Glemt i «jernmarkene»: – Jeg er «fløjtende likeglad» 

Her begynner visst «helvete».

Teslaen har full fart nedover motorveien. Claus Nielsen forteller engasjert mens han kjører. Til venstre et jorde. Til høyre solcellepanel etter solcellepanel.

– Vi snakker om byer som blir innrammet i solceller, forteller han.

Konsulenten i 40-årene forteller også om danske småbyer som dør. Butikker og skoler som legges ned.

Søren Thuesen og Stine Rodahl Larsen risikerer å få et bråkete batteri­anlegg like ved huset.

Andre forteller om frykten for å bli drevet fra gård og grunn, eller «stavnsbundet», fastlåst, til verdiløse eiendommer, av kommune, stat, store energiselskaper og den grønne omstilling.

– Slaktes på det grønne alteret

Danmark er godt i gang med sitt grønne skifte. Det ser man raskt på Sydjylland og i området utpekt til Holsted Energipark i Vejen kommune.

Solceller og vindmøller skal gjøre landet selvforsynt med energi. Krigene i Ukraina og Midtøsten og høye energipriser gjør det hele ekstra aktuelt.

– Man brukte krigen i Ukraina til å slakte folk på det grønne alteret, sier Nielsen, mens han kjører rundt.

Her skal det komme flere solcellepaneler og nye vindmøller. Kanskje datasenter.

– Alle er imot krigen i Ukraina. Alle er imot dette med gass og Putin og så videre. Vi er ikke imot den grønne omstillingen, men vi vil gjerne behandles ordentlig, fortsetter Nielsen.

Fra passasjersetet nikker Aksel Julius.

Han er noe mer stillfaren enn sjåføren, men like engasjert.

– Er du redd for ekspropriering?

– Jeg frykter at de kan komme på tanken, sier han.

Glemt i valgkampen

Mye forskjellig har preget valgkampen i Danmark. Formuesskatt, størrelsen på skoleklasser, pensjon og svinevelferd.

De enorme endringene som det grønne skiftet faktisk medfører i kommuner som Vejen, har fått mindre oppmerksomhet.

Det er flere tomme hus i området som følge av energi­omstillingen.

– Føler dere glemt?

– Ja, lyder det i kor fra mennene i forsetet.

Kun noen få partier taler deres sak, mener de. Det er partiene på høyresiden. Som Dansk Folkeparti, Danmarksdemokraterne og Liberal Alliance.

Partier som også er skeptiske til EU og vil ha en ekstremt streng innvandringspolitikk.

Særlig Danmarksdemokraterne, ledet av Inger Støjberg, overrasket mange ved forrige valg i 2022. Det ferske partiet fikk 8,1 prosent av stemmene.

I kommunevalget i november gjorde partiet et brakvalg. Markeringen av «et skifte i den danske energipolitikken», skrev danske Altinget.

– Vi har kjempet i lang tid mot «jernmarker» og solcelleparker. Folk i landdistriktene er frustrerte over at de må betale for den grønne omstillingen.

Det forteller Ulrik Knudsen, Danmarksdemokraternes førstekandidat i Sydjyllands Storkreds.

– Det er deres områder som berøres. Inne i byene merker man ikke noe, sier Knudsen til NRK mens han deler ut lokalproduserte poteter utenfor butikken i Vejen sentrum.

Han er heller ikke imot det grønne skiftet. Men han mener at Danmark kan få den strømmen som trengs, fra vindmøller i havet.

Engasjert i ett tema

Potetene overbeviser ikke velgere som NRK snakker med, om å stemme på Danmarksdemokraterne.

Men partiet har i hvert fall sikret seg stemmen til Claus Nielsen:

– La meg si det på pent dansk: Jeg er «fløjtende likeglad» til hva annet de står for.

Det kan komme flere store transformatorer som «Viking Link» i området.

Aksel Julius heller på sin side mer mot Borgernes Parti. Småpartiet lover å kjempe mot «staten, regler, skatter og avgifter, klima-alarmisme og innvandring».

Julius og Nielsen er også spesielt kritiske til det de mener er dårlig informasjon.

– Ikke-eksisterende. Man får rett og slett ikke informasjon, sier Julius.

Akkurat det er han ikke alene om å mene.

Noen kilometer lenger vest, i bitte, bitte lille Andst Stationsby, fikk innbyggerne seg en ubehagelig overraskelse tidligere i år.

– Man kan ikke bygge sjel

Det begynte som et rykte.

Men da tømrer Søren Thuesen gikk i gang med å undersøke, viste det seg å stemme at et stort batterilagringssystem skal etableres like over veien fra huset hans.

– Jeg har da hatt vondt i magen siden vi fant ut av dette her, sier Thuesen.

NRK møter ham i huset han har bodd i hele sitt liv, bortsett fra året i førstegangstjenesten. Det har gått i arv fra faren og farfaren.

Det er ikke lenge siden han pusset opp. Den gamle låven er ombygd til snekkerverksted i påvente av pensjonisttilværelsen.

– Jeg har aldri bygd ett hus som jeg ville byttet med. For man kan ikke bygge sjel. Jeg vil kjempe med nebb og klør for ikke å måtte dra herfra, sier Thuesen.

Men han er redd for at en konstant during fra batteriene kan gjøre livet ulevelig.

– Planen var at jeg skulle bæres herfra.

Ved siden av ham sitter Stine Rodahl Lassen, nærmeste nabo. Hun har bodd i Andst Stationsby, som egentlig bare er en klynge med rundt 20 hus i bunnen av en vei, siden 2016.

Hadde hun visst hva som skulle skje, så hadde hun tatt et annet valg.

– Da hadde vi funnet en annen liten landsby og flyttet dit i stedet, sier hun.

For det er ikke bare batterier byen skal få.

Sanker frustrerte stemmer

På andre siden av jordet skal en stor transformatorstasjon bygges kraftig ut. Kanskje kommer det en ny motorvei.

– Jeg tror den største bekymringen for mange er å ikke bli hørt. Vi møtes ikke med respekt, sier Lassen.

En stund skulle det komme solceller. Men etter at selskapet hadde kjøpt opp en rekke hus, gikk det konkurs.

Nå har noen av husene blitt kjøpt enda en gang, av den lokale bonden Boe Østergaard, som er i gang med å selge dem videre igjen.

Områder som har blitt forlatt for bygging av kraftanlegg.

Stine Rodahl Lassen forteller at det verste er mangelen på informasjon.

– Vi får ikke svar på bekymringene våre. Vi får ikke vite hva det vil si hvis støygrenser ikke overholdes, eller hvis de ikke har styr på sikkerheten.

Hun er spesielt redd for batteriene. Litium-ionbatterier, som brukes i elbiler og elsykler, kan i verste fall ta fyr eller eksplodere.

– Er det noen partier som viser interesse?

– Det er Danmarksdemokraterne og Dansk Folkeparti, svarer hun.

– Hvis det er noen som vil støtte meg, så støtter jeg dem. Det er jo en helt naturlig ting, sier Thuesen.

Lassen har ikke endret standpunkt som følge av det som har skjedd i Andst Stationsby.

– Jeg tror spennet er bredt her ute. Fra venstrefløy til høyrefløy, sier hun.

– Man vet heller ikke rollen de eventuelt får i en regjering, eller hva man ellers har stemt på. For det må man jo forholde seg til.

Knutepunktet på Sydjylland

I rådhuset i Vejen, mellom Andst Stationsby og nye Holsted Energipark, forstår borgermester Christian Lund hvorfor folk er bekymret, og kanskje også sinte.

– Det gjør inntrykk på meg at det er familier med barn som må flytte, sier han til NRK.

Men den grønne omstillingen er nødvendig. Både av hensyn til klima og sikkerhet. Vejen kommune, midt på Jylland, er ekstra godt skikket til å bidra.

– Vi bor i et knutepunkt, sier borgermesteren.

– Infrastruktur, motorveier og alt mulig møtes her. Vi i Vejen er en del av det fordi det er en oppgave vi har fått fra staten.

Ett av problemene med vindmøller på havet er at det er langt mellom der strømmen produseres og der den brukes. Det er også dyrere og vanskeligere å bygge, omtalt av blant annet Politiken.

For tiden importerer Danmark nesten halvparten av energien sin.

– De siste årene har Danmarks selvforsyningsgrad falt, sier Søren Sørensen, prosjektutvikler for Holsted Energipark.

Han innrømmer at solcelleanlegg og vindmøller kanskje ikke skaper flere arbeidsplasser. Men andre nye prosjekter i tilknytning til energianleggene kan gjøre mer.

– Vi vil ikke komme med noen fantasitall, men det er noen konkrete muligheter som allerede er i gang, sier han.

Borgermester Lund sier at han forstår at det er viktig å snakke med dem som rammes.

– Synes du at folk har fått god nok informasjon?

– Man kan alltid spørre hva som er god nok informasjon. Men vi gjør så godt vi kan.

Splitter småsamfunn

At den grønne omstillingen fører til avfolking, tror ikke borgermesteren noe på. Urbanisering skjer over hele verden. Det drives ikke av grønne energianlegg, mener han.

Når det gjelder bekymringen i Andst Stationsby for litium-ionbatteriene, sier Lund at sikkerheten ivaretas i samarbeid med brannvesen og eksperter.

– Hva mener du om kritikken fra Danmarksdemokraterne?

– Har de en bedre idé? svarer borgermesteren, og føyer til at dette er prisen for elbiler, mobiltelefoner og skylagring.

Utenfor nye Holsted Energipark forteller Claus Nielsen og Aksel Julius om prisen som betales av lokalsamfunnene.

– Byene dør. Folk gidder ikke å flytte til. Skolene stenger. Kjøpmannen stenger. Husene blir uselgelige, sier Nielsen.

– De ødelegger små samfunn.

– Det hadde vært noe annet hvis det var meg som hadde sagt, «Kom og sett noen vindmøller». Det er det ikke, sier Julius.

De skulle gjerne hatt mulighet til å velge selv. Livet på landet betyr lange avstander og lukten av ku og gjødsel. Det er de innstilt på.

De er ikke innstilt på «jernmarkene», usikkerhet og presset om å flytte.

Claus mener at by og land settes opp mot hverandre. At småsamfunnene rives i stykker.

– Jeg har folk jeg ikke snakker med i dag på grunn av dette. De vet jeg er så sterk motstander av det.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: