Funcom-frikjent finansdirektør tapte mot staten på Skiltmaker-prinsippet

Bakgrunnen for erstatningssaken som ble avgjort av Oslo tingrett før helgen, en en straffesak der tre menn ble tiltalt for salg av Funcom-aksjer. Salgene skjedde i tiden før lanseringen av dataspillet The Secret World i 2012. En omfattende mediahype gjennom våren 2012 hadde sendt Funcom-kursen til himmels, men lanseringen ble et mageplask. I månedene før fiaskoen solgte de tiltalte aksjer for til sammen rundt 13 millioner kroner.

De to andre tiltalte ble dømt for innsidehandel og markedsmanipulasjon, men Funcoms tidligere finansdirektør ble frikjent. Og det er han som siden har kjempet for å få erstatning for tapet straffesaken påførte ham. I 2022 fremmet han et krav på mer enn 21 millioner kroner inntektstap, uten å få gehør for dette hos Statens sivilrettsforvaltning. Sivilrettsforvaltningen tilkjente i fjor vår 636.200 kroner for inntektstap og 125.000 kroner i oppreisning.

Skiltmaker-diskusjonen

Det er på det rene at mannen, som er revisor, fakturerte oppdragene via sitt personlige selskap Engerdal AS. Hans personlige inntekter var derfor utbytte fra selskapet. Dette er grunnen til at den såkalte Skiltmakerdommen har stått helt sentralt i saken. Skiltmaker er fra 2004, og der etablerte Høyesterett, med tre mot to stemmer, en doktrine som slår fast at det ikke eksisterer noe erstatningsrettslig vern for tap som dette:

• Det er selskapet som er skadelidt, ikke den straffeforfulgte, uansett om han er eneste ansatt og eneeier. At dette betyr redusert utbytte, er for avledet.
• Og ettersom selskapet ikke har vært straffeforfulgt, har heller ikke selskapet krav på erstatning. Tap som følge av at en ansatt på syk - eller straffeforfulgt - er for avledet.

Førstvoterende skrev at det «kan ikkje vere uventa for nokon at val av selskapsform for næringsverksemd har konsekvensar», og at dette er «motstykket til at det er valt ei selskapsordning som gir føremoner på andre felt». Mindretallet omtalte det som «urimelig når førstvoterende ikke bare vil avskjære en nøkkelperson som A fra å få sitt fulle tap erstattet, så lenge ikke overskuddet er tatt ut som lønn, men også finner at selskapet – som tapet umiddelbart rammer – er uten erstatningsrettslig vern».

Kritisert i teorien

De senere årene har denne doktrinen vært omstridt i kjølvannet av flere økonomiske straffesaker, ikke minst i Transocean-saken. I den saken som nå er behandlet, har skadelidte utfordret Skiltmaker-doktrinen med at dommen ikke oppstiller en egen rettsregel, men kun skal leses som «et tolkningsbidrag til den erstatningsrettslige
adekvansnormen».

Tingretten er ikke enig, og peker på at selv om Skiltmakerdommen er blitt kritisert i juridisk teori, så er den aldri blitt fraveket av Høyesterett. Tingrettsdommer Bård Skeie Hagen skriver:

«Rettens syn er etter dette at A ikke har krav på å få erstattet tap som i første omgang oppstår hos Egerdal. Han har – på samme måte som i Skiltmakerdommen – valgt å organisere sin konsulentvirksomhet som et aksjeselskap. Det har sine fordeler, men gir samtidig A et svakere erstatningsrettslig vern. Selv om tapet alene skyldes at A har fått redusert sin evne til å utføre inntektsbringende arbeid, er det Egerdal som i første omgang lider tapet. As tap er avledet ved at det gir redusert grunnlag for utbytte fra selskapet. Selv om dette utgjør et tap for A som står i adekvat årsakssammenheng med straffeforfølgningen, er det likevel ikke erstatningsrettslig vernet.»

Anker

Anders Brosveet, Elden.

Den tidligere finansdirektøren argumenterte med at det var opp til ham om inntektene skulle rutes via selskapet eller til ham selv personlig, og det derfor ikke er mer naturlig å anse de bortfalte inntektene som et personlig tap på hans hånd. Men heller ikke dette leder tingretten til noen annen konklusjon enn hovedregelen fra Skiltmakerdommen.

Mannens prosessfullmektiger, Nadia Christine Hall og Anders Brosveet fra Elden, mener tingretten har misforstått grensen mellom selskapstap og særtap.

– I denne saken mener vi det er helt klart at det er tale om særtap som rammet klienten personlig i første omgang, slik at skiltmakerproblemstillingen ikke er aktuell. Det er kun subsidiært – dersom det skulle være å anse som selskapstap – at problemstillingen fra skiltmakerdommen blir aktuell. I så fall er det sentrale etter vårt syn at avgrensningen av hva som er erstatningsrettslig vernet pr definisjon er et adekvansspørsmål, som skal bero på en konkret vurdering av nærhet og påregnelighet i årsakssammenhengen. Vi er - ikke overraskende - instruert om å anke dommen til lagmannsretten, sier Brosveet.

Staten ble representert av Gro Grytli Mostuen fra Regjeringsadvokaten.

Dommen er foreløpig ikke publisert.