16 hours ago
2
– Jeg kan ikke risikere å snakke høyt om at jeg er homofil, og så dra tilbake til Syria. Da er det lov å drepe meg, sier «Alan» til TV 2.
Han flyktet fra Syria under Assad-regimet og kom til Norge i 2023. To år har gått og han har enda ikke fått svar på søknaden sin om asyl.
I desember i fjor ble alle asylsøknader fra personer fra Syria satt på pause. Det betyr at «Alan» må vente enda lenger.
– Jeg er veldig redd for å dra tilbake.
Alan er ikke mannens egentlige navn. TV 2 har valgt å anonymisere ham fordi han frykter for sitt eget liv dersom identiteten hans blir kjent.
Han forteller om en uutholdelig situasjon på mottaket han bor på.
– Vi flyktet fra et land der det å drepe skeive blir sett på som noe normalt og lovlig, til et land i håp om å finne trygghet og beskyttelse. Men så ender vi opp på et mottak med mennesker som fortsetter å mobbe og undertrykke oss.
– Vil fortsatt utsettes for forfølgelse
Etter Assad-regimets fall ble situasjonen i hjemlandet uavklart. Den norske regjeringen ønsket derfor å vente med behandlingen av asylsøknader fram til de har mer informasjon.
«Regimets fall gir håp om en lysere fremtid til millioner av syrere», skriver de på sine nettsider.
Men for skeive asylsøkere betyr ikke regimeendringen nødvendigvis en bedring til det positive.
En rapport fra Guardians of Equality Movement (GEM) viser blant annet at volden mot skeive har økt betydelig i landet.
– Det ble delt videoer på Facebook som viser medlemmer av den syriske sikkerhetsstyrken torturere og true homofile med knivdrap, sier Alan.
– Når man leser kommentarfeltet under de videoene, så ser man at store deler av samfunnet i Syria støtter og altså vil utslette dem, altså skeive, fra samfunnet, hevder han.
Alan håper UDI nå vil gjøre et unntak for skeive asylsøkere fra Syria. Situasjonen vil være den samme, uavhengig av regimet, mener han.
– Skeive har vært og vil fortsatt utsettes for forfølgelse.
Les også: – Som å bo i et fengsel
Vil behandle skeive asylsøkeres søknad
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) frykter for skeive asylsøkere som nå ikke får behandlet søknaden sin.
– Endringene i Syria har ikke medført at denne gruppen har mindre risiko for forfølgelse ved retur. Kanskje heller tvert om, sier seniorrådgiver Jon Ole Martinsen.
Han forteller om asylsøkere som lever i frykt på mottak.
– Det gjør inntrykk når man hører folk si at «jeg trodde jeg endelig hadde kommet til et trygt land og kunne begynne livet mitt som den jeg er. Så finner jeg ut at jeg må skjule meg på nytt, og jeg lever i frykt for at andre skal få vite hvem jeg egentlig er».
– Uansett hvor godt mottakene forsøker å tilrettelegge, så er den frykten for mange helt reell, og ikke minst også basert på de opplevelsene og traumene, og overgrep man har opplevd fra hjemlandet, legger Martinsen til.
– Umulig å leve uten konstant mobbing
For Alan er det vanskelig å være skeiv på mottaket.
– Jeg skulle ønske at jeg kunne være åpen om identiteten min og snakke fritt om legningen min, men dessverre kan jeg ikke det. Som en skeiv person fra Syria er det umulig å leve i mottak uten å bli utsatt for konstant mobbing, trakassering og til og med trusler, sier han.
Å komme ut av skapet virker fjernt. Alan frykter for sitt eget liv, og vil ikke fortelle om legningen sin før han vet om han får beskyttelse og blir bosatt i Norge.
Nå håper han UDI behandler asylsøknadene til skeive syrere.
– Jeg vil be alle som har ansvar for denne saken i UDI, og som bryr seg om dette, om å ta saken på alvor og vurdere unntak for slike saker. Denne gruppen trenger å bli inkludert i det norske samfunnet og få mulighet til å integreres på en trygg og riktig måte.
Syns instruksene er utydelige
Etter å allerede ha fryst behandlingen av syriske asylsøknader i et halvt år, kom det nye instrukser i juni. Da foreslo UDI unntak for søkere med et avklart beskyttelsesbehov, uavhengig av utviklingen etter Assad-regimets fall.
Dette er departementet enig i. De understreker derimot at å ikke behandle søknader skal være hovedregelen.
«Terskelen for å ta en sak til behandling skal være høy. Som utgangspunkt bør kun saker der UDI eller UNE besitter konkret informasjon som klart gir uttrykk for at søkeren har et beskyttelsesbehov», heter det i instruksen. Verken UDI eller UNE pålegges å identifisere eller utrede disse sakene.
– Alt blir litt sånn pekeleken. Når vi har tatt opp dette tidligere, så peker forvaltningen til politisk ledelse i departementet. Og departementet peker nå tilbake til UDI, at dette blir opp til dem, sier Martinsen i NOAS.
Martinsen er fornøyd med at departementet har åpnet for unntak, men syns instruksene er for utydelige. Han påpeker mener også det er dumt at UDI ikke pålegges en plikt til å identifisere mulige innvilgelsessaker.
NOAS frykter nå at UDI unnlater å behandle slike saker.
– Lever med konstant frykt
NOAS og Skeiv verden sendte i april et brev til justisministeren om at saker fra skeive asylsøkere burde behandles uavhengig av endringer i det politiske landskapet i Syria.
– Vi får daglig inn videoer og informasjon fra skeive personer i Syria, som blir utsatt for trakassering og vold fra myndigheter, myndighetspersoner og andre, sier generalsekretær i Skeiv Verden Hanne Lyseth.
Hun forteller, i likhet med NOAS, om en svært krevende situasjon for skeive i Syria og i mottakssystemet i Norge.
– Veldig mange lever med en konstant frykt for at deres legning skal bli kjent for de andre i mottaket. Det at legningen blir kjent for de andre, vil føre til en sosial utestengelse og ofte trusler, trakassering og veldig mye ensomhet.
– Og samtidig en sterk redsel for at noen skal gi beskjed til familie og venner i hjemlandet om at de er skeive, legger hun til.
Kan havne i et vakuum
Lyseth beskriver en situasjon der skeive asylsøkere kan havne i et vakuum.
– For å få opphold på grunnlag av at du er skeiv, så må du beviselig være skeiv. Men det at du har et ekstra behov for beskyttelse, blir kjent i mottaket, kan jo også forverre situasjonen din mens du bor der.
Da søknadene ble satt på vent på ubestemt tid, ble det vanskelig for å vite hva man skulle skal gjøre, forteller Lyseth.
– Da kom disse menneskene i et vakuum.
Høy terskel
Runar Pedersen, fagleder for beskyttelse i UDI, forteller at den nye instruksen fra departementet gir direktoratet handlingsrom til å gjøre konkrete vurderinger i individuelle saker.
– Punktet om at UDI ikke pålegges en plikt til å identifisere slike saker forstås som at vi ikke har en plikt til å intervjue og utrede alle eksisterende saker fra syriske borgere for å identifisere mulige innvilgeselssaker.
Pedersen sier det er viktig at asylsøkere er i dialog med ansatte på mottak for å fortelle om eventuell sårbarhet og behov.
– I tillegg har også mottaksansatte et ansvar for å kalle søker inn til samtale, og varsle UDI hvis man blir klar over eventuelle sårbarheter.
Han sier at terskelen likevel er høy for at saken tas til behandling.
– Forutsetningen er at det er en klar innvilgelsessak med forhold som gjelder uavhengig av regimeskiftet i Syria. Vi er i tett dialog med mottaksansatte og mottaksoppfølgere slik at de er oppmerksomme på mulige saker som kan vurderes behandlet.
Les resten av svaret fra UDI her
– UDI er kjent med at skeive kan være utsatt for trusler om vold og trakassering i mottak, og at mange skeive beboere er redd for å bli «avslørt» som skeiv, både av andre beboere og at de ofte kan føle seg utrygg på asylmottaket, sier Pedersen.
– Ut fra hva som er behovet, så vil mottaket, eventuelt i samarbeid med mottaksoppfølger, sette inn tiltak. Det stilles krav i mottaksdriften at sårbare søkere skal ivaretas særskilt, herunder LHBTIQ+.
English (US) ·