Full splid om den norske lønnsmodellen

Høye lønnsoppgjør, gjenstridig inflasjon og Norges Banks renteheving i mai har utløst en uvanlig debatt om frontfagsmodellen og lønnsdannelsen i Norge.

Kjernen i uenigheten er: Skal lønnsveksten primært styres av industriens overskudd, eller skal partene i arbeidslivet også ta hensyn til sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent?

Nå har flere av landets tyngste økonomiprofessorer kommet på banen. En av dem er økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

– Jeg mener at lønnsfastsettelsen også må ta hensyn til inflasjonsmålet, sier han.

LO kritiserer rentehevingene

Bakteppet for debatten er at LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad den siste tiden har kommet med flere harde angrep mot Norges Bank og renta.

LO mener det er lite Norges Bank og renta kan gjøre med inflasjonen i Norge, men at frontfagsmodellen sikrer at vi når inflasjonsmålet. Derfor trenger ikke Norges Bank å heve renten, mener LO.

– Vi sikrer at inflasjonen kommer ned på linje med utlandet, som også er i tråd med inflasjonsmålet, men det tar den tiden det tar. Vi fordeler lønn i henhold til frontfagsmodellen, sier Bjørnstad.

Den beskrivelsen får Holden til å reagere. Få kjenner den norske lønnsmodellen bedre enn ham. Holden har ledet flere av de viktigste offentlige utvalgene som har formet grunnlaget for lønnsdannelsen i Norge.

Holden sitter også i rentekomiteen til Norges Bank, og understreker at han ikke uttaler seg om rentesettingen eller lønnsveksten, men hvordan frontfagsmodellen skal forstås.

– Mitt poeng er at frontfagsmodellen innebærer at lønnsfastsettelsen må ta hensyn til inflasjonsmålet også, i tillegg til andre forhold som inntektsfordeling og konkurranseevne, sier han og viser til Sverige:

– De svenske fagforeningene har vært eksplisitte om at de tar hensyn til inflasjonsmålet på 2 prosent i lønnsfastsettelsen. Visesentralbanksjefen i Riksbanken pekte på at det var en viktig årsaken til at rentenivået er kommet ned i Sverige.

I fjor kuttet svenskene styringsrenta til 1,75 prosent. Her hjemme valgte sentralbanksjef Ida Wolden Bache å heve renta til 4,25 prosent på forrige rentemøte. Hun trakk blant annet frem at lønningene har økt mye de siste årene, noe som bidrar til å holde prisveksten oppe.

Roger Bjørnstad har på sin side gjentatte ganger ment at rentehevinger er feil medisin for å få prisveksten ned, og mener det er Holden som tar feil:

– Jeg mener det er Steinar Holden som tar feil på dette punktet. Frontfagsmodellen tar ikke hensyn til inflasjonsmålet innenlands. Vi legger vekt på konkurranseevnen til norsk industri, men vi gjør det på en sånn måte at vi tar helhetshensyn. Vi er forsiktige og bruker lang tid på å nå en rimelig fordeling mellom arbeid og kapital, sier han.

Advarer mot «den grusomme måten»

Holden får imidlertid støtte fra flere hold. Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU er en av landets tyngste profiler innenfor makroøkonomi og har ledet flere offentlige utvalg om økonomi.

– Jeg synes frontfagsmodellen har tjent oss godt, men den må praktiseres fleksibelt, sier han og utdyper:

– Det som skjer nå, er at vi får en veldig høy lønnsvekst i frontfaget, som sprer seg og genererer høy lønnsvekst i hele norsk økonomi. Da må Norges Bank trå til med høyere rente for å gjøre noe med det.

Dersom inflasjonen ikke kommer ned, frykter Torvik at vi kan havne i en situasjon lik på 70-tallet.

– Det vi økonomer er livredde for, er at vi kommer i en situasjon hvor vi må få ned inflasjonen på det vi kaller «den grusomme måten», sier han.

På 70-tallet utløste oljeprissjokk en høy og vedvarende prisvekst, fordi både bedrifter og arbeidstakere forventet at alt skulle fortsette å stige i pris. Sentralbankene svarte med å sette renta så høy at arbeidsledigheten ble høy og presset ned prisveksten.

– Hvis vi ikke dreper inflasjonen tidlig nok, står vi i fare for at vi får noen store kostnader i form av høy arbeidsledighet for å senere bli kvitt den, sier Torvik.

Økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved University of Minnesota mener Norges Bank ikke har noe valg når veksten i lønningene og prisene er så høy som nå.

– Den høye lønnsveksten som vi nå ser, er ikke forenelig med et inflasjonsmål på 2 prosent. Det er ingen sjanse til at vi kommer ned til det. Da er det bare en ting for Norges Bank å gjøre, og det er å stramme til, sier han.