Frykten på Harvard: – Jeg er redd

5 days ago 19

Kortversjonen

Norske Kristin Otervik (23) studerer ved Harvard, men nå truer Donald Trumps politikk fremtiden hennes.
Trump vil nekte internasjonale studenter adgang og kutte statlig støtte til Harvard.
Frykten er stor blant studentene, spesielt de internasjonale.
Svenske Leo Gerdén har blitt en sentral stemme mot Trump-administrasjonens tiltak.

– Det har vært de beste årene i mitt liv, sier Kristin Otervik til VG.

23-åringen fra Lørenskog studerer fysikk og elektroingeniør ved Harvard University utenfor Boston. Etter tre år skal hun uteksamineres denne uken, med svart kappe og hatt – som i filmene fra USA.

Solen skinner og det er rene feststemningen på campus, med korps, kor og familier som har fløyet inn fra hele verden for overvære «graduation»-seremonien på kanskje verdens mest kjente utdanningssted.

Men i bakgrunnen ligger frykten tungt over mange.

Donald Trump har lenge vært i en åpen konflikt med universitetet. Det hele betoner seg som en slags kulturkrig.

Han hevder blant annet at Harvard fremmer jødehat og kommunisme, noe universitetsledelsen benekter. Trump krever at Harvard slutter med mangfold og ansetter konservative lærere.

Universitetet har svart med å gå til søksmål mot Trump for angrep på ytringsfriheten og brudd på grunnloven.

Tirsdag eskalerte det:

Trump sier han vil kutte all statlig økonomisk støtte til Harvard
Det kommer bare dager etter Trump gjorde det kjent at han vil nekte Harvard å ta imot internasjonale studenter

Nesten en tredjedel av studentene på Harvard er fra utlandet. 18 av dem er nordmenn, ifølge studentorganisasjonen ANSA.

– Det er synd for Harvard hvis de mister alle de internasjonale studentene, synes Kristin Otervik, som håper det ikke ender med det.

En dommer har midlertidig stanset beslutningen om ikke å akseptere utenlandske studenter, men saken er på ingen måte over.

Hun viser oss rundt i den ærverdige studentboligen. Her har hun døgnet på biblioteket i eksamensperioden, spist middag under lysekronene i spisesalen og løpt på tredemøllen i treningsrommet. På Harvard har hun vunnet mesterskap som langdistanseløper på friidrettslaget og spilt fotballkamper.

Og ikke minst: Her har hun delt minner med venner fra hele verden.

Harvard

Harvard er USAs eldste og rikeste utdanningssted, grunnlagt i 1636 i Cambridge, Massachusetts.
Universitetet har over 24.000 studenter og 20.000 ansatte.
Harvard har et pengefond med en verdi på cirka 500 milliarder kroner, og får støtte fra den føderale staten til forskningsprosjekter.

I kollektivet har hun bodd med studenter fra Zimbabwe, England, Australia, Egypt, Hongkong, Canada, Russland, Skottland, Danmark og USA.

– Jeg har lært ekstremt mye om verden bare ved å bo her. Det er det beste med Harvard; alle de interessante menneskene her.

Professorene og forelesningene er i toppklasse, sier Otervik.

– Alle her har høye ambisjoner, og jeg føler jeg blir en bedre versjon av meg selv ved å studere og bo her.

Graduation-uken skal egentlig være fylt av taler, vitnemål, fest og moro fra morgen til kveld.

Nå legger Trump-administrasjonen en demper på feiringen.

7000 studenter fra 140 land er nå redde for hva som kan komme. I tillegg er det alle de som egentlig skal begynne på Harvard til høsten.

Svært få av dem våger å stå frem – i frykt for konsekvenser. Nesten ingen av dem VG møter tør å snakke offentlig.

– De siste månedene har vært preget av usikkerhet og urolighet. Samtidig har jeg aldri følt et så sterkt samhold blant studentene, sier Otervik.

Graduation-uken skal egentlig være fylt av taler, vitnemål, fest og moro fra morgen til kveld.

Nå legger Trump-administrasjonen en demper på feiringen.

7000 studenter fra 140 land er nå redde for hva som kan komme. I tillegg er det alle de som egentlig skal begynne på Harvard til høsten.

Svært få av dem våger å stå frem – i frykt for konsekvenser. Nesten ingen av dem VG møter tør å snakke.

– De siste månedene har vært preget av usikkerhet og urolighet. Samtidig har jeg aldri følt et så sterkt samhold blant studentene, sier Otervik.

Selv føler hun seg heldig, som nå fullfører både en bachelor og en master på Harvard. (Og en såkalt minor i matematikk).

– Det er verre for dem som har igjen flere år av studiene og ikke vet om de får komme tilbake etter sommerferien, sier Otervik.

Les også: Norske Nicholas frykter for studieplassen sin

Men hun er like fullt bekymret.

Hun har fått jobb som konsulent hos et selskap i Boston, og er redd for å miste arbeidstillatelsen sin – som er knyttet opp til studentvisumet.

– Jeg er redd for å miste jobben min. Det er en stressende følelse.

– Jeg har jobbet veldig hardt for å kunne studere her og få denne jobben, sier 23-åringen.

En som ikke bare står frem, men som har blitt en slags lederskikkelse for motstandsbevegelsen mot Trump, er svenske Leo Gerdén (22).

Tirsdag kveld klyver han opp på et bord foran de oppmøtte utenfor Harvards porter, og snakker scenevant inn i mikrofonen:

– Jeg kom til USA for ytringsfrihet, akademisk frihet og løftet om Amerika. Nå er alt dette truet. Dette landet er på en veldig farlig kurs, sier den svenske avgangsstudenten under en demonstrasjon i solidaritet med de internasjonale studentene.

Foto: Thomas Nilsson / VG

De siste ukene har han blitt intervjuet på CNN, CBS og av journalister fra hele verden.

Han holder ikke igjen på kritikken mot Trump:

– Trump vil installere seg selv som rektor på dette universitetet. Han vil diktere hvilke fag vi kan ta, hvilke elever som får komme hit og hvilke professorer vi skal sparke, sier Gerdén til VG.

Trump-administrasjonen har allerede bedt om en liste over internasjonale studenter, hvilke fag de tar og om de har deltatt i protester.

Svensken mener det vi ser i USA nå er «som tatt rett fra en autoritær spillstrategi» der siste steg er diktatur.

Harvard er bare starten, mener han. Og den veier tungt.

– Trump vil ha full kontroll over alle institusjoner i dette landet. Om vi begynner å gi etter, vil han komme tilbake etter mer. Vi må stå sterke mot Trump.

22-åringen synes det er vanskelig å svare på hva norske studenter nå bør gjøre. Fordi hans egne fire år har vært så fantastiske og lærerike. Samtidig som uroen er helt reell.

– Jeg forstår at noen ikke vil komme til et land der de ikke vet om de kan ta eksamen etter fire år. Eller der de ikke kan dele det de vil på sosiale medier fordi de kanskje ikke kan komme tilbake til landet etterpå, sier han.