Frykter e-tjenesten kan styre Epstein-granskingen

2 days ago 5

Stortingspolitikere advarer mot at Etterretningstjenesten kan bestemme hvilken informasjon granskingskommisjonen får tilgang til.

Ola Haram

Oppdatert onsdag 15. april kl. 15:04

Stortingspolitikere er bekymret for at Etterretningstjenesten kan begrense Epstein-granskingens tilgang til informasjon.
Komiteen krever klargjøring av forslaget til særlov for å sikre fullt innsyn.

Granskingene som er satt i gang i kjølvannet av Jeffrey Epstein-avsløringene, har skapt gnisninger mellom de hemmelige tjenestene og Stortinget.

Striden står om i hvilken grad to Epstein-granskinger skal kunne få tilgang på hemmeligstemplet informasjon.

Dette er de to Epstein-undersøkelsene i Norge

Kontrollkomiteens høringer

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har igangsatt høringer. Det betyr at de kan sende spørsmål til regjeringen og departementene, samt få politikere og embetsfolk til å komme og forklare seg foran komiteen.

Høringer ender med at komiteen skriver en innstilling, hvor de blant annet kan velge å rette kritikk mot regjeringen eller be om at saken følges opp på et bestemt vis.

Gransking fra uavhengig kommisjon

I tillegg undersøkelsene fra Stortingets komité er det vedtatt at det skal nedsettes en uavhengig kommisjon.

Hvem som skal sitte i kommisjonen er ennå ikke klart.

Kommisjonen vil få en egen særlov som lar dem innkalle vitner og gjør at de kan kreve å få fremlagt dokumentasjon, ikke ulike hva politiet kan gjøre i en etterforskning.

Dette er bakgrunnen for granskingene

Ledende personer i den norske utenrikstjenesten hadde kontakt med seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Norge støttet i mange år en tenketank i New York hvor Epstein fikk en rolle i kulissene gjennom sitt mangeårige vennskap med tenketankens leder, Terje Rød-Larsen.

Men debatten som har fulgt er også blitt bredere, og tatt for seg spørsmål om hvorvidt norsk bistand var innrettet for å få mest mulig effekt, eller vært påvirket av politiske bindinger og et mål om å skaffe Norge tilgang på viktige beslutningstagere i verden.

En særlov skal blant annet gi den uavhengige granskingskommisjonen tilgang til sikkerhetsgradert informasjon i Epstein-saken.

Nå krever Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité en klargjøring av forslaget til særlov som Stortingets presidentskap har sendt ut på høring.

Bakgrunnen er en bekymring for at dagens lovtekst kan gi Etterretningstjenesten argumenter for å holde tilbake opplysninger.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener faren for at kommisjonen ikke får fullt innsyn kan bli en reell problemstilling i Epstein-granskingen.

– VG har jo allerede sannsynliggjort at det finnes bindinger mellom e-tjenesten og komplekset rundt Terje Rød-Larsen og Jeffrey Epstein, så her må Stortinget påse at lovteksten ikke levner noen som helst tvil om at kommisjonen skal ha tilgang på all informasjon den selv mener den trenger for å skjøtte sitt mandat, sier hun.

Saken Martinussen sikter til er VGs avsløringer om at Camilla Reksten-Monsen var et bindeledd mellom tenketanken IPI og Jeffrey Epstein i nesten ti år.

VGs undersøkelser peker mot at hun i dag jobber for den norske etterretningstjenesten, men hverken E-tjenesten eller Reksten-Monsen vil bekrefte eller avkrefte dette.

Da kontrollkomiteen stilte spørsmål om dette, ble de avspist av Forsvarsdepartementet med at dette var noe de ikke hadde noe med – og at kontrollen med Etterretningstjenesten skulle foregå bak lukkede dører hos EOS-utvalget.

Bør kommisjonen få innsyn i all hemmelig informasjon knyttet til Epstein-saken?

aJabNeicUsikker

Advarer mot smutthull

Striden nå står særlig om paragraf 10 i det nye lovforslaget.

Der heter det at kommisjonen skal ta hensyn til rikets sikkerhet og ikke søke innsyn i sikkerhetsgradert informasjon i større utstrekning enn nødvendig.

Likevel advarer komiteen om at formuleringen «kan gi et visst argumentasjonsrom for forvaltningen til ikke å utlevere opplysninger».

Derfor ber komiteen om at det presiseres, enten i innstillingen til Stortinget eller i lovteksten, at bestemmelsen ikke gir forvaltningen rettslig grunnlag for å holde tilbake sikkerhetsgradert informasjon.

– Vi må få avklart at granskingens innsynsrett er ubegrenset. Da må vi være trygge på at kommisjonen får innsyn i alle relevante forhold, også hos PST og Etterretningstjenesten, sier leder for Kontrollkomiteen Per Willy-Amundsen (Frp) til VG.

– Mange vil trolig mene at dette er unødvendig, men vi vil forsikre oss om at alt er avklart og at det ikke blir en konflikt mellom de hemmelige tjenestene og kommisjonen om hva den faktisk har rett til innsyn i, sier Amundsen.

– Kan bli presset til å la spor ligge

Martinussen i Rødt mener dagens forslag til lovtekst kan svekke kommisjonens arbeid.

– Jeg frykter at lovteksten sånn den nå står kan åpne for at granskingskommisjonen blir presset til å la viktige spor ligge, sier hun.

Hun peker særlig på risikoen for at kommisjonen kan bli tvunget til å avstå fra innsyn dersom dette kan skade etterretningssamarbeidet med andre land.

– Dermed risikerer vi å ende opp i en situasjon hvor det i praksis er e-tjenesten som sitter og bestemmer hvilken informasjon kommisjonen får tilgang til og ikke, sier Martinussen.

Tips oss!

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.

Hun mener en tydelig lovtekst er avgjørende for å gjenoppbygge folks tillit til det norske demokratiet.

– Skal man ha sjans i havet til å gjenoppbygge denne, er det nå helt nødvendig at Stortinget kjenner sin besøkelsestid og sørger for at særloven ikke etterlater noen som helst tvil om at kommisjonen får gjøre jobben sin fritt, sier Martinussen.

Read Entire Article