6 days ago
22
Trump trosset motstemmer og kalte inn nasjonalgarden. Det har han en klar baktanke med, ifølge eksperter.
Publisert 09.06.2025 15:06
Saken oppsummert
- Det har brutt ut store demonstrasjoner i Los Angeles i helgen, og flere titalls personer har blitt arrestert.
- President Trump valgte å sende nasjonalgarden til byen, en avgjørelse som ble tatt uten samtykke fra delstatsmyndighetene.
- Eksperter frykter at situasjonen kan eskalere til voldelige sammenstøt og spre seg til andre stater. De tror også at Trump kan tjene på å blande seg inn i håndteringen av demonstrasjonene.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Det har utspilt seg dramatiske scener i Los Angeles i California.
Tusenvis av demonstranter ble beordret om å forlate sentrum mandag morgen norsk tid, ifølge et innlegg fra politiet på X.
Demonstrantene hadde sperret en motorvei og satt fyr på flere biler.
Politiet var til stede med store styrker og brukte røykbomber for å spre folkemengden. Flere titalls personer ble arrestert, ifølge CBS News.
Rundt 300 soldater fra delstatens nasjonalgarde er utplassert.
President Donald Trump skal også sende ytterligere 2000 soldater til byen, mot myndighetene i Californias ønske.
– Liv kan gå tapt
USA-ekspert Eirik Bergersen sier at det gjør inntrykk å se bildene fra Los Angeles.
– Det er selvfølgelig uheldig å se denne typen protester, men også måten man slår ned på disse protestene på, sier han.
Demonstrasjonene er en motreaksjon på at føderale innvandringsmyndigheter pågriper mennesker som de vil deportere i Los Angeles-området.
Over 100 mennesker skal ha blitt pågrepet av innvandringspoliti gjennom uken, skriver CBS News.
Det var etter to dager med opptøyer at Trump besluttet å sette inn nasjonalgarden. Da sluttet enda flere mennesker seg til demonstrasjonen.
– Kan dette bli en farlig situasjon?
– I aller høyeste grad, mener kommentator Sigrid Rege Gårdsvoll i Vårt Land og AmerikanskPolitikk.no.
– Dette kan eskalere til rene gatekamper, og da er det alltid de som er villig til å bruke vold. Vi kan se for oss at liv går tapt, det er det ingen tvil om, sier hun.
– Ekstremt dramatisk
Trump mener at myndighetene i California ikke har klart å håndtere demonstrasjonene.
– Ser veldig ille ut i LA. Kall inn styrkene! skriver Trump på Truth Social.
Han satte inn soldatene til tross for at demonstrasjonene er lovlige og volden ikke har eskalert utover materielle skader. Det har fått lokale myndigheter til å reagere.
– Dette tiltaket er en bevisst provokasjon og vil bare eskalere spenningene, sa guvernør Gaving Newsom i California på X.
USA-ekspert Bergesen sier han ikke har sett et lignende grep fra en amerikansk president siden midten av 60-tallet, der en president setter inn nasjonalgarden mot de lokale myndighetenes vilje.
Også han er bekymret for at situasjonen kan eskalere.
– Dersom han setter inn militæret også, i tillegg til nasjonalgarden og mot landets egne borgere, så er det ekstremt dramatisk. Da kan vi begynne å snakke om noe vi aldri har sett i amerikansk historie, noensinne.
At Trump velger å blande seg inn i opptøyene i Los Angeles, kan han ha en klar baktanke med.
– Vil markere seg
Trump kan nemlig ha litt å vinne på å markere seg under demonstrasjonene, mener Bergesen.
– Han ønsker å markere seg i en politisk sak, som han vet er populær, nemlig kampen mot ulovlig innvandring i USA. Saken er en av de fremste årsakene til at han vant valget i fjor.
Han får støtte av kommentator Gårdsvoll, som mistenker at Trump har en interesse av å få demonstrasjonene til å se så voldsomme ut som mulig.
– Immigrasjon er et område der Trump har god oppslutning blant den jevne velger. Mange mener at det har vært for slapt. Han ønsker å få demonstrantene til å se ut som voldsmenn og bøller, for det vil han tjene på, sier hun.
Hvordan deportasjonene gjennomføres, vil ha mye å si for støtten til Trump, tror Bergesen.
– Dersom prosessen fremstår dehumaniserende, enten fordi menneskene ikke får en rettsprosess eller man pågriper folk på arbeidsplasser og skoler, og separerer barn og foreldre, så kan han bli upopulær også i egne rekker.
Omstridt innreiseforbud
Mandag trådte Trumps nye innreiseforbud i kraft.
– Jeg må handle for å beskytte USAs nasjonale sikkerhet, nasjonale interesser og det amerikanske folk, har presidenten sagt.
Ordren begrenser eller forbyr innreise fra 19 land i Asia, Afrika og Karibia til USA.
– Det får dramatiske konsekvenser for en del mennesker og deres relasjoner med USA, sier Bergesen.
Et lignende innreiseforbud var en fanesak for Trump under hans første presidentperiode. Da ga Høyesterett delvis grønt lys for å begrense og forby innreise fra en rekke land.
– Dette er juridisk sett veldig omstridt, så det vil nok få et rettslig etterspill, sier Bergesen.
Gårdsvoll mener det er forskjell på innreiseforbudet i 2016 og det som trådte i kraft mandag.
Fakta om Trumps nye innreiseforbud
USAs president Donald Trump har signert en ordre som begrenser eller forbyr innreise fra 19 land i Asia, Afrika og Karibia til USA.
* Innreiseforbudet trer i kraft 9. juni og omfatter borgere fra Afghanistan, Myanmar, Tsjad, Kongo, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Haiti, Iran, Libya, Somalia, Sudan og Jemen.
* Samtidig innføres skjerpede restriksjoner for reisende fra Burundi, Cuba, Laos, Sierra Leone, Togo, Turkmenistan og Venezuela.
* Reiseforbudet er siste ledd i Trumps bredere kampanje mot innvandring og oppgis å være resultatet av en presidentordre fra 20. januar. Den påla utenriks- og innenriksdepartementene og direktøren for nasjonal etterretning å lage en rapport om «fiendtlige holdninger» til USA.
* Trump selv knytter forbudet til et antatt angrep i Colorado, der den terrormistenkte gjerningsmannen er en egypter med utgått turistvisum. Egypt står ikke på Trumps liste.
* Det åpnes for flere unntak, blant annet for idrettsutøvere, personer fra etniske eller religiøse minoriteter som har fått visum fordi de forfølges i Iran, afghanske statsborgere med særskilte immigrasjonsvisum, innbyggere med permanent lovlig opphold i USA, personer som også har statsborgerskap i land som ikke omfattes av forbudet.
* I januar 2017 beordret Trump innreiseforbud for borgere fra sju land med muslimsk flertallsbefolkning: Irak, Syria, Iran, Sudan, Libya, Somalia og Jemen. Forbudet ble justert flere ganger før en variant ble opprettholdt med knapt flertall av høyesterett i 2018. Det ble opphevet av president Joe Biden i 2021.
Kilder: AP, NTB, BBC
– Dette omfatter et begrenset antall land, og ikke det som mange oppfattet som en «muslim ban» den gangen. Det blir kanskje ikke like store protester som følge av dette, men det er vanskelig å si.
Kan spre seg til flere stater
Pågripelser, deportasjoner og innreiseforbud. Det er ingen tvil om at innvandringspolitikken til Trump vil fortsette å møte motstand, ifølge Bergesen.
– Innvandring og etniske grupper opp mot hverandre er i hovedsetet i amerikansk politikk nå, og det vil nok være det fremover også. Demonstrasjonene og arrestasjonene kan spre seg til mange andre stater.
Gårdsvoll utelukker heller ikke at demonstrasjoner kan blusse opp andre steder.
– I en tenkt situasjon kan vi se for oss at dette sprer seg og at det blir voldelig, men det er vanskelig å si. Vi har sett tidligere at det kan spre seg til andre deler av landet, og til de mer liberale områdene.
English (US)