Frp vil avvikle omstridt «lakseskatt»

Et splitt Frp vedtok søndag å gå inn for å avvikle den omstridte «lakseskatten».

Det ble klart da etter søndagens votering på Gardermoen, hvor partiet denne helgen har vært samlet til landsmøte.

– Vi vet at det er mange prosjekter som har blitt satt på hold, som kunne gitt investeringer i mange milliarderklassen og gitt store inntekter. Vi er nødt til å balansere dette her, så vi sørger for at de kan skatte litt mer, men på en måte som sikrer vekst og utvikling, sier partileder Sylvi Listhaug.

På forhånd hadde et flertall i partiets landsstyret gått inn for avvikling av skatten, mens et mindretall kun ville redusere den. Flertallet og mindretallet var samstemte om at de ønsket en avvikling av normprisrådet.

Da Frp i høst la frem sitt alternative statsbudsjett, bevilget ikke partiet en krone til avvikling, og satte satsen på grunnrenteskatten på lakseoppdrett til 25 prosent. Dette er samme nivå som regjeringen har satt satsen til.

– Grunnen til at vi ikke hadde prissatt det i alternativt statsbudsjett, var at provenyen var veldig usikker, sa fiskeripolitisk talsperson i partiet, Bengt Rune Strifeldt, til NRK fredag.

Distriktene fornøyd

– Jeg er glad for at et overveldende flertall i Fremskrittspartiet er for å avvikle grunnrenteskatten. Dette er svært viktig for næringen, lokalsamfunn og hele Trøndelag. Skatten har ført til at store investeringer har blitt lagt på is.

Det sier varaordfører i Malvik kommune, Rikard Spets, fra Trøndelag Frp.

Stortingsrepresentant for Nordland og fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen, Dagfinn Olsen, er ikke i tvil om at det beste for Kyst-Norge er en fullstendig avvikling av skatten.

– Det har blitt sådd tvil om hvorvidt Fremskrittspartiet fortsatt sto ved laget – dette aldri skal bli innført. Det har vi iallfall sagt nå. Den må bort, sier han.

Flere ønsker endring

Frp er ikke alene om å ønske endringer.

8. april gikk det mot flertall for endringer av skatten. Da verken Høyre eller Senterpartiet ønsket å støtte den andres forslag, ble skatten stående slik den er i dag, med en sats på 25 prosent.

Selv ønsker deres borgerlige samarbeidsparti Høyre å redusere grunnrenteskatten til 15 prosent.

Skulle det ende med borgerlig valgseier etter høstens valg, og Frp havner i regjeringen med Høyre, kan satsen for «lakseskatten» fort bli et tema.

På spørsmål før landsmøtet om det kunne være aktuelt for Frp å gå med på Høyres forslag om reduksjon, svarte Strifeldt:

– Det er et tema som kommer til å bli lagt på bordet. Det er vanskelig å si, men det er et signal til næringen at den skal reduseres.

Høyre vil i likhet med Frp avvikle normprisrådet.

Vil ikke endre

Ellen Reitan (Ap), statssekretær i Finansdepartementet, gjorde det før Frps landsmøte klart at det ikke er aktuelt for dagens regjering å avvikle grunnrenteskatten eller normprisrådet.

Reitan viste til at det i Norge er «lang tradisjon for at verdier som er skapt ved bruk av våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode».

– Fordi det er høyere skattesats på grunnrenteinntekt enn på alminnelig inntekt, har havbruksselskapene insentiver til å redusere grunnrenteinntekten for å betale mindre skatt. Inntekten kan reduseres ved å øke kostnadene eller ved å prise fisken kunstig lavt, skrev hun i en e-post.

Prisrådet er oppnevnt av Finansdepartementet, og er et uavhengig råd som skal sette bindende priser som brukes i beregningen av grunnrenteskatten.

Statssekretæren mente videre at normpriser bidrar til å forenkle selskapenes skattemelding.

– Alternativet er at selskapene selv må beregne markedsverdien av fisken på merdkanten, som Skatteetaten så må kontrollere og eventuelt endre.

Alle norske selskap må i skattemeldingen verdifastsette sine eiendeler, herunder blant annet fisk i merdene for oppdrettsnæringen. Skatteavregningsprisen skal svare til markedsverdien av fisken på merdkanten, uavhengig av hvor i verdikjeden omsetningen skjer. Olje- og gassnæringen har hatt tilsvarende ordning i en årrekke.