Gjør ammefri til småbarnsfri

Ettåringer er ikke nødvendigvis for små for barnehage. Men de er for små for lange dager, særlig med den lave bemanningen i dagens barnehager.

Små barn kan knytte seg til flere voksne enn foreldrene sine, også ansatte i barnehagen. Trygghet er ikke avhengig av at barnet er hjemme med sin primære omsorgsperson store deler av dagen.

Det avgjørende er stabile relasjoner, nok voksne rundt barnet og at noen fanger opp signalene når kroppen kjennes urolig eller følelsene blir vonde.

Når debatten reduseres til et spørsmål om hvorvidt ettåringer bør gå i barnehage eller ikke, mister vi det viktigste av syne: rammene rundt barnet. Hvor lang er dagen? Hvor tilgjengelige er de voksne?

Men selv med økt bemanning i barnehagen står ettåringen fortsatt i en hverdag som i stor grad er formet av de voksnes arbeidsdag. Derfor må vi se på hvordan arbeidslivet kan gi småbarnsfamilier mer tid.

En slik ordning finnes allerede, men i en for snever form. Den heter ammefri.

Dagens ammefri bygger på en enkel, men viktig erkjennelse. Arbeidslivet må tilpasses småbarnsfasen. Foreldre og barn trenger mer fleksibilitet den første tiden etter at foreldrene er tilbake i arbeid.

Problemet er at ordningen forstår behovet for snevert. Retten er knyttet til amming, ikke til barnets bredere behov for tid med nære omsorgspersoner og hjelp til å håndtere uro, overganger og lange dager.

Fra barnets perspektiv handler amming om mer enn fysisk ernæring. Det handler også om kroppslig kontakt, kjent lukt, rytme, ro og kontakt med en voksen barnet kjenner.

Ammesituasjonen tydeliggjør noe alle små barn trenger, nemlig gjenkjennelighet og hjelp til å samle seg når verden blir for stor.

Paradokset er at når barnet ikke ammes, mister familien også tilgang til det samværet og den roen ammefri kunne gitt. Dermed knyttes ikke bare ernæring, men også en form for psykologisk næring, til om barnet får morsmelk.

Dette er vanskelig å forsvare utviklingspsykologisk.

Etter en lang dag i barnehagen er henting ikke bare et praktisk punkt i kalenderen, men et gjensyn. Barnet skal finne tilbake til forelderen, og samtidig lande etter mange inntrykk, savn og tretthet.

Da trengs det en voksen som ikke bare rekker å hente, men som har ro nok til å ta imot.

Derfor bør ammefri forstås bredere enn i dag. Rettigheten dagens ammefri gir, bør gjelde alle i barnets to første leveår. Arbeidslivet har allerede til en viss grad akseptert at småbarnsfasen krever tilpasning.

Nå bør denne tilpasningen knyttes til barnets og familiens behov, ikke til om barnet fortsatt får morsmelk.

En omdefinering av ammefri til småbarnsfri vil kunne styrke barnets og familiens hverdag.

Det bør forstås som en investering i de første leveårene.