Grensene for hva som er akseptabelt å si flyttes

Han skriver at dersom valget sto mellom å beholde hunder eller muslimer i Norge, så var det ikke et vanskelig valg – etterfulgt av et bilde av en hund.

Ord har makt!

Vi som samfunn kan ikke akseptere at slike ting blir sagt uten motstand. Det holder ikke å avfeie det med at dette går innenfor ytringsfrihetens grenser. Ja, vi tåler uenighet. Ja, vi tåler sterke ord. Men det forutsetter at vi står fast ved noe helt grunnleggende: at alle mennesker har lik verdi.

Vi opplever at grensene for hva som er akseptabelt å si flyttes, og at mange lar ting gå forbi som «bare en annens mening». Vi vil se flere reagere mot slikt grums som ikke hører hjemme i vårt samfunn. Slike uttalelser gjør terskelen lavere for hat, for trakassering, for vold og gir næring til ekstreme miljøer som allerede mener at enkelte mennesker ikke hører hjemme her. Det mest problematiske er ikke provokasjonen, men normaliseringen.

Det er uforståelig at tro eller hvor man er født kan få noen til å bli sett på annerledes. Bare tenk på at det kan være din venn, nabo, kollega eller skoleelev som kan lese offentlig, med mange likes og heiarop i kommentarfeltet, at deres verdi kan veies og sammenlignes.

Det skal det ikke være rom for.