Gi meg svenske tilstander

Vi nordmenn liker å se på oss selv som fremtidsrettede og innovative. Vi liker å tro at vi er et gründersamfunn. Sannheten er mindre flatterende: Norge er blant de dårligste i Norden på innovasjon.

Det er et paradoks. For vi mangler verken kapital, kompetanse eller infrastruktur. Tvert imot: Norge er blant landene i verden med mest kapital per innbygger. Likevel klarer vi i forsvinnende liten grad å omsette disse fortrinnene til nye selskaper og nye arbeidsplasser.

Tallene er nådeløse. I Global Innovation Index 2025 er Sverige verdens nest mest innovative land – kun slått av Sveits. Norge er nede på 20. plass. Vi scorer høyt på det som kalles «input»: penger, utdanning og rammefaktorer. Men vi faller kraftig på «output»: hva vi faktisk klarer å skape.

Jeg prøver et bilde.

Tenk deg at du har verdens beste kjøkken og noen av verdens beste kokker. Men kokkene må jobbe med én arm bundet bak ryggen, med øyelapp, og får bare hinke når de skal hente ingredienser. I naborommet står en svensk kokk med et litt eldre kjøkken, men bedre arbeidsvilkår. Hvem lager flest og best retter?

Slik har norske gründere det i dag.

Sverige bygger, Norge nøler

Sverige har over tid valgt å bygge en kultur – og et skattesystem – som belønner høy risiko og store ambisjoner. Resultatet er synlig. Ifølge Sweden Tech Report har svenske oppstartsselskaper en samlet verdi på rundt 239 milliarder euro. Landet har skapt over 40 såkalte enhjørninger – selskaper verdsatt til over én milliard dollar. Norge har klart rundt fem.

Ingen by utenfor Silicon Valley har skapt flere slike selskaper enn Stockholm.

Sverige fjernet formuesskatten allerede i 2007. De gjorde en edruelig vurdering: Skatten hindret mer enn den hjalp. I dag utgjør verdien av svenske børsnoterte selskaper hele 169 prosent av BNP. Mellom 2016 og 2023 ble det gjennomført over 800 børsnoteringer i Sverige – flest i hele EU.

Norge har valgt motsatt kurs. Vi favoriserer det etablerte og det trygge. Vi belønner den som venter, ikke den som våger. Norsk venturekapital utgjør bare rundt en femtedel av EU-snittet målt mot BNP. I første kvartal 2025 falt kapitalinnhentingen i norske oppstartsselskaper med hele 67 prosent.

Formuesskatten er særlig skadelig. Den kreves inn uavhengig av om selskapet faktisk tjener penger. Resultatet er at gründere presses til å ta ut utbytte for å betale skatt – penger som ellers kunne vært brukt til vekst, utvikling og nye ansettelser. Forskning viser at høy formuesskatt gir økte utbytteuttak, svakere vekst og lavere lønnsomhet.

Norge er i dag ett av bare tre europeiske land som fortsatt har formuesskatt. Sverige avskaffet sin for snart 20 år siden.

Legg til kompliserte opsjonsordninger og en egen exit-skatt som skremmer både gründere og investorer. Resultatet er forutsigbart: eierskap, hovedkontorer og kompetansemiljøer flyttes ut av landet.

Har vi råd til å la være?

Norge lener seg tungt på olje, gass og fornybar energi. Det er lønnsomme næringer – men de skaper relativt få nye jobber. Fremtidens verdiskaping skjer der kapital, teknologi og kompetanse møtes i nye selskaper. Sverige har blitt et slikt knutepunkt. Norge har blitt tilskuer. Snart får vi ikke engang billett.

Sverige har gitt oss Spotify på øret, IKEA i stua, H&M i skapet, Klarna i nettbutikken og Oatly i kaffekoppen. Nevn én norsk leverandør av noe tilsvarende du bruker hver dag. Det er vanskelig, ikke sant?

Verdiskaping handler i bunn og grunn om mennesker. Om læreren med en idé. Sykepleieren som vil starte noe eget. Bonden som ser et nytt marked. Alle fortjener et system som gjør det mulig å prøve – uten å risikere alt.

Resultatene kommer ikke over natten om vi snur nå. Men de kommer. Og de kommer bare dersom vi tør å tåle feil, tåle tap – og lære av dem som allerede har gått foran.

Når det gjelder innovasjon, er «svenske tilstander» noe Norge burde ønske velkommen.