Frp vil endre valgordningen: Kan flytte flere seter fra Nord-Norge til Oslo

– Jeg kommer til å kjempe for at nordlendingene skal få ta i bruk Nordland på en best mulig måte.

Det sa Dagfinn Olsen til Avisa Nordland da han på nytt ble foreslått som førstekandidat på stortingslisten til Nordland Frp for høstens valg.

Da han ble valgt inn på Stortinget i 2021, så han til Bladet Vesterålen:

– Det vil handle om å stille opp for Nordland.

Men til NRK sier Olsen nå at det ikke først og fremst er nordlendingene han skal kjempe for på Stortinget.

Han skal jobbe for alle og hele landet.

– Når man er på dette huset her (Stortinget red.anm.), så skal man representere hele landet, og ikke bare den landsdelen du er fra. Jeg representerer, gjennom arbeids- og sosialkomiteen, Frp på landsbasis.

Vil at alle stemmer skal telle likt

Bakgrunnen for utspillet er en formulering i Frps partiprogram:

«Fremskrittspartiet mener at alle borgere av landet må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av Stortinget. Fremskrittspartiet vil at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt».

Det betyr at partiet vil kvitte seg med det såkalte arealfaktoren.

Og skal alle stemmer telle helt likt, må også loven om at alle valgdistrikter får minst fire mandater fjernes.

Men hvorfor det?

I dag får valgdistriktene ekstra stortingsmandater basert på størrelse.

I tillegg til folketallet, tildeles mandater også etter areal.

Dette sikrer at store, men tynt befolkede områder som Finnmark får bedre representasjon i Stortinget.

Distriktsstemmer teller mer

La oss ta Oslo og Finnmark som eksempler:

Med sine om lag 725.000 innbyggere har Oslo 20 mandater.

Finnmark på sin side har om lag 75.000 innbyggere og 4 mandater.

Oslo har altså nesten ti ganger så mange innbyggere, men bare snaue fem ganger så mange stortingsmandater.

Bak hver stortingsrepresentant fra Finnmark står det under 20.000 innbyggere. Bak hver representant fra Oslo står det over 37.000.

Med andre ord har finnmarkingene mer de skulle ha sagt når det gjelder stortingets sammensetning.

Kan flytte flere seter fra Nord-Norge

Det er ikke rettferdig, mener altså Frp.

– Vi har en mening om at én stemme er én stemme uansett hvor du kommer, sier Dagfinn Olsen.

– Jeg tror velgerne har respekt for at når vi sitter i landets nasjonalforsamling så skal vi representere hele landet, fortsetter han.

Men fjerner man arealfaktoren har en åpenbar konsekvens. Dagfinn Olsens egen landsdel kommer til å tape makt.

Offentlig utredning ville skrote dagens ordning

For fem år siden kom en NOU om ny valglov, som blant annet utredet arealfaktor og over/underrepresentasjon.

Her sammenlignet utvalget dagens ordning med arealfaktor med en fordeling kun basert på innbyggertall.

Den viste at Nordland, Troms og Finnmark til sammen ville mistet fem mandater, mens Oslo og Akershus ville fått til sammen fire ekstra.

Se hele listen for hvert valgdistrikt i tabellen under. Merk at det i 2024 ble gjort en ny beregning av mandater før høstens valg, hvor Finnmark mistet ett mandat og Akershus fikk ett ekstra mandag.

I NOU-en konkluderte flertallet med at arealfaktoren burde skrotes, fordi den gi for stor under/overrepresentasjon. Derfor foreslo de en slags mellomløsning.

Flertallet mente likevel at det er «legitimt å ta distriktspolitiske hensyn i mandatfordelingen og å kompensere for tynt befolkede områder og områder som ligger langt unna makten.»

De mener særlig at Finnmark er relevant, og viser til at dette har vært gjort i lang tid i Norge.

– Aldri hørt om noe så dumt

Frp forslag og Dagfinn Olsens utspill får stortingskandidat for SV i Nordland, Cristian Torset til å tenne på alle pluggene.

– Det er det mest ekstreme standpunktet som noen nordnorsk stortingsrepresentant noen gang har hatt, sier Torset.

Han fortsetter:

– Jeg har aldri hørt noe så dumt som at han ønsker at fylket han kommer fra skal få mindre innflytelse. Det er helt historisk. Jeg skal ikke kalle det et svik, men det er helt i grenseland.

Han forsvarer at en stemme i Oslo skal være mindre verdt enn en stemme i Finnmark – slik valgordningen er i dag.

– Det handler om at kostnadene med stort areal er mye høyere. Det er effektivt med et lite areal, og da må man kompensere det på en måte.

– Oslo har også sine problemer som innbyggerne må leve med. Hva vil du si til innbyggerne der, som har en stemme som er mindre verdt?

– Da vil jeg si at Oslo kommune er mindre enn Karasjok kommune, og Oslo har 19 stortingsrepresentanter, mens Finnmark har 4. Så de som bor i Oslo har mye større påvirkning på Stortinget enn de som bor i Finnmark, så ingen grunn til bekymring.

Han minner om at Olsen er valgt inn av innbyggere i Nordland – for å representere nettopp dem.

– Det er ingen fra Oslo som har stemt på Dagfinn Olsen, men det er de han jobber for nå.

Valgforsker om ordningen: – Litt tilfeldig

Valgforsker Johannes Berg ved Institutt for samfunnsforskning sier FrPs forslag er forståelig, i og med at ordningen er litt kontroversiell.

– Mange vil mene at det skaper en skjevhet som går til fordel Nord-Norge og til ulempe for Oslo.

– Det er litt tilfeldig at arealfaktoren ble akkurat slik den er i dag. Det er ikke noen klar logikk, annet enn at man skal gi områder med store arealer og liten befolkning mer innflytelse.

Men han understreker at skjevheten kun dikterer hvor representantene kommer fra, og ikke partienes oppslutning på Stortinget.

– Det er en grunn til at man har denne ordningen, og den har støtte fra et flertall på Stortinget. Det ligger distriktspolitiske hensyn bak det.

Norges ordning er ikke unik

Og internasjonalt er ikke Norges ordning unik.

– Det finner man også i andre land. Det mest ekstreme eksempelet er kanskje senatet i USA, hvor alle stater har to senatorer uavhengig av størrelse.

Det innebærer at Californias 39 millioner innbyggere har like mange senatorer som Wyomings 580.000 innbyggere.

– Det samme i presidentvalget, hvor små delstater har en fordel, sier Bergh.

Han har imidlertid liten tro på at Frp får gjennomslag for endringene i nettopp Stortinget.

– Nei, det har jeg ikke tro på. Det er nok motstand i mange partier som tjener på ordningen mot å endre den. Og den var har vært oppe til diskusjon i etter kant av NOU-en, så da ville det vært endret allerede, avslutter valgforskeren.