Full seier til Gjensidige etter brann i flyktningebolig – kommunen må dekke hele tapet

Saken som nå har fått sin andre fulle runde i Høyesterett, startet lille julaften 2018. Da ble en bolig i Rana kommune totalskadet av brannen som oppsto da beboerne lot flere plater på komfyren bli stående på full effekt.

Boligen var eid privat, men fremleid av Rana kommune for å drive bosetting av flyktninger på oppdrag fra UDI. Prislappen på skadene kom på over åtte millioner kroner, som Gjensidige utbetalte til den private eieren. Deretter krevde Gjensidige mesteparten av dette tilbake fra kommunen. Kommunen avviste kravet, men tapte i Høyesterett.

Les: Gjensidige vant regresstrid om skader forårsaket av leietaker

Lempet kravet i stedet

Høyesterett opphevet altså lagmannsrettens dom, men da saken ble behandlet på nytt, tok saken en ny vending. Lagmannsretten mente nå at selv om Gjensidige, i tråd med Høyesteretts anvisning, kunne kreve regress, så måtte kommunens ansvar lempes med 50 prosent. Hjemmelen er i husleieloven, sier at utleierens ansvar kan lempes «dersom det vil virke urimelig for utleieren ut fra størrelsen på tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle».

Lagmannsretten viste til at et så stort tap var utenfor hva kommunen måtte være forberedt på å skulle dekke på grunn av skader påført av beboerne. Dette til tross for at det i leieavtalen uttrykkelig var avtalt at kommunen skulle ha ansvar for beboernes skader. Lagmannsretten mente dette var et ansvar det var mer naturlig for den private eieren, som hadde leid ut til kommunen, å forsikre seg mot.

Kommunen pekte på sin side på at det ikke finnes noen forsikring den kan kjøpe, som dekker et slikt regresskrav.

Nok en runde

Gjensidige anket igjen, og nok en gang ble saken sluppet inn til behandling i Høyesterett. Torsdag kom dommen, og Høyesterett er heller ikke denne gangen enig med Hålogaland lagmannsrett. Høyesterett legger til grunn at lempingsadgangen etter den aktuelle bestemmelsen skal være snever, og kun dekke tilfeller «der normal 
tapsutmåling slår særdeles skjevt ut». Selv om det i dette tilfellet er snakk om flere millioner kroner, mener retten at beløpets størrelse ikke er stort nok til å få selvstendig betydning i lempingsvurderingen. Og videre:

«At leieavtalen er inngått som ledd i kommunens arbeid med bosetting av flyktninger, kan heller ikke begrunne lemping. Kommunen må anses som en profesjonell kontraktspart, og den økonomiske risikoen forbundet med fremleie til bosetting av flyktninger må i første rekke håndteres i de leieavtalene kommunen inngår. Husleieloven er ikke til hinder for en avtaleregulering til leietakers fordel.

Det som kan tale for lemping i dette tilfellet, er at det fra kommunens side er opplyst at det ikke foreligger forsikringsmuligheter for denne type tap på kommunens hånd. På skadelidtes side er tapet som nevnt dekket av forsikring.»

– Ikke det vi håpet på

Men heller ikke argumentet om manglende forsikringsmulighet er til syvende og sist tungt nok, men er Høyesterett, og skriver:

«Hovedformålet med regressadgangen er imidlertid å plassere et erstatningsansvar der det rettslig sett hører hjemme. Adgangen til å lempe et oppstått ansvar er snever, og lemping krever at et uavkortet misligholdsansvar vil være urimelig tyngende for skadevolder. Ut fra en samlet vurdering av tapets størrelse og forholdene ellers kan jeg ikke se at det i dette tilfellet er tilstrekkelig grunnlag for å lempe ansvaret.» 

Dermed må Rana kommune punge ut rundt mer enn fem millioner kroner, pluss over to millioner kroner i forsinkelsesrente. Til fradrag kommer drøyt tre millioner som allerede er betalt. Kommunen har for Høyesterett vært representert av Christian Reusch fra Simonsen Vogt Wiig.

– Jeg har nettopp mottatt dommen. Resultatet var ikke det vi håpet på. Nå må jeg gjennomgå dommen sammen med min part, sier Reusch til Rett24.

Gjensidige har vært representert sin av egen juridisk avdeling, ved Vibeke Stiansen.

– Gjensidige er fornøyd med utfallet saken fikk i Høyesterett, og at ansvaret er plassert der det etter selskapets syn hører hjemme. Med dommen som nå er avsagt settes sluttstrek for en lang runde i rettsapparatet for denne saken, hvor Høyesterett nå to ganger har tatt stilling til prinsipielle spørsmål som den har reist, sier Stiansen