvingsaktiviteten i Heimevernet reduseres.

På toppen av dette skyves beslutningen om langtrekkende luftvern fra 2029 til 2033 – noe regjeringen har fått kraftig kritikk for.

Peter Frølich sier Høyre har lagt tre hovedkrav på bordet i forhandlingene som har pågått siden rett etter påske:

– Det ene er at vi framskynder anskaffelsen av langtrekkende luftvern. Det andre er at vi får en omfattende droneplan for det norske forsvaret. Og det tredje er at vi reverserer kuttene i Heimevernets øvelser og trening, sier Frølich.

– Er dette på plass?

– Det er for tidlig å si noe som helst om forhandlingene. Det gjenstår fortsatt en god del.

Store endringer

Foshaug i Arbeiderpartiet sier mye har endret seg på de to årene som har gått siden den opprinnelige planen ble vedtatt: Kostnadene har økt som følge av prisvekst og fulle ordrebøker hos våpenindustrien.

Men også teknologisk har det skjedd store ting, sier han.

– Det er en enorm teknologisk utvikling i forsvarsindustrien, og det man henter fra slagmarken i Ukraina. Det krever at vi gjør våre tilpasninger.

– Regjeringen har allerede lagt 115 milliarder ekstra på bordet her, men Høyre vil ha enda flere milliarder. Har du noe å gi dem?

– Alle de spørsmålene diskuterer vi i komiteen. Vi ser på hva du får igjen for de kronene man skal bruke. Og så har vi dialogen med alle sammen nå. Så jeg tar akkurat det tilbudet i komiteen og ikke på NRK.

– Flere partier har etterlyst luftvern og droner, og økt satsing på Heimevernet. Hvor viktig er dette for Arbeiderpartiet?

– Både luftvern, droner og heimevern er viktig. Det slo vi fast i langtidsplanen for to år siden. Men vi har også med oss at kostnadene har økt ganske dramatisk.