Frp etter NRK-sak: Vil frata barn rett til familiegjenforening

– Jeg synes det vitner om en utnyttelse av systemet. Dette er jo barn som kommer fordi de mangler en omsorgsperson hjemme, hevdes det. For deretter da å komme med hele familien, sier FrP-leder Sylvi Listhaug.

NRK fortalte at fra 2010 til nå har 7 854 enslige mindreårige asylsøkere fått opphold og beskyttelse. I samme periode har 4 974 personer fått familiegjenforening, fordi de har enslige mindreårige i Norge. Disse tallene er også medregnet ektefeller.

Det er enslige mindreårige som fikk tillatelse i 2021 som har flest familieinnvandringer per enslige mindreårige flyktning.

Antall familieinnvandringer per tillatelse til enslige mindreårige har generelt gått opp etter 2018 og 2019, skriver UDI til NRK.

Listhaug trekker selv fram fra NRKs sak at noen også får svært mange i familien på gjenforening.

– Jeg så det var eksempler på personer som har henta tolv familiemedlemmer. Det sier seg sjøl at det må settes en stopper for dette her, sier Sylvi Listhaug.

– I klørne på menneskesmuglere

Hun mener også de unge utsettes for stor fare.

– Det verste er egentlig at vi vet at disse unge sendes på en veldig farefull ferd. Man opplever voldtekter, man opplever overgrep, vold. Forferdelige situasjoner i klørne på menneskesmuglere. Og med et sånt system som vi har i dag, legger vi opp til at flere familier sender barna sine, for så å komme etter sjøl.

Hun sier Fremskrittspartiet nå går inn for å stoppe retten til at enslige mindreårige flyktninger får rett til å bli gjenforent med sin familie.

– Vi mener at når du kommer til Norge som enslig mindreårig asylsøker, du får opphold, ja, så skal du altså ikke ha anledning til familiegjenforening. Vi mener det må strammes kraftig inn på regelverket, sånn at vi får en bærekraftig innvandring til Norge. Det har ikke vi i dag. Det er for mange. Det er for dårlig integrering. Og vi ser jo rundt oss nå at problemene blir større og større, sier Listhaug.

– Barna blir utnyttet av sine foreldre

Lane Mohammadi jobber som avdelingsleder med å bosette enslige mindreårige i en stor kommune i Norge. De fleste er gutter mellom 15 og 18 år, og har fått innvilget opphold i Norge.

Sammen med en kollega sendte hun i 2024 inn det hun selv kaller et varsel til Justisdepartementet.

– Barna blir utnyttet av sine foreldre, og Norge står naivt og ser på denne omsorgssvikten, sa hun til NRK.

– Vi ser jo at familiene bruker barna som en strategi for selv å få opphold her i Norge, mener Mohammadi.

Kan være i strid med menneskerettigheter

Fremskrittspartiets krav om å stoppe muligheten for familieinnvandring kan være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. Artikkel 8 gir blant annet rett til å ha et familieliv.

– Helt konkret, hvordan ser du for deg et slikt forbud i forhold til menneskerettigheter som Norge er bundet av?

– Vi mener også at vi har et krav på oss til å håndtere barnets beste. I dette tilfellet mener jeg at det norske regelverket legger opp til at barn blir sendt på disse farefulle ferdene, nettopp fordi familien ønsker å komme etter. Ved å stramme inn på dette her, mener vi at for disse barna vil det bety at færre, blir sendt av gårde i klørne på menneskesmuglere, sier Listhaug.

Vil følge Danmark og Italia

På spørsmål om ikke dette vil være i strid med menneskerettighetene, svarer Listhaug at det hele tiden vil være en tolkning.

– Det er flere konvensjoner som kan virke motstridende. Og jeg mener at for Norges del så må det være det viktigste å se på barnets beste. Og i dette tilfellet så mener jeg definitivt at det ikke er det, når disse unge personene blir sendt av gårde i klørne på menneskesmuglere,

Listhaug mener regjeringen burde fulgt Danmark og Italia, som har sendt brev til den europeiske menneskerettighetsdomstolen, fordi de ser at en del av disse konvensjonene gjør at nasjonalstatene mister kontrollen over innvandringspolitikken.

– Jeg syns både NRKs sak og mange andre saker aktualiserer det. For i realiteten har nasjonalstaten langt på vei mista litt kontrollen over innvandringa til landet vårt, sier Listhaug.

– Helt konkret, hvilke konvensjoner ser dere kan være i veien for en strengere innvandringspolitikk?

– Det er først og fremst den europeiske flyktningkonvensjonen som gir en del ekstra rettigheter utover den opprinnelige. FNs flyktningkonvensjon. Så er det den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, der det trengs å justere på hvordan disse tolkes, sier Listhaug.