Det er nesten gått inflasjon i begrepet «martyr» etter mordet på den amerikanske aktivisten Charlie Kirk.
Ikke minst har man sett dette i deler av den kristelige pressen i Norge. Her hamres det inn, uten forbehold: Charlie Kirk er en martyr. Slik bidrar man til å utvanne, forflate og fordumme et begrep som har vært viktig både i kirkehistorien og kulturhistorien.
Språkhistorisk betyr ordet «vitne» og blir også definert som «blodvitne». Det er betegnelsen på en person som har blødd og/eller dødd for en viktig sak, først og fremst for sin religiøse tro. En martyr er en som er blitt forfulgt for sin overbevisning, enten denne er religiøs eller politisk. Martyrium forutsetter at man er en del av en minoritet som er under press fra en mye sterkere overmakt.
Hvor mye av dette passer på Charlie Kirk? Svaret er: Ingenting.
Charlie Kirk var en høyrøstet, profilert talsperson for det politiske establishment i USA. Det er symptomatisk at en av de første som hentet fram «martyr»-betegnelsen etter mordet på Kirk, var president Donald Trump. Kirk var en ukritisk beundrer av presidenten og hans stadig mer autoritære regime.
Kirk er blitt sammenliknet både med Martin Luther King og Mahatma Gandhi. Felles for disse var den ikke-voldelige motstandslinja de var talspersoner for. Kan dette sies om Charlie Kirk? Og dersom han virkelig hadde stått for dette: Hvordan harmonerer det med de kravene om dødsstraff for morderen som både presidenten i USA og guvernøren i Utah har fremmet nærmest på autopilot?
Mange har også registrert – og latt seg berøre av – at mens hun som led det største tapet, den unge enken Erika, benyttet minneseremonien etter hennes mann til å si at hun tilga morderen, var presidentens budskap det vante: Hat, hat og hevn.
Charlie Kirk var en troende kristen. Jeg vil selvsagt verken problematisere eller argumentere mot dette, selv om han ser ut til å ha stått for en kristendomsforståelse som man historisk sett har vært nokså fremmed for i Norge. At det finnes medier og miljøer som fremmer denne typen kristendom, er noe mange registrerer både med oppgitthet og fortvilelse.
Mordet på Charlie Kirk framstår som det som en av Napoleon-tidens fremste politikere, Charles-Maurice de Talleyrand, beskrev slik: «Dette er verre enn en forbrytelse; det er en dumhet».
Men det gjør ikke Charlie Kirk til noen martyr, verken for ytringsfriheten eller noe annet.