Galgenhumor: – En livbøye i mørket

Iran, Israel, Palestina, Russland, Ukraina. Det er et krigstungt nyhetsbilde, preget av mye alvor og dramatikk.

For mange resulterer det i at man får nyhetsvegring.

Men midt i de tyngste og mørkeste situasjoner, reagerer flere med å plumpe ut med en vits.

Men hvordan tuller man i dagens nyhetsbilde? Og er det noen ting det ikke er lov til å tulle med? NRK har snakket med store norske komikere og en psykolog om temaet.

• Fortell om ditt beste/verste galgenhumor-øyeblikk nederst i saken!

Kongen av galgenhumor?

– Jeg er veldig glad i galgenhumor. Det å for eksempel le sammen etter en begravelse har jeg opplevd flere ganger. Og selv om man kanskje nesten disser den som har dødd, så er det jo liksom kjærlighet der i bunnen. Det er fint at man ikke står der og bare prater trist og nedsatt.

– Hvorfor skal man gjøre det tristere enn det trenger å være? spør Gaute Berg Næss retorisk.

Gaute er aktuell med en ny undrende dokumentarserie «Gautes dokumentarprogram» på NRK TV. Der utforsker han de store og små spørsmålene i livet.

Enda galgenhumor ikke er et tema i serien, er han ikke fremmed for å plumpe ut med en vits her og der. Gjerne i alvorlige situasjoner.

Og med doktorgrad i mørk humor, forteller Gaute at galgenhumor er en smart type humor. Det handler om å lese situasjoner riktig og å forstå hva som er morsomt med eller i en vond situasjon. Og ikke minst handler det om timing.

– Det er kunst!

Men kan man tulle om alt?

Ja, ifølge Gaute. Likevel skiller han mellom galgenhumor «om» og «i» situasjoner.

Gaute mener galgenhumoren særlig bør og må stå sterkt når vi står i et nyhetsbilde og en virkelighet som nettopp bærer preg av alvor, krig og sorg.

– Så er det viktig å presisere at jeg ikke bruker galgenhumor for å være slem. Det handler for eksempel om inkludering også. At man skal le og kose seg sammen, selv i kjipe situasjoner, forteller Gaute.

– Galgenhumor er kjærlighet

For komiker Abu Hussain, som blant annet er kjent fra podkasten «Med all respekt», er galgenhumor et tegn på kjærlighet. Om det brukes riktig.

– Som da jeg fikk hjertesvikt. En av de første meldingene jeg våknet opp til, var at venna hadde vedda på at jeg skulle dø. Og siden jeg overlevde, tapte de femti kroner, ler Abu.

Han husker at han våknet med et stort smil. Blant han og venner, er det ingen regler på hva man kan tulle med.

– Det var kanskje akkurat det jeg trengte.

Men Abu mener reglene trer inn når galgenhumoren forlater det trygge rommet og beveger seg ut i offentligheten. Den er likevel viktig, men har flere spilleregler.

Abu trekker også fram 22. juli som et godt eksempel på saker man skal være forsiktig å tulle med.

– Galgenhumor står best når det går på egen bekostning.

Og nå som nyhetsbildet er preget av mye alvor, eller med Abus ord «når verden er så dritt som den er», er han for at man skal tulle i alvoret for å lette stemningen.

– Det er kjipt å bare ha det seriøst. Da blir man bare deprimert.

Man må anerkjenne alvoret

– Jeg regner med at du tok kontakt med meg av en grunn, sier Kevin Kildal og sikter muligens til hans ganske mørke humor som har blomstret eller visnet på skjermen i «20-stjerners sommerferie» i sommer.

Han har gjort standup i 13 år, og helt fra starten av karrieren var han ute etter å sjokkere med ganske mørk humor.

– Så døde moren min av kreft. Og for min del ble humoren en måte å takle de tøffe tingene på og ufarliggjøre temaene rundt det.

Det resulterte i soloshowet «Drittliv». Og nå som nyhetsbildet er mørkt, er Kevin oppriktig bekymret for hvor vi er på vei. Da er galgenhumor hans måte å både anerkjenne og ufarliggjøre redselen.

For Kevin er det helt utenkelig å ikke anerkjenne verdens alvorlige situasjon i standup-showsene.

– Er det noen ting man ikke har lov til å tulle om da?

– Du skal aldri sparke nedover. Det har jeg innsett etter prøving og feiling i 13 år. Men hvis det er din historie, er det ingen regler.

– Den beste tilbakemeldingen jeg vet, er når publikum kommer etter et show og sier at de flirte av ting de aldri har turt å snakke om eller flire av. At man på en måte greier å få dem til å slappe av og senke skuldrene, da er vi inne på det humor faktisk skal være.

Men er galgenhumor greit?

Iranske Razieh Chegeni kjente krigens alvor på kroppen i juni, og har tydelige tanker om galgenhumor i slike situasjoner.

– Jeg sjekket nyhetene hele tiden og ventet på meldinger. Hjertet hamret av bekymring

Natt til 13. juni angrep Israel over 100 mål i Iran. Og hjemme satt Razieh Chegeni med sine iranske venner og ba for foreldrenes trygghet

Så sa en av vennene plutselig: «Vel, én ting vet vi i hvert fall sikkert … Hvis verden går under, så gjør vi det sammen – mens vi drikker dårlig norsk kaffe». Og alle brast ut i latter

– Galgenhumor er greit så lenge det ikke brukes til å undertrykke eller bagatellisere reell smerte, sier Razieh Chegeni.

Hun forteller at humor kan gå hånd i hånd med selvmedfølelse. Vi kan altså anerkjenne smerten og situasjonen vi står i, samtidig som vi gir oss selv et lite smil.

– Det kan være en påminnelse om at «selv her, i mørket, kan jeg finne et øyeblikk av lys».

Det er altså helt greit å bruke galgenhumor, selv i dagens dystre nyhetsbilde. Så lenge det gjøres med respekt og kjærlighet.

– Bekymringene forsvant ikke da kompisen min tulla om dårlig norsk kaffe, men vi fikk puste sammen. Jeg husker fortsatt den kvelden. Vi dro på en klubb for å danse. Vi danset mens vi gråt samtidig. Det var utrolig hvor levende vi følte oss til tross for alle disse bølgene av triste følelser.

Snork, men heng på!

Ikke bare er det greit sosialt å tulle i mørke øyeblikk. Skal vi tro forsker i samfunnspsykologi Razieh Chegenis vurderinger, har det også fysiske goder.

– Små øyeblikk av humor, takknemlighet eller varme ord midt i en vanskelig situasjon kan faktisk bidra til å skifte nervesystemet vårt fra stressmodus til et roligere og mer regulert sted.

For hvis en skal nerde skikkelig på galgenhumor og hvordan den fysisk funker på oss, har hun gjort noe på kanten. Nærmest banna i kirka.

Hun har nemlig overforenklet kvantefysikken, i håp om å servere kvantefysikk med sølvskje, og likevel beholde vitenskapens ære. Muligens en umulig oppgave.

Hun prøver likevel. Razieh forteller at universet vibrerer på et bestemt energinivå. Inkludert ord og intensjoner.

Og forskning innenfor vannkrystallstudier, gjort av Masaru Emoto, indikerer at ord og intensjoner kan påvirke materie. Positive ord kan altså skape vakrere mønstre i vann, som kroppen vår jo består mye av. 50–70 prosent for å være presis.

– Dette er ikke etablert som hard vitenskap, men peker på ideen om at måten vi snakker til oss selv på kan ha vibrasjonelle og emosjonelle effekter.

Altså kan det å smile eller å fortelle en vits sende vibrasjoner til vannet i kroppen din, som skaper vakre mønstre.

Et annet eksempel Razieh trekker frem er smilende Buddha. I smilende meditasjon inviteres man til å løfte munnvikene forsiktig, selv når man ikke føler for det.

Dette sender angivelig signaler til hjernen som kan roe nervesystemet ditt, slippe ut spenning, og åpne opp for et øyeblikk av letthet.

– Det handler ikke om å fornekte smerten, men om å skape små rom av pust og varme i mørket.

• Hva er ditt beste/verste galgenhumor-øyeblikk?