Frykter Norges Bank vil «motarbeide» lønnsoppgjøret etter solid lønnshopp i industrien

2 days ago 4

Søndag formiddag, 13 timer på overtid i meklingen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet, kom partene til enighet.

Dette til tross for at det ble ganske mye dyrere enn arbeidsgiversiden i Norsk Industri hadde håpet på.

Men selv om LO-sjef Kine Asper Vistnes er strålende fornøyd med en lønnsramme på 4,4 prosent i det såkalte «frontfaget», er hun bekymret for at Norges Bank vil sette opp renten.

Bekymret LO-sjef

– Her har man jo både fått reallønnsvekst, og man har fått et særskilt tillegg til de lavest lønte på industrioverenskomsten, sier Vistnes.

I tillegg tvang de arbeidsgiverne til å forskuttere sykelønn i fire måneder for alle arbeidstakere. De fleste ansatte har allerede slike ordninger i dag.

Men så er det slutt på gleden.

LO-sjefen er bekymret for at Norges Bank vil se på årets lønnsoppgjør som en god begrunnelse for å sette opp styringsrenta fra dagens 4 prosent.

Minianalyse
Lønnsoppgjøret ser ut til å ende med en lønnsvekst som fortsatt ligger godt over det Norges Bank egentlig er komfortabel med.
Mange får bedre råd på papiret, men samtidig gjør det jobben vanskeligere for sentralbanken.
Minianalyse
For når lønningene stiger mye, øker også risikoen for at bedrifter sender regningen videre i form av høyere priser.
Da kan inflasjonen bite seg fast lenger enn håpet – og rentene bli holdt høyere lenger.
Minianalyse
Samtidig er det vanskelig å argumentere mot at folk skal få mer å rutte med.
Norske husholdninger har vært gjennom flere år med høy prisvekst, dyrere mat, høyere renter og svak kjøpekraft. Mange opplever at det først nå begynner å komme et lite pusterom.
Minianalyse
Det er nettopp dette som gjør lønnsoppgjøret så krevende:
Det som er bra for arbeidstakerne på kort sikt, kan samtidig gjøre det vanskeligere å få ned inflasjonen og renten på lengre sikt.

«Motarbeider» lønnsoppgjøret

– Hvilket budskap har du til Norges Bank nå?

– Nå tar vi som parter ansvaret for en ansvarlig lønnsvekst. Norges Bank kan ikke motarbeide den ved å øke renta. Norges Bank må akseptere den lønnsveksten som vi forhandler fram i konkurranseutsatt næringsliv, uten at oppgjøret skal få skylda for dyrtid og inflasjon, slår LO-sjefen fast.

– Så du mener rett og slett at Norges Bank motarbeider lønnsoppgjøret hvis de øker renta nå?

– Ja, det mener vi.

Norges Bank varslet på rentemøtet i mars at de vil sette opp renta en eller to ganger dette året og pekte blant annet på at «... lønnsveksten i år blir høyere enn vi anslo i desember».

Enigheten i frontfaget på 4,4 prosent er helt lik fjorårets. Men lønnsveksten endte likevel på hele 4,9 prosent i fjor.

Årets lønnsvekst kan altså ende rundt saftige 5 prosent.

– Hva tenker du om begrunnelsene fra Norges Bank?

– Tvert imot så er det jo sånn at frontfaget bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe på et anstendig nivå. Så jeg syns den detter på steingrunn, sier Vistnes.

Norges Bank ønsker ikke å kommentere utspillene fra LO.

Klubbleder: – Ikke noen overraskelse

På Norges største offshoreverft, Aker Solutions Stord, er klubbleder Finn Madssen jr. godt fornøyd med årets lønnsoppgjør.

Han peker spesielt på tilleggene til de lavtlønte, som nå får over 10 kroner ekstra per time.

– Historisk høyt, sier han.

Verftet har nesten 2.000 fast ansatte. I tillegg har de tusenvis av innleide arbeidere som nå jobber på spreng med å ferdigstille både Hugin A og Vallhall for Aker BP.

Arbeidarar ved eit verft på Vestlandet. Ein kran og fleire store strukturar. Klubbleiar i Fellesforbundet, Finn Madssen jr.

En streik, med forsinkelser for disse prosjektene, ville ha kostet dyrt, mener Madssen.

Han mener også at lønnsoppgjøret ikke spiller inn på renta.

– Renta blir styrt av andre faktorer som krig og uro andre steder i verden. Lønnsoppgjørene er forutsigbare, og bør ikke komme som noen overraskelse, sier han.

NHH-professor: Tror ikke Norges Bank sitter og skjelver

Professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, Ola Grytten, sier til NRK at lønnsveksten på 4,4 prosent var i tråd med det som var ventet.

– Det blir nok ingen rentenedgang av dette, men det er heller ikke slik at Norges Bank sitter og skjelver, sier han.

Ola Grytten fotografert i Brosundet i Ålesund

Samtidig advarer han om at gode oppgjør kan bite arbeidstakerne i halen i neste runde. Dette gjennom at høye lønnstillegg fører til at «alt» blir dyrere.

– Historisk sett har høye lønnsoppgjør ført til høy prisvekst. Men 4,4 er innenfor det jeg hadde forventet, og det er ingen katastrofe, sier han.

Lønnsoppgjør

Hvor ofte er det lønnsoppgjør?
Lønnsoppgjøret skjer en gang i året. I partallsår er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at man forhandler om hele tariffavtalen. I oddetallsår er det mellomoppgjør, som betyr at man kun forhandler om lønn.
Hva er frontfagsmodellen?
Frontfagsmodellen handler om hvordan vi organiserer lønnsforhandlingene våre.
Modellen innebærer at frontfaget, som representerer konkurranseutsatt industri, omfatter norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse, forhandler først.
Hvem er partene?
Partene i lønnsoppgjøret er fagforeningen Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri.
Fellesforbundet har medlemmer innenfor verkstedindustrien, byggfag- og byggeindustrien, treforedling, skog og landbruk, oppdrettsnæring, tekstil- og konfeksjonsbransjen, grafisk virksomhet og hotell- og restaurantbransjen, transport, logistikk, buss, havn og taxi.
Norsk Industri organiserer all fastlandsindustri i Norge, utenom næringsmiddelindustrien.
Hva gjør riksmekleren?
Når partene ikke blir enige gjennom ordinære forhandlinger kan de gå til riksmekleren for å få hjelp til å finne en felles løsning.
Riksmekleren sin rolle er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet.