3 days ago
12
Flere i USA spør seg om man kan utelukke at president Donald Trump og hans administrasjon vil bruke dødelig makt mot amerikanske statsborgere i amerikanske gater uten en rettslig prosess.
– Nei, det kan vi ikke, sier Asha Rangappa til TV 2.
Spørsmålet har kommet opp etter at USA begynte å ta livet av mennesker som Trump-administrasjonen hevder er narkotikasmuglere.
Minst 32 døde
En av dem som reagerer sterkt på dette er Asha Rangappa.
Rangappa er tidligere FBI-agent og mye brukt som ekspert på amerikansk TV. Hun er utdannet advokat og jobber nå som foreleser på Yale-universitetet.
Og hun er skremt av Trump-administrasjonen.
Rangappa konkluderer med at Trump utnytter «Barack Obamas dårlige idé» og mistenker at dette bare er ett skritt på veien for USAs president.
Hun skal få forklare hva hun mener med dette.
– Drap
Under president Trump har USA så langt angrepet minst sju båter i farvannet utenfor Venezuela og tatt livet av minst 32 mennesker, skriver The New York Times.
Det til tross for at Trumps krig mot narkotika hovedsakelig dreier seg om fentanyl som smugles over Stillehavet, ikke Atlanterhavet. Eller kokain som kommer inn over grensen fra Mexico.
Det dreier seg om amerikanske krigsskip som fyrer av missiler mot små båter som mistenkes for å være på vei mot USA med narkotika.
Ingen er pågrepet, avhørt eller fått en rettferdig rettssak.
– I dagligtale kaller man dette drap, sier Rangappa.
Også utenfor Colombia har amerikanske krigsskip aksjonert.
President Gustavo Petro i Colombia anklager USA for å ha drept en fisker i et av disse angrepene. President Trump svarte søndag med å kutte bistand og innføre nye tollsatser mot landet
– Juridisk tynt
New York Times påpeker at den rettslige begrunnelsen for disse fatale aksjonene, er omstridt. Administrasjonen har heller ikke lagt frem bevis for at de drepte er narkotikasmuglere.
Flere jusseksperter New York Times har snakket med kaller slike drap ulovlige, fordi militære styrker ikke lovlig kan angripe sivile som ikke utgjør en trussel i øyeblikket og ikke direkte deltar i fiendtligheter.
Det hvite hus har informert Kongressen om at Trump har «bestemt» at USA er i en «ikke-internasjonal væpnet konflikt» med narkotikakarteller som vurderes som terrorister.
Dette gjør båtmannskapene, som antas å være narkosmuglere, til «ulovlige stridende» og dermed «gyldige mål».
Rangappa er en av dem som mener at dette er juridisk tynt.
– Disse ordene betyr ikke det administrasjonen tror de betyr, og å kaste dem sammen til en ordsalat er ikke en juridisk begrunnelse, sier den tidligere FBI-agenten.
Bakgrunnen
Etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 vedtok den amerikanske kongressen å gi landets president autorisasjon «til å bruke all nødvendig og passende makt» mot mennesker, organisasjoner eller nasjoner som deltok i dette terrorangrepet.
USAs ledelse trengte juridisk ryggdekning for å angripe enkeltpersoner, for å kunne slå tilbake mot al-Qaeda.
Rangappa poengterer at al-Qaeda var en ikke-statlig gruppe, som var bevæpnet og hadde en tilstrekkelig grad av militær organisering til å gå til nye fiendtligheter mot USA.
– I 2010 satte Obama-administrasjonen disse faktorene sammen til en juridisk teori den kalte «forebyggende selvforsvar», forklarer Rangappa.
Tanken var at al-Qaeda var i en tilstand av «konstant planlegging av angrep mot USA», slik at dette var en «pågående» trussel.
Dette rettferdiggjorde angrep mot høytstående medlemmer av al-Qaeda som ikke befant seg i områder som kan kalles slagmark, hvor de allerede ville ha vært lovlige militære mål.
Ett problem gjensto: Hva om medlemmet av al-Qaeda var en amerikansk statsborger?
Det var for eksempel Anwar al-Awlaki, som ble født i New Mexico i 1971 og ble drept i et amerikansk droneangrep i 2011.
– Obamas dårlige idé
Denne muligheten åpnet administrasjonen til president Barack Obama for, påpeker Asha Rangappa.
– I et stygt tilfelle av «dårlig idé» forfattet Obamas justisdepartement en hvitbok som analyserte «interessebalansen» mellom en amerikaners rettigheter og USAs nasjonale sikkerhetsbehov, sier Rangappa til TV 2.
Obama-administrasjonen konkluderte med at det vil være lovlig å utføre et «attentat» mot en amerikansk statsborger hvis kriteriene er oppfylt.
Men Rangappa er tydelig:
– Smugling av narkotika inn i landet utgjør ikke et «væpnet angrep» eller den typen overhengende trussel som rettferdiggjør bruk av militærmakt i selvforsvar.
– Kystvakten har for øvrig med hell stanset narkotikafartøy på åpent hav i flere tiår, uten å ty til militær makt, påpeker hun.
Endrer definisjoner
Hun er svært bekymret over at Trump-administrasjonen endrer definisjoner når de snakker om terrorisme.
– De har til og med gått så langt som å kalle «Antifa», en ideologi uten organisasjonsstruktur eller medlemskap, for en terrororganisasjon, sier hun.
– Hvis Trump-administrasjonen prøver å likestille vanlig kriminalitet og til og med ideologisk motstand med terrorisme, og hevder at merkelappen «terrorist» rettferdiggjør bruk av dødelig makt, er det bare et lite steg unna å beordre militæret til å handle mot amerikanske borgere, sier hun.
En ankedomstol i Oregon har denne uken åpnet for at Trump-administrasjonen kan sende soldater fra Nasjonalgarden ut i gatene i storbyen Portland.
Etter Antifa-utspillet stilte senator fra Demokratene, Adam Schiff, et urovekkende spørsmål:
– Tror de at de har myndighet til å bruke dødelig makt mot grupper de setter på en liste, også innenlandske grupper, uten rettssak, uten rettferdig behandling, uten noe som helst?
– Realiteten er at vi ikke kan utelukke det, svarte han på sitt eget spørsmål.
– Følg med
Ifølge The Atlantic er USA allerede i en sivilmilitær krise. Mange frykter at militæret snart kan stå overfor en beslutning der ordrene de nå blir bedt om å følge i Karibia, senere kan bli rettet mot nettopp de menneskene de har sverget å forsvare og beskytte.
Et ledd i denne utviklingen er å kalle byer som Portland og Chicago for «krigssoner» og under en storsamling av amerikanske militærtopper nylig, ba Trump sine generaler om å være klar for å måtte kjempe mot «interne fiender».
I helgen deltok mellom fem og åtte millioner amerikanere i «No Kings»-demonstrasjoner over hele nasjonen.
Trump-lojalist og speaker Mike Johnson kalte protestene for et «hat Amerika»-stevne, ledet av «pro-Hamas» og «antifa»-krefter. En annen representant omtaler det som en «terrorist»-begivenhet.
Rangappas advarsel er klar: Følg nøye med på hva som skjer på åpent hav, for planen kan være å bringe de samme metodene til en bygate nær deg.
English (US) ·