Fredsprisvinner Machado ga fra seg medaljen til president Donald Trump etter et møte i Det hvite hus torsdag. Det får professor Janne Haaland Matlary reagere.
– Det er helt uhørt. Det er total mangel på respekt for prisen, fra hennes side.
Hun legger til:
– Og det er en meningsløs handling, fordi man kan ikke gi bort en pris. Det er selve prisen, æren ved å få den. Så dette er veldig patetisk, må jeg si.
Matlary understreker at dette ikke handler om Trump som person, men om prinsippet. Matlary mener handlingen også viser manglende respekt for Nobelkomiteen og prisens verdi.
Professor Janne Haaland Matlary.
Foto: NRK– Hun viser mangel på respekt for komiteen og for prisens verdighet ved å gi den bort som om det var en handelsvare hun kan bruke i forhandlinger med Trump. Det er for å oppnå noe, at han skal gi henne noe tilbake, en eller annen posisjon i Venezuela.
– Ufattelig
Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp og tidligere byrådsleder (Ap) mener håndteringen av fredsprismedaljen kan skade både prisen og Nobelkomiteens omdømme.
Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Foto: Thomas Fure / NTB– Dette er ufattelig pinlig og skadelig for en av verdens mest anerkjente og viktige priser. Tildelingen av prisen er nå så politisert og potensielt farlig at den lett kan legitimere en anti fredspris utvikling, skriver han på Facebook.
– Ikke til å tro at hun faktisk har gitt prisen til Trump. Hva i all verden skal Nobelkomiteen si, undrer han.
Nobelinstituttet har tidligere sagt at prisen ikke kan bli gitt bort. Det er foreløpig ikke kjent om Trump tok imot medaljen.
Ikke overrasket
USA-ekspert Eirik Løkke er ikke overrasket. Det er ikke uventet at Machado gir fra seg fredsprisen, mener han. Allerede i sin første uttalelse etter tildelingen uttalte Machado at hun dediserte prisen til president Trump.
Eirik Løkke er rådgiver i tenketanken Civita og følger Amerikansk politikk tett
Foto: Javad Parsa / NTB– Det som ligger i dette, er at Machado prøver å påvirke Trump. Hun forsøker å øve innflytelse over han, som mange andre politikere rundt om i verden gjør.
Hvorvidt fredsprisen vil virke, er derimot usikkert. Løkke mener Trump har få, eller konkrete planer for Venezuela.
Forretninger og oljeressurser virker å være viktigere enn demokrati, mener han. Trump har flere ganger sagt at Machado har for lite støtte i hjemlandet til å kunne styre.
– Det er den holdningen hun vil endre. Venezuela jar en legitim opposisjon, sier han.
– På sidelinjen
Løkke får støtte av professor Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen.
– Det er åpenbart for å komme på Trumps godside og prøve å overtale ham til å i større grad støtte opposisjonens krav om demokratiske reformer og frigivelse av politiske fanger, sier han til NRK.
– Machado og hennes støttespillere har nok tenkt at dette var noe Trump ville sette pris på og at dette kanskje kan være det som får ham til å uttrykke sterkere støtte for opposisjonen enn det han gjorde dagen etter at de tok Maduro.
Benedicte Bull
- Latin-Amerika-forskar
- Professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo
Også professor og statsviter Benedicte Bull mener Machado prøver å komme seg på banen og inn i det politiske spillet.
– Hun er satt helt på sidelinjen. Trump samarbeider med det sittende regimet gjennom Delcy Rodríguez, og Machado har ingen rolle. Men Marco Rubio har antydet at det etter hvert vil komme en demokratisering og Machado prøver å få innflytelse rundt det som skal skje.
Dette må du vite om situasjonen i Venezuela
- Hvorfor gikk USA til angrep?
USAs president Donald Trump har sagt at målet med angrepet var å få kontroll på Venezuelas president Nicolás Maduro.
I USA er Maduro blant annet tiltalt for «narkoterrorisme», og Trump hevder at Maduro leder et narkokartell som er terrorstemplet i USA.
Maduro avviser beskyldningene, og har tidligere uttalt at Trumps «krig mot narkotika» er et påskudd for å få kontroll over Venezuelas olje og å avsette ham som president.
- Har USA lov til å gjøre dette?
Nei, mener alle ekspertene som NRK har snakket med i etterkant av angrepet.
Folkeretten, som alle FN-land plikter å følge, slår fast at bruk av væpnet makt overfor en annen stat ikke er lov. Det finnes to unntak: Ved selvforsvar, eller ved å få tillatelse fra FNs sikkerhetsråd.
I tillegg krenker militæroperasjonen med folkerettens prinsipp om statsoverhoders immunitet. Dette prinsippet innebærer at en sittende statsleder er beskyttet mot rettslig forfølgelse og arrestasjon av andre land.
USA argumenterer for at de ikke anser Nicolás Maduro som den rettmessige statslederen, og at han dermed ikke har immunitet, men det er fortsatt et brudd, ifølge ekspertene.
USA forsvarer handlingen som en legitim politiaksjon støttet av militære midler, og hevder at presidenten har konstitusjonell myndighet til å handle mot trusler mot rikets sikkerhet.
- Hva vil USA med Venezuela?
Trump har varslet at USA vil styre landet «inntil videre» og at amerikanske selskaper skal ta kontroll over oljeressursene slik at de «flyter som de skal».
Venezuelas visepresident, Delcy Rodríguez, mener uttalelsene om olje beviser at angrepet aldri handlet om demokrati, men om et rent ressursran, og uttaler at «alt nå er avslørt».
Eksperter peker på at Trumps mål er å forme en ny regjering som sikrer amerikanske interesser og fjerner russisk og kinesisk innflytelse i regionen.
- Hva skjer videre?
Trump har truet fungerende president Delcy Rodríguez med at hun vil betale en «enda høyere pris» enn Nicolás Maduro, dersom hun ikke gir etter for amerikanske krav.
Hun har på sin side bedt folket samle seg for å forsvare Venezuela og landets naturressurser. Eksperter peker på at Trump potensielt har forpliktet USA til en langvarig krig.
Midt i maktkampen er den humanitære bekymringen akutt; etter ti år med økonomisk kollaps og åtte millioner på flukt, frykter man at økt vold og politisk kaos vil føre til en forverret humanitær krise.
Publisert 15.01.2026, kl. 23.22 Oppdatert 15.01.2026, kl. 23.41
English (US)