Velgerne flykter fra MDG – god sommer kan ha noe av skylda

– Det er jo selvfølgelig ikke artig. Ikke for klima og miljø, eller for de myke verdiene vi står for, sier Katja Hjertaas, leder for MDG Nordland.

I den ferskeste valgmålingen for Nordland er MDG så små at de knapt kommer med i statistikken.

Med 0,7 prosent oppslutning er de mindre enn Generasjonspartiet, Norgesdemokratene og Industri- og næringspartiet.

– Vi er vant med å jobbe i motbakke, så det er jo ikke noe nytt. Vi må bare stå på for det vi mener er viktig, sier Hjertaas.

Stein Sneve, politisk kommentator i Avisa Nordland, peker på at en av årsakene til velgerflukten kan være den veldig gode sommeren i Nordland.

– Folk blir nummen

Sneve forklarer den elendige målingen for MDG med at andre spørsmål er blitt viktigere enn klima.

Han trekker fram krig, trusler fra Russland og en ustabil president i USA.

De mange nyhetene om skogbranner og andre naturkatastrofer virker nærmest å ha hatt en motsatt effekt.

– Det gjør ikke lenger det samme inntrykket som det gjorde da dette skjedde en gang iblant. Folk blir mette, litt nummen.

I fjor som i år

Kommentatoren peker også på at det har vært en knallgod sommer i Nord-Norge.

Det samme skjedde også i fjor.

– Mange tenker nok at det har vært en fin sommer, uten å bekymre seg for at dette er et tegn på at vi kan få mer stormfulle vintre og mer ødeleggende vær.

– Ideelt sett for, MDG i Nordland, burde valget vært i februar?

– Ja, ikke sant. Rett etter en vinterstorm, sier han humoristisk før han understreker at det er å sette det på spissen.

MDG: – Varm sommer burde gjøre oss bevisste, ikke nummen

Hjertaas i MDG Nordland er enig med Sneve at den gode sommeren kan ha bidratt til lav oppslutning.

Hun svarer bekreftende på spørsmål om hun tror et valg i februar hadde vært fordelaktig for MDG.

– Se til VM på ski i Trondheim, det var bare regn og veldig lite snø. Det var det også her i Nordland.

Samtidig mener MDG-politikeren at den varme sommeren også burde gjøre oss klimabevisste.

– Alle pyttene er uttørket, det var nettopp myrbrann i Vesterålen og det er veldig lite insekter. Og multebæra, det store gullet vårt. Den er sur, lita og vanskelig å finne.

Til tross for den dårlige målingen gir hun på ingen måte opp.

På denne målingen er Norgesdemokratene større en MDG.

De vil vinne stemmer på det motsatte av MDG, kutte alle klimatiltak.

Vil legge ned Klima- og miljødepartementet

Den store trenden i meningsmålingen viser at mange velgere går lenger mot høyre.

Frp merker dette mest, med 26,3 prosent.

– Det er ingen tvil om at velgermassen i Nordland har flyttet seg mot høyre i løpet av de siste fire årene, sier kommentator Stein Sneve.

Under kommunevalget i 2023 fikk Norgesdemokratene 1 prosent av stemmene.

Men med 1,1 prosent på denne målingen ser det ikke ut til at velgerne så langt er veldig interessert i å bevege seg enda lenger mot høyre.

Partilederen Geir Ugland Jacobsen har imidlertid ambisjoner om langt mer.

– Vi går for sperregrensen, og vi er ikke helt sikre på at målingene er riktige. Tradisjonelt er folk forsiktige med å si at de stemmer Norgesdemokratene, sier han.

Ugland Jacobsen peker på at Trump fikk høyere oppslutning enn mange meningsmålinger viste i forkant.

Jacobsen forteller at deres viktigste valgsaker blant annet er at Norge skal ut av EØS-avtalene, si nei til EU, ha flere folkeavstemninger og strengere innvandringspolitikk.

Og der MDG ønsker å tjene stemmer på flere klimatiltak, vil Norgesdemokratene forsøke å tjene stemmer på å fjerne klimatiltak.

– Det er en enorm klimasløsing. Vi har programfestet at vi skal ta ned offentlig sløsing i Norge, akkurat som DOGE-prosjektet i USA, sier han og understreker at de ønsker å sette en strek over det grønne skiftet.

– Vi vil legge ned Klima- og miljødepartementet og alle klimaetatene, samt unngå alle ekstraordinære klimatiltak, sier han.

– Det innebærer blant annet null klimasubsidier, null elektrifisering, samt forbud mot industrielle vindturbiner og solkraftanlegg i naturen.

– Dere er ikke bekymret for alle nyhetene om skogbranner og varmerekorder både nasjonalt og internasjonalt?

– Nei, egentlig ikke. Kulderekorder skjer også, men det omtales ikke i det hele tatt. Varmerekorder understøtter et narrativ, derfor får vi kun de nyhetene som understøtter det narrativet, svarer Jacobsen.