1 month ago
12
Saken oppdateres ...
G7-landenes finansministre vil diskutere en mulig felles frigivelse av oljeprodukter fra reservene, koordinert av Det internasjonale energibyrået (IEA), i et hastemøte mandag.
– IEA oppfordret G7-landene til å frigjøre oljelagre. G7 ble enige om å svare, inkludert frigivelse av oljereserver, sier den Japanske finansministeren Satsuki Katayama ifølge Bloomberg.
Frankrikes finansminister, Roland Lescure, sier samtidig at G7 «enda ikke er klare» for å frigjøre oljereserver.
Lescure sa at G7 er klare til å gjøre «det som er nødvendig for å stabilisere markedene» og følger situasjonen nøye, skriver Bloomberg.
Målet med å eventuelt frigi oljeprodukter er å håndtere økningen i oljeprisene etter konflikten i Gulfen, skriver Financial Times.
Litt etter klokken 06.00 mandag morgen steg prisen på nordsjøolje (brent spot) 24 prosent til 115,3 dollar fatet. Så høy har ikke prosent på nordsjøolje vært siden 2022, ifølge tall fra dataleverandøren Infront.
Den amerikanske lettoljen (WTI) steg 13 prosent til 103 dollar fatet.
IEA medlemslandene har strategiske oljereserver, som en del av et felles beredskapssystem for oljekriser. En kilde opplyser til FT at enkelte amerikanske tjenestepersoner mener det bør frigis mellom 300 og 400 millioner fat olje.
Anslår 30 dager
Senior energianalytiker Helge André Martinsen i DNB Carnegie har et enkelt regnestykke klart:
– Hvis vi har mistet oljeeksport fra Midtøsten på cirka 12 millioner fat per dag, og man da slipper mellom 300 og 400 milloner fra strategiske lagre, så tar vi midtpunktet på 350 millioner, delt på 12 millioner, så har vi dekket cirka 30 dager med Hormuz-disrupsjon, sier Martinsen.
– Dette kan de håndtere en viss tid, men det er høy grad av usikkerhet. Disse strategiske lagrene holder ikke hvis konflikten blir langvarig.
Helge André Martinsen Senior energianalytiker i DNB Carnegie
De 32 medlemslandene i IEA har strategiske reserver som en del av et felles beredskapssystem utformet for oljekriser. En person opplyser at enkelte amerikanske tjenestepersoner mener en felles frigivelse på mellom 300 og 400 millioner fat – rundt 25 til 30 prosent av de 1,2 milliarder fatene i reservene – ville være passende.
Det er cirka 1,2 milliarder fat totalt sett i de strategiske oljelagrene. Martinsen påpeker at det kanskje høres mye ut, men lagrene er langt fra fulle historisk sett – mye ble sluppet da Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022.
– De har mulighet til å kjøpe seg litt tid med disse oljeslippene fra strategiske lagre. Men det er klart at det faktum at du må slippe olje fra strategiske lagre i såpass stort volum viser hvor presset denne situasjonen allerede er, sier han.
– Denne konflikten har på en måte så vidt allerede startet, og vi ser tendenser til panikk
– Voldsomt desperasjon
FT skriver videre at Fatih Birol, administrerende direktør i IEA, vil holde et møte mandag morgen, New York-tid, for å diskutere konsekvensene av krigen med Iran.
Tanken bak oljereservene er at det skal være mulig for store oljeimporterende land å reagere på store energisjokk. Sist gang oljereservene ble frigitt var da Russland invaderte Ukraina i 2022.
Analytiker Ole Hvalbye mener G7-landene vil forsøke å koordinere et sammenfattet IEA-ledet utslipp av strategiske oljereserver.
– «To counter the iranian war driven price spike», som de sier. Bare at den uttalelsen kommer er åpenbart et tegn på voldsomt desperasjon. Finansministrene i G7 har vært tydelig på at denne oljeprisen øker den globale inflasjonsrisikoen og selvfølgelig påvirker det vekst, og det skaper skikkelig hodebry for mange av disse landene, sier Hvalbye.
Han forklarer at G7 er typisk store importører, som Kina og India, Sør-Korea, Japan og eurosonen.
– Jeg tror bare uttalelsen i seg selv viser, når man er villig til å tappe av strategiske lagre, at bekymringen er stor, ikke minst økonomisk. Det er ikke ofte man ser sånne uttalelser. Det var med å sende prisen litt ned igjen.
– Men uansett, dette er ganske omfattende. Så blir det jævlig interessant å se hvordan dette utvikler seg.
.jpg)
English (US)