Frykter mørketall i ambulansetjenesten: – Kan være langt flere hendelser

– Vi ser svært alvorlig på situasjonen, sier kommunikasjonssjef Eirik Palm til NRK.

Tirsdag holdt Finnmarkssykehuset et møte med kvinnelige ambulanseansatte i Finnmarkssykehuset. Her kom det frem at det kan være langt flere forhold enn det som tidligere er fortalt i sakene NRK har avdekket.

– Opplysninger fra nettverksmøtet tyder på at det kan være langt flere hendelser enn det som tidligere har kommet frem, skriver Finnmarkssykehuset i en pressemelding.

Videre står det at administrerende direktør Ole Hope ser svært alvorlig på det de ansatte formidlet på møtet.

NRK har tidligere skrevet om ambulansevikaren Ella, som følte seg presset til sex med lederen sin. Hun varslet, men saken ble ikke løst for hennes del. Nå er hun ute av yrket.

Dette var ett av 26 skriftlige varsler NRK har sett fra ambulansetjenesten i Finnmark de siste ti årene.

Flesteparten av varslene er sendt til Finnmarkssykehuset. Enkelte er også sendt til Arbeidstilsynet eller Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

NRK kan også fortelle at nesten halvparten av varslene omhandler seksuell trakassering. Og mer enn halvparten av disse varslene involverer lærlinger.

Flere av varslene er mot ledere.

Leder fratrer stilling

NRK er kjent med at en av lederne i ambulansetjenesten nå har valgt å fratre sin stilling for å skape ro i organisasjonen.

Vi vet ikke hva som er bakgrunnen for at vedkommende trekker seg. Det er ikke lederen som er omtalt i saken med ambulansevikaren Ella.

Fratredelsen til denne lederen skal ha kommet etter eget ønske. Disse opplysningene er publisert internt hos Finnmarkssykehuset og NRK har sett denne beskjeden.

Lederen har ikke besvart NRKs henvendelser.

– Ukultur

Etter nettverksmøtet tirsdag, med de kvinnelige ansatte i ambulansetjenesten, sier Finnmarkssykehuset at det ser ut til å ha utviklet seg en ukultur i helseforetaket:

– Ut fra det jeg nå hører, har det gjennom år fått utvikle seg en ukultur hos oss som ikke har blitt fanget opp gjennom de ordinære kanalene, sier Hope i pressemeldingen.

– Derfor setter vi nå i verk ekstraordinære tiltak for å komme til bunns i denne saken, slik at vi får tatt et oppgjør med denne ukulturen en gang for alle, sier Hope.

Videre i pressemeldingen står det at kvinnelige ansatte i ambulansetjenesten generelt har liten tillit til ledelsen som følge av håndtering av flere varsler.

Dette skal strekke seg tilbake over år.

Forskjellig antall varsler

NRK har tidligere skrevet at Finnmarkssykehuset har oppgitt at de kun har mottatt ett varsel om seksuell trakassering de siste ti årene.

Dette tallet skiller seg imidlertid fra dokumentene NRK har fått tilgang på, som viser at hele 11 varsler omhandler slike forhold i ambulansetjenesten.

Finnmarkssykehuset har ikke ville svare på hvorfor de sitter på et annet tall.

På Helgemorgen sist lørdag sa Ole Hope at alle forholdene som har blitt meldt inn blitt håndtert grundig av sykehuset.

– Vi har en ressursgruppe for varsling som styrer sitt arbeid etter interne regler.

Ressursgruppen av hovedverneombud, HR-sjef og foretaksjurist.

– Derfor mener vi at vi har et godt apparat til å vurdere disse sakene, sa Hope sist lørdag.

På spørsmål fra NRK om det kunne være flere varsler enn de NRK allerede har avdekket, svarte Hope nei.

Nå skriver de i pressemeldingen at det i tirsdagens møte kom frem opplysninger som tyder på at det kan være flere saker og hendelser enn de som til nå har blitt kjent.

– Her må vi alle gå i oss selv. Vi har hatt mange møter om dette den siste tiden, og vi har etablerte systemer for å håndtere denne typen saker. Men dette har ikke fungert godt nok. I tillegg har vi ikke maktet å se mønsteret i sakene som nå kommer til overflaten, slik at vi kunne ta tak i rotårsaken. Det gjør vi noe med nå, sier Hope.

– Manglende tillit

I møtet kom det også frem at det har vært hendelser der det ble unnlatt å varsle på grunn av manglende tillit til at saken blir behandlet tilstrekkelig.

– Tilliten til at varsler blir behandlet forsvarlig og på en måte som ikke slår tilbake på varsleren selv, er helt fundamentalt. Når det viser seg at vårt system ikke har tillit, har vi sviktet, sier Ole Hope i pressemeldingen fra Finnmarkssykehuset.

Direktøren sier videre at de vil etablere en mulighet for å varsle anonymt til en ekstern part.

– Som har som spesialitet å sikre forsvarlig saksbehandling og samtidig verne den som varsler, sier Hope.

Kan gjenåpne saker

Kommunikasjonssjef Eirik Palm sier til NRK at de nå følger opp det som har kommet frem. Finnmarkssykehuset kommer også, som allerede er kjent, til å be en ekstern part om å gå gjennom de viktigste sakene de siste årene.

Ifølge helseforetaket er formålet å:

• kartlegge og dokumentere faktiske forhold i relevante saker,
• vurdere hvordan sakene har blitt håndtert av foretaket
• vurdere om behandlingen av sakene har vært faglig og saksbehandlingsmessig forsvarlig
• gi et godt og etterprøvbart beslutningsgrunnlag for oppdragsgiver
• identifisere eventuelle forbedringsområder i rutiner og praksis

– Så snart vi har en aktør på plass, vil arbeidet igangsettes, sier Hope.

Gjennomgangen kan ende opp med at Finnmarkssykehuset gjenåpner tidligere saker.

– Skulle det vise seg at det er ting vi har gjort feil, så vil vi rette på dette, sier Ole Hope.

Ikke rådført seg med politiet

NRK har tidligere lagt frem innholdet i flere av varslene for advokat og varslingsekspert Birthe Maria Eriksen. Da uttalte hun at det så ut til å være svikt i rutiner og systemer i helseforetaket.

– I organisasjoner med en åpen og sunn ytringskultur, ser man sjelden så alvorlige varslingssaker, sa hun til NRK sist uke.

Basert på dokumentasjonen Eriksen har fått fremlagt av NRK, mener hun at Finnmarkssykehuset bør granskes.

Finnmarkssykehuset har bekreftet at de ikke har rådført seg med politiet i forbindelse med noen varslingssaker i perioden fra 2015 til 2025.

– Det har imidlertid vært vurdert i enkelte saker om politianmeldelse kunne være aktuelt, men ut fra det faktagrunnlaget som forelå i de konkrete sakene ble dette ikke vurdert som nødvendig eller riktig tiltak, skrev HR-ansvarlig Kenneth Grav i en e-post til NRK.