Gambling med 85 millioner menneskers fremtid

Spørsmålet de fleste iranere stiller er: Hva kommer etter?

Jeg vokste opp i Ahvaz under krigen mot Irak. Byen ble bombet 316 ganger. Jeg var for liten til å huske, men kroppen husker. Når jeg ser bildene fra Teheran og andre byer i Iran nå – røyken, ruinene, menneskene som løper – kjenner jeg det igjen. Ikke i tankene. I magen.

Flere bomber vil ikke skape demokrati

Trump sier han vil bombe «så lenge det er nødvendig». Ingen tør å spørre ham: Nødvendig for hva, og for hvem? Regimeendring for Irans befolkning? Jeg er enig med Hilde Henriksen Waage i at «å tro at bombing kan berede grunnen for at folket overtar, er verre enn å tro på julenissen».

Alle som har bodd i Iran vet at Revolusjonsgarden er regimet. De kontrollerer en stor del av økonomien. De har nettverk i hver landsby. Det er ikke vanskelig å se at selv om ayatollaen er borte, lever strukturen.

Egypt viste oss hva som skjer når diktatoren faller uten at det finnes organiserte alternativer: Først Det muslimske brorskap, deretter et militærkupp og Sisis massakre på over tusen demonstranter. Mer bombing av Iran ødelegger det som er igjen av sivil infrastruktur, radikaliserer befolkningen og etterlater et maktvakuum som fylles av Revolusjonsgarden eller enda mer ekstreme krefter.

Det finnes en vei ut: Stans bombingen og støtt en legitim overgang

Den virkelige kampen må føres av iranerne selv. La en overgangsregjering organisere folkeavstemning under internasjonalt tilsyn. La iranerne selv bestemme om de vil ha konstitusjonelt monarki, republikk, eller noe helt annet.

Kanskje beste løsningen er å forhandle med moderate krefter i det nåværende systemet om en fredelig overgang til folkeavstemning. Jeg skjønner at for de fleste iranere i utlandet høres det naivt ut midt i krigen. Hva med de som bor inne i landet nå?

Reza Pahlavi har tilbudt seg å lede en overgangsregjering. Jeg vil ikke tro at Pahlavi tør å lande i Iran; han er også usikker på om han kan samle bred nok støtte. Men hvis Pahlavi mener han har en plan, bør verden støtte den med diplomati, anerkjennelse og løfter om sanksjonsopphevelse for en demokratisk regjering.

Han understreker at han ikke søker å bli konge eller president. «Vår vei fremover vil være gjennomsiktig», skriver han: «En ny grunnlov utarbeidet og ratifisert ved folkeavstemning, etterfulgt av frie valg under internasjonalt tilsyn. Når iranere stemmer, oppløses overgangsregjeringen» (Washington Post, 1. mars). Det høres bra ut. Støtt Pahlavi i å lande i Iran.

Vi har sett dette før

Det som skjer i Iran nå er gambling med 85 millioner menneskers fremtid. Les om Irak 2003, Libya 2011, og ikke minst Afghanistan 2001-2021. Hver gang lovet man frigjøring. Hver gang fikk man kaos. Trump lover at dette skal bli annerledes uten en plan: «På et tidspunkt vil de ringe meg og spørre hvem jeg vil ha» (NBC News, 1. mars).

Dette er ikke en strategi.

Khamenei er død. Det iranske prestestyret har mistet sin ideologiske leder. Dette er et historisk øyeblikk og en mulighet som kanskje ikke kommer igjen på generasjoner.

La iranerne inne i landet velge sin egen fremtid. Stans bombingen. Støtt en demokratisk overgang.

For det finnes barn i Ahvaz akkurat nå som ikke ennå bærer krigens spor. La dem slippe å arve det jeg arvet.