Frp-politiker (23) fikk voldsalarm etter Gaza-utspill: – Redd for å gå ut

– Det er noe av det verste jeg har opplevd som politiker.

Det sier Kristin Lode, som sitter i bystyret i Stavanger og er første vararepresentant til Stortinget for Fremskrittspartiet.

Den unge politikeren fra Jæren forteller om en massiv mediestorm etter at hun i fjor sommer delte et kontroversielt innlegg på Instagram.

Innlegget var fra IDF, der det stod at det ikke var noe sult i Gaza. Etter mye kritikk, slettet hun innlegget og tok selvkritikk.

Nå åpner hun opp og forteller at delingen av innlegget førte til ekstreme reaksjoner. Hun gikk selv til politiet og forklarte situasjonen, som førte til at hun fikk en voldsalarm.

– Jeg måtte gå med den i mange måneder i ettertid, og jeg var redd for å gå ut av min egen leilighet, sier hun.

Nå tar hun et oppgjør med det hun kaller den usunne delen av samfunnsdebatten.

Lode anslår at hun fikk hundrevis av slike kommentarer og meldinger på sine sosiale medier i fjor.

Skjermbilde / Privat

Partiene bekrefter: Erfaring med voldsalarm

Lode tror mange vegrer seg å stå opp for egne meninger i frykt for reaksjoner.

– Vi har mange eksempler på ungdomspolitikere som har blitt utstøtt og hetset fordi de har ment noe utenom det vanlige. Det er eksempler både fra høyre- og venstresiden.

Det er vanlig at politikere opplever ubehagelige kommentarer, men en runde til partiene viser at voldsalarm også er et kjent sikkerhetstiltak.

Ap, SV, Rødt, MDG, Venstre og KrF opplyser at de har politikere som har eller har hatt voldsalarm. Også Høyre-ledelsen bekrefter slike sikkerhetstiltak.

– Jeg kjenner til at Høyre-politikere har eller har hatt voldsalarm som følge trusler knyttet til politiker-jobben, sier generalsekretær Erlend Skaug.

Senterpartiet sier ingen av deres politikere har eller har hatt voldsalarm i denne stortingsperioden.

• I 2019 fortalte byråd Anna Elisa Trytti (Ap) i Bergen at hun gikk med voldsalarm på grunn av bompengedebatten.

Politiet: Skal gi økt sikkerhet

Per mars 2026 var det 2033 personer i Norge med voldsalarm, viser tall fra politiet.

Politioverbetjent Sissel Meling i Sør-Vest politidistrikt sier voldsalarmen kan tilbys til personer som er eller har vært utsatt for vold, trusler eller annen uønsket oppmerksomhet.

– Tiltaket kan iverksettes etter en konkret politifaglig vurdering, når situasjonen tilsier at tildeling av voldsalarm vil gi økt sikkerhet. Det må vurderes at det er et reelt beskyttelsesbehov, sier hun.

32 prosent av politikerne har opplevd hets og trusler. Det er en liten nedgang siden 2023, der andelen var 36 prosent. Det viser en fersk undersøkelse fra KS (ekstern lenke).

Undersøkelsen viser også at det har vært en markant nedgang i trusler fra andre i sosiale medier, kommentarfelt og i nettforum.

– Utviklingen er klart positiv, men vi er langt fra i mål her, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

AUF-leder: Tragisk

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø sier det er tragisk at politikere går rundt med voldsalarm.

– Jeg er redd for at det gjør terskelen høy for å engasjere seg. Jeg frykter at folk ikke får lyst til å delta i politikken når de ser hvor mye hat og trusler folk får, sier han.

Skjervø opplever selv å få regelmessige kommentarer.

– Det tok kort tid fra jeg ble AUF-leder til jeg fikk hets og hatkommentarer. Særlig gjelder det innvandring, Midtøsten og rasisme.

Han har anmeldt en rekke trusler mot seg selv som han sier er ganske grove.

– De handler blant annet om å skyte meg og utsette meg for grov vold. Det oppleves ekte, sier AUF-lederen.

KrFU-leder Ingrid Olina Hovland forteller at hun selv opplevde en bølge av ubehagelige meldinger og kommentarer sist høst etter et abort-utspill. Enkelte av henvendelsene opplevdes som direkte truende.

Politikeren sier hun hadde en god dialog med PST og følte seg ivaretatt gjennom deres oppfølging.

– Det var aldri nødvendig med voldsalarm for min del, sier hun.

Håper hun kan inspirere

Stortingsrepresentant Grunde Almeland (Venstre) mener trusler og frykt fører til at få mennesker orker å bli politikere.

Han viser til at kvinner, unge og minoriteter er særlig utsatt for trusler.

– Det er også vanskeligere å rekruttere disse gruppene inn i politikken, og det har åpenbart en sammenheng når vi vet at belastningen er større for dem, sier han.

Selv om Kristin Lode har opplevd mye hets, håper hun ikke det skremmer andre fra å ytre seg.

– Jeg velger å være ærlig om hva jeg har opplevd for å vise at jeg står i det og hever meg over det. Jeg håper det kan bidra til at andre også gjør det samme.