Grønland-ordfører om Trump-truslene: – Mange har slitt med å sove

– Det har vært en turbulent tid.

Det svarer Avaaraq Olsen når VG ber henne beskrive den siste tiden.

Som ordfører i Nuuk, Grønlands hovedstad, har hun – sammen med resten av grønlenderne – havnet i sentrum av en av de største geopolitiske konfliktenegeopolitiske konflikteneGeopolitikk handler om hvordan geografiske faktorer som beliggenhet og ressurser påvirker internasjonal politikk og maktforhold mellom land. i nyere tid.

Helt ufrivillig.

USA og Donald Trump holdt lenge fast ved at de måtte ha Grønland, og utelukket ikke bruk av militær makt for å sikre seg øya, som er en del av Kongeriket Danmark.

Under Verdens økonomiske forum (WEF)Under Verdens økonomiske forum (WEF)En årlig konferanse hvor verdens ledere innen politikk, næringsliv og andre områder møtes for å diskutere globale utfordringer. i Davos modererte Trump seg og sa at det foreløpig ikke er aktuelt å bruke militær makt, men Olsen er klar på følgende:

– Han har ikke endret mening om at Grønland er viktig for USA.

En «wake up call»

– Hva slags fremtid ønsker grønlenderne?

– Vi har alltid vært tydelige på at vi ønsker å være selvstendige, understreker Olsen.

– Men med trusselen som nå kommer utenfra, ønsker de fleste på kort sikt å være en del av det danske riksfellesskapet. Aller mest ønsker grønlenderne å komme tilbake til en normal hverdag.

Les også: Norges siste kullgruve

Det er tydelig at presset fra USA og Donald Trump har tynget ordføreren i Nuuk. Hun forteller at den harde retorikken til den amerikanske presidenten har gjort befolkningen på Grønland redde og nervøse.

– Det har vært vanskelig, sier Olsen.

Hun er i Norge i forbindelse med KS’ toppmøte om beredskap og omstilling. Her skal hun dele tanker og erfaringer om hvordan det har vært å stå midt i stormens øye.

Gunn Marit Helgesen

Styreleder i KS

– Jeg tror verden har fått en «wake up call». Vi betrakter jo NATO-paktenNATO-paktenEn avtale mellom medlemslandene i forsvarsalliansen NATO som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle. som hellig, men når noen begynner å utfordre alliansen, er det alvorlig, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS til VG.

– Frykten forblir der

Selv om det bare bor rundt 60.000 mennesker på øya, har den en strategisk beliggenhetstrategisk beliggenhetEn plassering som gir en fordel i forhold til militære, økonomiske eller politiske mål. og store naturressurser. Trump har flere ganger argumentert for at stormakter som Russland og Kina vil komme USA i forkjøpet dersom amerikanerne ikke handler først.

Spesielt da Trump tok ordene «militær makt» i sin munn, skjønte de at dette var alvor, forteller Olsen.

– Gjør du deg noen tanker om at Trump har endret deler av retorikken sin mot Grønland?

– Selv om det er lenge siden han nå har sagt at han vil bruke militær makt, så er vi fremdeles urolige for hvilken fremtid vi går i møte. Jeg tror folk har slått seg litt til ro med tanke på støtten som har kommet fra andre land, men frykten for hva USA kan finne på, forblir der.

Foto: Pontus Egelandsdal

Hun utdyper:

– Vi har hatt utrolig mange barn som har vært redde for å gå på skolen. Mange har slitt med å sove. Den eldre generasjonen har også vært svært preget.

– Hva må til for at den frykten skal forsvinne?

– Det er vanskelig å svare på. Om Trump forsvinner, er den neste som kommer så mye bedre? Er visepresidenten bedre? Jeg tror det handler om hele administrasjonen, og at det må et helt annet tankesett inn, svarer Olsen.

En meningsmåling fra februar i år viser at 76 prosent av grønlenderne er negative til å bli en del av USA.

– Grønland har ikke tiltro til Trump og hans administrasjon, sier Olsen.

JD Vance sjokkerte da han i 2025 besøkte Grønland:

Klart Svalbard-råd

Den geopolitiske uroen rundt Grønland har fått enkelte til å spekulere i om også Svalbard kan bli et mål for USA eller andre nasjoner.

Flere reagerte kraftig da den siste kullgruven på øya ble stengt i fjor. Gruvedriften har ikke vært spesielt lønnsom, men den har vært en måte for Norge å vise tilstedeværelse og suverenitetsuverenitetEt lands rett til å styre seg selv uten innblanding fra andre land. på Svalbard.

Olsen sier at det er viktig at Norge viser oppmerksomhet og tilstedeværelse på Svalbard.

– Involver Svalbard og folkene der så mye som mulig. Møt dem ansikt til ansikt og lytt til hva som bekymrer dem, det er utrolig viktig.

Foto: Pontus Egelandsdal

Helgesen i KS mener Norge kan lære mye av det som har skjedd med Grønland.

– BeredskapBeredskapForberedelser og tiltak for å håndtere kriser og nødsituasjoner effektivt. seiler opp som en av de viktigste sakene. Vi kan ikke ta demokratiet for gitt. Å ha demokratisk motstandskraftdemokratisk motstandskraftEvnen til å opprettholde demokratiske verdier og institusjoner i møte med utfordringer og trusler. blir helt avgjørende. Kommuner er førstelinje, det er der folk bor. Det betyr at stater må involvere lokalsamfunnene på beredskapsområdene, sier hun.

– Hvis man trenger bruk av militærmakt, er man fremdeles helt avhengig av at sivilsamfunnet fungerer. Du skal fortsatt gi syke mennesker behandling, du skal fortsatt gi barna skole, og et samfunn som kan levere vann og strøm. Nå har vi fått en heftig påminnelse om at beredskap er noe vi ikke kan ta for gitt, avslutter Helgesen.