1 day ago
8
Krigsfrykt i Norge:
Krigsfrykten øker, og flere vil vite hvordan de kan bidra til å forsvare Norge når regjeringen varsler kutt i Heimevernet.
Publisert 30.03.2026 06:10
Nå tror flere enn én av ti nordmenn at det vil bli krig i Norge i løpet av de neste fem årene.
Det er den største krigsfrykten siden Opinion startet målingen for to år siden.
Fire av ti tror det er fare for tredje verdenskrig i løpet av deres levetid, og én av fire tror det er stor fare for atomkrig, viser den ferske undersøkelsen.
Kutt i Heimevernet
Samtidig som regjeringen varsler kutt i Heimevernet, etterlyser flere TV 2 har snakket med svar på hvordan de kan bidra til å forsvare Norge.
Ole Talberg er tidligere løytnant, og vervet seg som redningsmann på helikopter i tre år etter førstegangstjenesten på 80-tallet.
58-åringen som var med i Heimevernets spesialstyrke til 2008, har høyeste ferdighetsnivå i skyting i Norsk Reservistforbund (NROF) hvor medlemstallet har økt med 41 prosent på to år.
Frykten for krig øker
Dette er spørsmålene i undersøkelsen fra Opinion:
1. Hvor sannsynlig eller usannsynlig tror du det er at det blir krig i Norge i løpet av de neste 5 årene?
12 prosent av nordmenn tror det er sannsynlig, 59 prosent tror det er usannsynlig, 21 prosent svarer verken eller, 7 prosent vet ikke
2. Hvor stor eller liten fare tror du det er for en 3. verdenskrig i din levetid?
42 prosent tror det er stor fare, 29 prosenttror at faren er liten, 23 prosent svarer verken eller, 6 prosent vet ikke
3. Hvor stor eller liten fare tror du det er for atomkrig i din levetid?
24 prosent tror det er stor fare, 42 prosent tror faren er liten, 25 prosent sier verken eller, 9 prosent vet ikke
Spørsmål 2 og 3 har ikke vært målt høyere siden Opinion startet målinger i 2024.
Kilde: Opinion
Etterlyser planer
– Nå har krigen i Ukraina vart i fire år. I kjølvannet av invasjonen fra vårt naboland, hva tenker Forsvaret om hva vi skal brukes til? Spør Talberg som jobber i konserngransking i Equinor.
– Begynner vi på bar bakke, så blir det bare tull. Den dagen det blir behov, må alle vite hva de skal gjøre. Vi kan ikke begynne med å finne ut av det når det er krig, sier 58-åringen.
Facebook-grupper som Styrk Forsvaret av Norge og Landforsvarsforum har mer enn 10.000 medlemmer.
Ole Petter Westerlund (65) savner en overordnet plan som omfatter fotsoldater, reservister og frivillige og sier det haster med å kartlegge ubenyttede ressurser.
– Vi har over 120.000 som har militære ferdigheter, og sikkert også sivile ferdigheter som kan være vel så viktig. Tar man med personell inntil 65 år, så er det nok over 300.000, sier Westerlund.
Lite å ta av
– Vi er ikke så mange her i landet, og vi burde lære av vår nærmeste nabo og allierte, sier Talberg.
Finland har en reserve på rundt 900.000 soldater, mens Norge bare har 50.000 reservister som kan kalles inn ved krise og krig.
– NROF er en organisasjon utenfor Forsvaret. Vi mener derfor ikke noe om hvor mange medlemmer de har, men det er bra at folk er interessert i nasjonal sikkerhet, sier kommunikasjonssjef Trine Sylju Arntsen i Forsvarets personell- og vernepliktssenter.
Oberstløytnant Knut Hummelvoll, seksjonssjef for vernepliktsforvaltning, understreker at det er Stortinget som bestemmer hvor stort Forsvaret skal være med tanke på ansatte, soldater og reservister.
Reagerer kraftig
– Per i dag har vi en styrkestruktur på rundt 70.000, det inkluderer 40.000 HV-soldater. Det er utgangspunktet vårt om Norge kommer i en situasjon med krise, konflikt eller krig, forklarer Hummelvoll.
Nyvalgt leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité reagerer kraftig på at forsvarsministeren fredag varslet at regjeringen «reduserer noe på øving i Heimevernet».
– Vi er allerede nede på kritisk nivå. Heimevernet er trygghet på lavt budsjett og tilstedeværelse lokalt er avgjørende. I Ukraina er det heimevernet som har holdt frontlinjen, understreker Peter Frølich (H).
Uklare roller
Da gassrørledningene Nord Stream eksploderte i september 2022, ble en av Evinys ansatte innkalt da Forsvaret skulle sikre Kollsnes.
– Vi som virksomhet må vite hvem som har tjenesteplikt. Nå er jeg avhengig av at ansatte forteller meg at de har blitt mobilisert, sier beredskapsansvarlig Rune Bratland i Eviny.
Bratland etterlyser oversikt over hvem som har kritiske roller.
– Hvem av de ansatte er tiltenkt en annen rolle i Forsvaret og Sivilforsvaret enn rollen i bedriften?
Peker på bedriften
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier virksomhetene må ivareta egen funksjon og beredskap.
– Alle virksomheter bør ha en oversikt over sine ansatte, og hvorvidt de har nøkkelpersonell som kan bli innrullert i Forsvaret ved mobilisering eller innkalt til Sivilforsvaret, og ta hensyn til dette i sine beredskapsplaner, understreker sier fagdirektør for totalforsvar, Ingunn Moholt.
Hun sier totalforsvar betyr at alle ressurser kan brukes for å sikre landet, og at en virksomhet har samme ansvar for sin sektor i krig som i fredstid.
Haster
Bratland i Eviny mener mye fortsatt er uklart i totalforsvarsåret 2026.
– Vi må komme oss lenger enn at totalforsvar bare er et begrep. Heldigvis er det ikke for seint!
Da han var i Ukraina, så han hvor viktig lokale krefter var i krigen.
– Det slo meg umiddelbart at de har måttet desentralisere alle strukturene sine. Alle må gjøre seg opp en mening: Hvordan kan jeg bidra?
Hva vil du gjøre om det blir krig eller krise?
Bratland regner med at han vil beholde sin beredskapsrolle i Eviny under en krise.
– Jeg har ikke tilgang til Forsvarets «Min side» – hvilket nok betyr at jeg er ute av listene. Jeg blir nok i min sivile jobb, og bidrar til sivil innsats.
Klart før 2027
Arntsen i Forsvarets personell- og vernepliktssenter forteller at de som lurer skal kunne logge seg inn og se hvilken rolle de har i Forsvaret i krise, konflikt eller krig i løpet av året.
Da skal Forsvarets «Min side» bli tilgjengelig også for andre enn de som er inne til førstegangstjeneste i dag.
– Det pågår et arbeid i Forsvaret med å effektivisere og digitalisere hvordan vi forvalter personellet i styrkestrukturen. I løpet av året vil alle som har en rolle i Forsvarets styrkestruktur kunne gå inn på Forsvarets «Min side» og se hvilken rolle de har i krise eller krig. Alle får brev når dette er klart, understreker Hummelvoll.
– Vi er heldig i Norge som har verneplikt, og en befolkning som er positiv til det. Det gir Forsvaret mulighet til å velge de best kvalifiserte til militærtjeneste, sier han.
Vurderer økning
Finland vil heve øvre aldersgrense for reservister til 65 år, ifølge Forsvarets forum, og Norge vurderer også en endring.
– I disse dager utredes lengden på verneplikten, sier Hummelvoll.
Verneplikt
Verneplikten styres av forsvarsloven og gjelder i utgangspunktet for alle norske statsborgere fra året de fyller 19 til året de fyller 44 år.
Tjenesteplikten i Sivilforsvaret gjelder for personer mellom 18 og 55 år og styres av sivilbeskyttelsesloven
Etter gjennomført førstegangstjeneste, kan Forsvaret kalle inn til sju måneder repetisjonstjeneste og heimevernstjeneste.
Ifølge Forsvarsloven § 48 kan tidligere militært ansatte i Norge bli pålagt tjenesteplikt ut over det året de fyller 55 år dersom det er krise eller krig truer.
Sivilforsvaret er i gang med å øke tallet på 8.000 tjenestepliktige som skal kalles inn ved behov.
– Dersom Sivilforsvaret har behov for ytterligere tjenestepliktige i krig, vil disse rekrutteres gjennom at de mottar et pålegg om tjenesteplikt fra Sivilforsvaret, sier Moholt i DSB.
Hun foreslår at innbyggere som ønsker å bidra melder seg inn i en frivillig organisasjon som Røde Kors, Sanitetskvinnene, Norsk Folkehjelp eller andre.
For familie og fedreland
– Det aller viktigste er egenberedskap. Vi har behov for en mengde personell i forsvaret, og vi er avhengig av at vi er i god form, at kommuneansatte er på jobb, og at vi opprettholder strøm og viktige samfunnsfunksjoner, understreker Moholt.
– Ni av ti nordmenn har sagt at de vil stille opp hvis det blir krig. Du trenger å øke evnen til å bistå hvis det kreves, sier plattformsjef Jørn Trongmo (45) som også bruker fritid på skytebanen for å bli bedre rustet til å forsvare familie og fedreland.
Frølich sier trening fort blir irrelevant hvis de ikke får øve.
– Skal vi sende soldater ut i kamp, så har vi en plikt til å gi de grunnleggende trening og godt utstyr, så de kommer hjem i live. Akkurat nå så vil de ikke få noen av delene, raser Frølich.
English (US)