Frp om nytt regnskogfond: – Luftslott og pyramidespill

7 hours ago 3

Frp kritiserer regjeringens forslag om å bruke inntil 30 milliarder kroner over 10 år på et nytt regnskogsfond.
Høyre og Frp mener risikoen er for høy, og at Stortinget har fått for lite informasjon.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forsvarer tiltaket som viktig for regnskogbevaring og at regjeringen har stilt en rekke betingelser før lånet betales ut.

Begge partiene mener risikoen er altfor høy og at Stortinget har fått altfor lite informasjon til å gi grønt lys i Revidert Nasjonal Budsjett (RNB) som skal vedtas nå i juni.

– Her er det snakk om 30 milliarder kroner som Stortinget skal si ja til uten at regjeringen kan fortelle oss om risikoen, sier Frp-leder Sylvi Listhaug i et intervju med VG.

Regjeringen kunngjorde i november at Norge over 10 år vil gi inntil 30 milliarder kroner i lån til et nytt fond for regnskogen og ber i RNB, som partiene på Stortinget nå forhandler om, om fullmakt til å inngå en låneavtale når de annonserte forbeholdene er innfridd.

– Pyramidespill

Mye rundt fondet er fortsatt uklart. Det viser svarene som opposisjonen har fått når de har stilt regjeringen spørsmål om fondet.

– Det virker som et luftslott, sier Hans Andreas Limi, FrPs finanspolitiske talsmann.

– Et pyramidespill, skyter Listhaug inn.

De to mener at svarene de har fått fra Klima- og miljødepartementet er alt for uklare og kaller fondet «gambling med folkets penger.»

Frp-leder Sylvi Listhaug på partiets landsmøte i mars.

Dette avviser Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen som peker på at flere betingelser må oppfylles før lånet betales ut, inkludert hvor stor risiko Norge er villig til å akseptere.

Se hans svar lenger ned i saken.

Vilkår for det norske lånebidraget

Lånet vil utbetales gradvis fram til 2035 og skal være tilbakebetalt innen 2075. Målet er at det nye fondet klarer å hente til sammen rundt 1 250 milliarder kroner.

Norge stiller flere krav før utbetaling av pengene, blant annet at:

Minst 100 milliarder kroner må være mobilisert innen utgangen av 2026.
Norge skal ikke stå for mer enn 20 prosent av totalbeløpet.
Dette skal være en bærekraftig finansieringsmodell med akseptabel risiko for det norske bidraget

Stortinget skal ta stilling til fondet gjennom statsbudsjettet.

Kilde: Pressemelding fra regjeringen.

– Finansiell magi

Det globale fondet, som Brasil tok initiativ til, heter Tropical Forest Forever Facility (TFFF) og skal etter planen investere i stats- og selskapsobligasjoner i fremvoksende og utviklede økonomier. Meravkastningen, etter betaling til investorer, skal deles ut til land som reduserer avskoging.

– Hele forretningsideen er at de skal tjene penger ved å ta risiko, mekanismen er per definisjon spekulativ. Å håpe og tro at du kan lage et system som plutselig kan generere nye penger, er å tro på finansiell magi, mener Arild Angelsen, professor i klima- og miljøøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Arild Angelsen, professor i klima- og miljøøkonomi ved (NMBU).

Han har jobbet mye med regnskogbevaring og mener det er naivt å tro at den kan reddes av finansspekulasjon.

Sylvi Listhaug har ikke mye til overs for planene.

– Ingen politiker ville brukt sine egne penger på en sånn måte. Men nok en gang viser man at andres penger sitter veldig løst, og det i en tid hvor veldig mange sliter med å få pengene til å strekke til. Så ser de at staten og regjeringen skal svi av 30 milliarder kroner på noe sånt. Dette er et veldig godt eksempel, dessverre, på sløsing med skattebetalernes penger, mener Listhaug.

Hun tror neppe Norge hadde åpnet lommeboken like mye hvis det ikke hadde vært for oljefondet.

– Flere andre land som har vurdert å gå inn i dette, velger å ikke gjøre det. Og det er vel fordi de må prioritere hardere enn Arbeiderpartiet gjør her hjemme.

Aftenposten skrev i forrige uke at fondet så langt bare har fått løfter om 6,7 milliarder dollar og at nesten halvparten kommer fra Norge. Ett av Norges krav er at minst 10 milliarder dollar må være på plass før nyttårsklokkene slår.

Brasil og Indonesia har lovet én milliard dollar hver, Frankrike 577 millioner, Tyskland 1,15 milliarder og Norge altså 3 milliarder dollar, ifølge TFFF investment tracker.

– Urovekkende

Også Høyre er kritisk.

Nikolai Astrup (H)

– Det virker som statsminister Jonas Gahr Støre har latt seg rive med, og lovet at Norge skal delta med 30 milliarder kroner i en konstruksjon som virker veldig spekulativ, skriver partiets finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup i en e-post til VG.

Han sier de har stilt en rekke spørsmål om fondet fordi partiet er opptatt av at bistandspolitikken skal være effektiv, og fordi det er viktig å ha god kontroll med skattebetalernes penger.

– Regjeringen klarer ikke svare på helt grunnleggende ting, som hvilken risiko de tar. Statsministeren ber i praksis om en blankofullmakt på 30 milliarder kroner. Det er urovekkende. Høyre sier nei til forslaget i RNB, skriver Astrup.

Frp håper regjeringens budsjettkamerater setter en stopper for fondet.

Både Sp og Rødt sier til VG at de ikke ønsker å kommentere pågående budsjettforhandlinger.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap),

– Gambler ikke

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er bra med diskusjoner om klimapolitikken, men at det ikke tjener debatten å bruke uttrykk som luftslott og pyramidespill.

– Vi gambler ikke med fellesskapets midler. Derfor har Norge stilt flere betingelser før lånet kan betales ut, inkludert knyttet til hvor stor risiko vi er villige til å akseptere. Samtidig mener jeg – i motsetning til Fremskrittspartiet og andre skeptikere – at det er riktig at vi i hvert fall forsøker å få realisert det største internasjonale initiativet vi har sett for å ta vare på regnskogen på mange år, skriver han i en e-post.

Bør Norge låne ut penger til dette fondet?

aJabNeicJeg er usikker

Bidrag til det nye fondet kommer i tillegg til de 49 milliardene Norge så langt har brukt på å redde regnskogen.

Å ta vare på regnskogen er et av de mest effektive klimatiltakene, mener miljøministeren.

– Helt siden 2008 har det vært bred politisk støtte til Norges nybrottsarbeid for å ta vare på regnskogen, og det er også et av områdene i klimapolitikken der vi har fått til aller mest. Jeg håper et bredt flertall på Stortinget vil være med når vi nå tar de neste stegene og bidrar til å utvikle nye verktøy for å kutte utslipp og ta vare på noe av den viktigste naturen på kloden, sier han.

Hyret inn tungvektere

Klima- og miljødepartementet (KLD) har engasjert tidligere oljefondssjef Knut Kjær og finansprofilen Dag Løtveit som finansielle rådgivere. Også Løtveit har tidligere jobbet i Oljefondet.

– Løtveit og Kjær bidrar med rådgivning til innretningen av finansieringsmodellen. Det er vanskelig å si hvor lang tid dette vil ta, men vi regner med at vi vil benytte rådgivning noen måneder, skriver departementet i en e-post.

I fjor var Pareto Securities engasjert i prosessen. Det kostet 781 250 kroner, opplyser KLD.

Høyre har blant annet spurt hvilken rente Norge skal motta på lånet.

Dette svarte KLD:

–- Det er flere uavklarte momenter ved oppsettet av Tropical Forest Forever Facility. Det er engasjert en finansiell rådgiver til å bistå i arbeidet, herunder om selve finansieringsmodellen og fondets investeringsmandat. Dette betyr at risikoen Norge påtar seg ikke er avklart. Det er derfor for tidlig å si noe om hvilken rente Norge kan forvente å motta på sitt bidrag. Forutsetningen som har vært lagt til grunn til nå har vært at sponsorkapital mottar en rente tilsvarende amerikanske statsobligasjoner. Det norske lånet skal etter planen tilbakebetales over 40 år, med første tilbakebetaling av årlige avdrag etter ti år.

Under utvikling

VG har spurt miljødepartementet om det er forsvarlig å be Stortinget om fullmakt til å inngå en låneavtale med TFFF på et så lite faktabasert grunnlag.

– Regjeringen har både i budsjettdokumentene og i svar på Høyres spørsmål i Stortinget vært åpne på at finansieringsmodellen fortsatt er under utvikling. Regjeringen har hele tiden hatt som forutsetning at Stortinget godkjenner bevilgningen. Gjennom revidert nasjonalbudsjett har regjeringen informert Stortinget om status for arbeidet og bedt om fullmakt til å inngå en låneavtale når de annonserte forbeholdene er innfridd. Dersom avtale blir inngått før Stortingets bevilgning, vil avtalen inneholde forbehold om Stortingets bevilgning, svarer KLD.

Dette vet vi om fondet så langt

Fondet skal – ved å utstede egne obligasjoner – låne inntil fire ganger så mye penger som det får inn fra sponsorland slik at fondet kan komme opp i totalt 125 milliarder dollar.
Pengene skal investeres i stats- og selskaps obligasjoner med ulik kredittvurdering i fremvoksende og utviklede markeder. Også alternative porteføljer vurderes.
Lykkes prosjektet, får Norge og de andre sponsorlandene utbetalt renter på lånene sine. Private investorer vil få betalt renter og avdrag før sponsorlandene, som også må dekke eventuelle tap først. Resten av gevinsten går til bevaring av regnskog.
Regjeringen har ingen forpliktelser utover Norges lånebidrag, opplyser KLD.
Regjeringen ber om fullmakt til å inngå låneavtalen når regjeringens betingelser er nådd. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget for vedtak om bevilgning. I den forbindelse vil regjeringen også be om en tilsagnsfullmakt for hele låneperioden. I den kan Stortinget binde opp bevilgninger i fremtidige budsjetter, opplyser KLD.
Veldig mye er fortsatt ikke avklart.

– Finanssjargong

Angelsen tror fondet har fått mye oppmerksomhet og løfte om penger fra blant annet Norge fordi initiativet kom fra regnskoglandet Brasil og fordi det er spennende og nytt.

– Det er pakket inn i masse finanssjargong som er vanskelig å skjønne, selv for en professor i økonomi som meg. Her lager vi et system som ingen økonomer jeg kjenner tror vil fungere, sier Angelsen.

– Hvis dette er så smart, hvorfor har det ikke blitt gjort før? Hvis noe er for godt til å være sant, er det ofte ikke sant, sier Angelsen.

For ordens skyld: Arild Angelsen har deltatt i forskningsprosjekter støttet av Norad/NICFI, og er rådgiver for utformingen av den kommende evalueringen av regnskogssatsingen (NICFI).

Read Entire Article