Gjert Ingebrigtsens maraton

Det er på et vis forståelig at Gjert Ingebrigtsen satt med hendene foldet store deler av første dag av rettssaken i Sandnes.

Det er nemlig vanskelig å se hva godt som skal komme ut av dette for noen.

Et «mishandlingsregime»

Første dag var avventende og antydende. Men noen tydelige linjer var mulige å tegne opp.

Aktoratet vil tegne et bilde av et regime preget av det som i retten ble betegnet som et «mishandlingsregime».

Forsvarerne vil fremstille den samme situasjonen som et strengt treningsregime med aksept fra de ambisiøse sønnene som nærmest smittet over på familielivet.

«En familie helt utenom det vanlige» var en annen betegnelse som ble brukt.

Det var ingen som kalte det en overdrivelse.

Klart for start

Det virket som om det var treneren Gjert Ingebrigtsen som ankom Sør-Rogaland tingrett litt før klokken 10 mandag morgen. Innbitt. Konsentrert. I skinnende blå joggesko fra den mangeårige amerikanske skosponsoren til familien.

Jakken var kastet da han få minutter senere trådte inn i rettssal 1. I stedet hadde han en mørkeblå skjorte lett henslengt utenpå olabuksene.

Én hånd i lommen.

De karakteristiske blinkende armbåndene.

Fokuset var som før en VM-finale. Blikket var festet rett frem. Ikke et øyekast til høyre.

Der satt den fornærmede datteren som en furie mellom sine to forsvarere.

Gjert Ingebrigtsen satte seg og tok opp Fisherman’s Friend.

Alt føles symbolsk i disse sekundene før dommeren erklærer retten satt for første gang.

Den tiltalte kan trenge alle venner han kan få.

Så folder Ingebrigtsen hendene hardt mens han tar en siste gjennomlesning av papirene.

En tommel opp til forsvarer Heidi Reisvang på stolen ved siden.

Det er klart for start.

Det er som om dommer Arild Dommersnes hever pistolen før han sier

«Vær så god, ta plass».

Norsk idrettshistories mest omtalte rettssak var i gang.

Det store spørsmålet som skal besvares

To fagdommere og tre meddommere skal avgjøre Gjert Ingebrigtsens rettslige skjebne gjennom åtte uker.

Upartiske og uhildede, i den grad det er mulig i en sak som dette, skal de svare på spørsmålene saken reiser.

Som etter rettssakens første dag egentlig føles som mange små og ett stort:

Var det mulig å unngå at toppidrettstreneren Gjert Ingebrigtsen kom til å dominere familiefaren Gjert Ingebrigtsen?

Altså – er det mulig å sette grenser mellom livet Ingebrigtsen og barna levde mens han var streng trener og det livet de levde som en selverklært uortodoks familie på 9 i et hus i bydelen Lura i Sandnes?

Aktoratet mener ja.

Forsvarerne, nevnte Reisvang og John Christian Elden mener et definitivt nei.

«Vi skal inn på persongalleriet. Vi har utarbeidet hjelpedokumenter.», sa aktor Angjerd Kvernenes pedagogisk i sitt innledningsforedrag.

Glansbilde eller reell gjengivelse?

Forsvarerne valgte en mer visuell løsning, da de svarte på aktoratets innledningsforedrag med å spille av nesten hele den aller første episoden av den avpubliserte suksess-serien «Team Ingebrigtsen» i rettslokalet.

Fantes det et familieliv som kameraene aldri fanget opp da de filmet Team Ingebrigtsen – eller er det umulig at de ikke ville fått med seg hva som i så fall foregikk?

Var serien et rufset og regissert glansbilde eller en gjengivelse av realitetene i familien?

«Du må være relativt hardhudet for å tåle å ta kampene. Det er mye kamper. Gud drepe oss, det er mye kamper.», sier Gjert Ingebrigtsen selv i episoden, som ble publisert i 2016.

Samme år som han ifølge tiltalen skal ha truet sønnen Jakob over telefon med å «skambanke og slå ham helseløs» mens sønnen var på junior-NM på Brandbu.

Et slags skille

«Dette er ikke sak mellom tiltalte og to av barna», understreket aktor.

For påtalemyndighetens representanter er det vesentlig å skille mellom toppidrettstreneren og familiefaren.

Det som etter påtalen skal ha skjedd innenfor familiesfæren, i den grad det er mulig å skille den ut, skal sees separat.

Det dreier seg altså ikke om hvor langt man kan presse villige utøvere man er trener for.

Det dreier seg om troverdighet.

Gjert Ingebrigtsen var lenge helt uttrykksløs der han satt og lyttet. Hans tur til å fortelle sin historie kommer først på mandag.

Men da hans forsvarere begynte på sin redegjørelse for saken, var det også som om den tiltalte også våknet til.

Mens hendene fortsatt var stramt foldet, gikk blikket for første gang over på tilhørerne.

Og virket ved en enkelt anledning å gå helt bort på datteren, som satt ved siden av Mette Yvonne Larsen på andre rad på andre side av retten.

Så kom et smil, for første gang i rettssaken. Det var da han så scenene i Team Ingebrigtsen av moren og hennes barnebarn Martin.

Det er kun Martin av barna som har uttrykt støtte til far Gjert.

Alle følte på den avventende stemningen.

Og den begynnende gru, da aktoratet begynte med deler av sin bevisførsel.

Gjert Ingebrigtsen tok rettsdagens tredje Fisherman’s Friend.

Men det var avmakt i de foldede hender.

Fra mellomdistanse til maraton

For dette var bare starten.

Brevet sønnene publiserte i VG høsten 2023 ble lest opp.

Før forsvarerne kritiserte hele omfanget denne saken har fått, i etterforskningen som i retten.

40 pressefolk fylte plassene i salen til randen. Like mange lyttet fra saler ved siden av rettslokalet.

Da den første dagen var over, ble det kaotisk da fotografene skulle ta bilder av partene. Minus den tiltalte, som er fritatt fra sånt.

Gjert Ingebrigtsen måtte nærmest spørre pent om å slippe ut.

Noen ville lest symbolikk inn i dette også.

Neste utfordring er vitneforklaringen til nyslått verdensmester på 1500 meter, Jakob Ingebrigtsen.

Gjert Ingebrigtsen vet likevel at denne rettssaken er en mye større utfordring.

Dette er ikke mellomdistanse, det er maraton.

«Denne saken er helt spesiell», sa forsvarer Heidi Reisvang lakonisk.

For en gangs skyld var det ingen som var uenig.