Gjør høyrepopulistiske partier folk mer fornøyde med demokratiet?

Når høyrepopulister får makt, øker tilfredsheten med demokratiet.

Ungarere er tilfreds med demokratiet mens Victor Orbáns regjering har styrket sin makt. Her er Victor Orbán på valgmøte. Det er valg 12. april. Foto: Marte Gundersen, Aftenposten

I mange land har høyrepopulistiske partier lagt press på sentrale demokratiske institusjoner som domstolene og mediene, og utfordret maktfordelingsprinsippet. Likevel viser utviklingen i Europa at tilfredsheten med demokratiet i befolkningen ofte har økt når slike partier har kommet i regjering.

Hvordan kan dette henge sammen? Hvordan reagerer borgerne når høyrepopulistiske partier får makt og innflytelse? Fører det til økt misnøye med demokratiet – eller tvert imot til økt tilfredshet?

I en ny studie av over 20 europeiske demokratier gjennom nesten 50 år finner vi at den gjennomsnittlige tilfredsheten med demokratiet øker når høyrepopulistiske partier kommer i regjering. Økningen er drevet av en bred koalisjon av velgere på høyresiden.

To fortellinger om høyrepopulismen og demokratiet

Den dominerende fortellingen handler om at disse partiene først og fremst er uttrykk for politisk misnøye. De mobiliserer velgere som opplever avstand til etablerte partier og institusjoner, og bygger sin appell på kritikk av «systemet». Dersom slike partier får større politisk innflytelse, skulle man forvente lavere tilfredshet med demokratiet.

Men utviklingen i Europa er vanskelig å forene med denne fortellingen. I flere land har tilfredsheten med demokratiet holdt seg stabil eller økt i samme periode som disse partiene har fått økt politisk innflytelse. I Ungarn har borgernes tilfredshet med demokratiet økt i samme periode som Victor Orbáns regjering har styrket sin makt. I Norge har tilfredsheten vært høy også etter at Fremskrittspartiet gikk inn i regjering i 2013. I Sverige har Sverigedemokraterna siden 2022 hatt en sentral rolle som støtteparti for regjeringen, uten at tilfredsheten med demokratiet har falt.

En mulig forklaring og alternativ fortelling er at disse partiene ikke bare uttrykker misnøye, men også gir nye grupper politisk representasjon. Dersom velgere opplever at deres synspunkter i større grad blir representert i politikken, kan det styrke opplevelsen av at demokratiet fungerer godt – selv hvis liberaldemokratiske institusjoner utfordres.

Dette har vi undersøkt

Ved å kombinere tverrnasjonale spørreundersøkelser med data om høyrepopulistiske partier i parlamenter og regjeringer, har vi studert hvordan høyrepopulistisk representasjon påvirker borgernes tilfredshet med demokratiet i over 20 europeiske demokratier fra 1970-tallet til i dag.

Vi har sammenlignet endringer i demokratisk tilfredshet før og etter at slike partier får politisk innflytelse, og med utviklingen i lignende land hvor de ikke gjør det. I tillegg har vi undersøkt hvordan ulike velgergrupper reagerer.

Tre hovedresultater peker seg ut:

For det første øker tilfredsheten med demokratiet når høyrepopulistiske partier får politisk innflytelse gjennom regjeringsdeltagelse. Økningen er både statistisk signifikant og substansielt merkbar. Derimot finner vi svakere og mindre konsistente effekter når partiene kun er representert i parlamentet.

For det andre varierer effektene mellom velgergrupper. Som forventet øker tilfredsheten blant høyrepopulistiske velgere. Men vi finner også tydelige positive effekter blant velgere på den moderate høyresiden, særlig blant konservative og kristendemokratiske velgere.

Blant velgere på venstresiden finner vi ingen tilsvarende tilbakegang. Her er effekten null eller svakt negativ. Den samlede effekten i befolkningen er altså positiv, fordi økningen blant høyreorienterte velgere er større enn eventuelle negative reaksjoner på venstresiden.

For det tredje er effektene ikke bare kortvarige. Økningen i tilfredshet vedvarer over flere år etter at partiene har fått regjeringsinnflytelse. Vi finner heller ikke tydelige tegn til at tilfredsheten faller når partiene går ut av regjering.

Godt nytt for demokratiet?

Er høyrepopulistisk representasjon derfor godt nytt for demokratiet? Ikke nødvendigvis.

Det representative demokratiet har to dimensjoner. Den ene er den liberale dimensjonen: rettsstatsprinsipper, maktfordeling og beskyttelse av minoriteter. Tidligere forskning viser at høyrepopulistiske partier i flere tilfeller har forsøkt – og noen ganger lyktes i – å svekke disse institusjonene, blant annet i Ungarn, Polen og USA.

Den andre er flertallsdimensjonen: i hvilken grad befolkningens synspunkter blir hørt og får politisk gjennomslag. Vår studie tyder på at høyrepopulistisk regjeringsdeltagelse kan styrke denne siden av demokratiet ved å breie ut den politiske representasjonen – og dermed øke tilfredsheten med hvordan demokratiet fungerer.

Dette reiser et viktig spørsmål: Hvorfor påvirker ikke bekymringer for liberale institusjoner borgernes tilfredshet med demokratiet i større grad? En viktig forklaring kan være at velgere i stor grad vurderer demokratiet ut fra hvor godt de opplever seg politisk representert, og at denne dimensjonen veier tyngre enn bekymringer for liberale institusjoner. Samtidig formes slike vurderinger av politikkens resultater. Dersom myndighetene leverer økonomisk stabilitet og gode levevilkår, kan tilfredsheten med demokratiet forbli høy – selv når liberale institusjoner utfordres.

Samtidig viser våre analyser at kontekst betyr mye. I land med sterke demokratiske institusjoner, velfungerende forvaltning og mindre ulikhet som Norge kan høyrepopulistiske partier bli integrert i det politiske systemet uten at de liberale institusjonene bygges ned. I mindre etablerte demokratier, som Polen og Ungarn, kan utviklingen få mer alvorlige konsekvenser.

Borgernes tilfredshet med demokratiet og kvaliteten på institusjonene som understøtter det, følger ikke nødvendigvis samme utvikling. Skal vi forstå høyrepopulismens samlede betydning for demokratiet, må vi analysere begge deler.