Regjeringen gjør ikke nok for å nå «hårete» boligmål, sier Høyre-nestleder. – Noe bak skjema, innrømmer boligministeren.
- Regjeringen vil bygge 130.000 nye boliger innen 2030, men ligger bak målet med 21.824 tillatelser i 2025.
- Høyres nestleder Svenneby advarer om at dagens unge risikerer å bo dårligere enn foreldrene sine.
- Boligutgiftene har økt med 35 prosent siden 2011.
- Kommunalminister Skjæran innrømmer at de ligger «noe bak skjema», men har fortsatt tro på å nå målet.
Fersk nestleder i Høyre, Ola Svenneby, tror dette kommer til å bli «en av de største utfordringene» for den yngre generasjonen.
– Vi står i en vanvittig situasjon, hvor man risikerer at deler av den yngre generasjonen må bo dårligere enn foreldrene sine, sier Høyres ferske nestleder Ola Svenneby.
– Om mange opplever at de nå bor dårligere og trangere enn de er oppvokst, er det et ganske eklatant brudd på generasjonskontrakten.
Les også
Slik hjelper du barna økonomisk - uten å havne i problemer
Mellom 2011 og 2025 økte boligutgiftene med 35 prosent, viser tall fra SSB. Svenneby mener dette påvirker livsvalgene våre:
– Det ser man får konsekvenser i hvor mange barn man får, når man velger å få barn og generelt med andre livsvalg. Det vil være en av de store utfordringene man bør løse, slik at dagens unge ikke må bo seg i hjel.
– Hårete boligmål
Regjeringen har mål om 130.000 igangsettelser av boliger innen 2030.
Dette tilsvarer 27.000 nye tillatelser de fire neste årene – i 2025 ble det gitt i underkant av 22.000.
– Regjeringen har satt et hårete boligmål, som de ikke er i nærheten av å nå, sier Svenneby
Så langt viser tall fra Boligprodusentenes Forening at antallet igangsettelser i januar, var på det laveste siden 2010 – året foreningen begynte å føre statistikk.
– Men ingen kan bo i en igangsettelse.
– Resultatene lar vente på seg
Han presenterer samtidig Høyres løsninger for boligsektoren.
Listen inkluderer å stramme inn for innsigelser, å gå gjennom byggeteknisk forskrift og å bruke AI i byggesaksbehandlingen.
Dette er også tiltak som står på regjeringen liste.
– Har dere kopiert regjeringens politikk?
– Hvis regjeringen gjennomfører dette, så hadde det vært strålende. Men så langt lar jo resultatene vente på seg, og regjeringen må måles i den faktiske utviklingen i boligmarkedet, ikke de ambisjonene de setter opp for egen hånd.
Høyres tiltak for boligsektoren
- Innføre tidsfrist for behandling av innsigelser hos departementene.
- Stramme inn offentlige myndigheters rett til å fremme innsigelser, og sørge for at innsigelser kommer tidlig i prosessen.
- Kraftig forenkle og avbyråkratisere lover og forskrifter som fordyrer og forsinker boligutbygging, for eksempel gjennomgå teknisk forskrift, krav om boligstørrelser og universell utforming.
- At kommunene raskere skal regulere nye, byggeklare tomter gjennom å stille tydelige forventninger om boligbygging, digitalisering og bruk av kunstig intelligens.
- Gjennomgå og fjerne fordyrende krav som stilles i lokale planbestemmelser, og redusere kommuners mulighet til å pålegge tekniske krav som går ut over teknisk forskrift eller andre bestemmelser som følger av lov.
- Innføre en egen frist for kommunenes utsending av komplett mangelbrev i forbindelse med behandling av byggesøknad, slik at saker reelt blir behandlet i henhold til plan- og bygningslovens frist på 12 uker.
- Styrke BSU-ordningen ved å åpne for sparing i fond, heve det totale sparebeløpet, det årlige sparebeløpet og skattefradraget.
- Bruke Husbanken aktivt for å hjelpe personer i varig lavinntekt inn på boligmarkedet, for eksempel gjennom startlån og med matching av oppspart egenkapital.
– Har fortsatt troen
– Selv om vi ligger noe bak skjema for å nå målet, vil jeg understreke at vi fortsatt har troen på at vi kan få det til, sier kommunalminister Bjørnar Skjæran.
Han sier regjeringen har satt i gang flere tiltak for å gjøre det enklere og mer forutsigbart å bygge boliger.
– Vi digitaliserer byggesaksprosesser, og i 2026 blir flere nye digitale løsninger lansert som vil spare byggenæringen for tid og penger. Det er også gjennomført viktige endringer i plan- og bygningsloven – den mest omfattende endringen i plan- og bygningsloven på omtrent 10 år for å gi utbyggere forutsigbarhet for infrastrukturkostnader, sier Skjæran.
Skjæran viser til at de også jobber med nye tidsfrister i byggesaker, som han sier byggenæringen selv mener er en av de mest betydningsfulle forenklingstiltakene.
– Vi skal forenkle og moderniserer byggteknisk forskrift (TEK17), og vi arbeider å løfte produktiviteten i byggsektoren. I tillegg har vi en historisk satsing på Husbanken med økt låneramme fra 19 milliarder før vi kom inn i regjering, til 34 milliarder kroner, for å stimulere til byggeaktivitet i hele landet. Det har heller aldri vært så mange studentboliger under bygging som i fjor.

1 day ago
8








English (US)