Gründerne Helle og Guro må si nei til kunder

1 hour ago 1



– Det her er dødskult, det her må vi gjøre noe med.

Året var 2024. Det som var dødskult var materialet mycelium. Og de som ville gjøre noe med det var studentene Helle Skog Christiansen (26) og Guro Stålstrøm (26) ved NTNUs Entreprenørskole i Trondheim.

Og etter å ha sett en Netflix-dokumentar og lest forskningsartikler om det, var de to ikke i tvil om at det lå store muligheter der.

Mycelium er enkelt forklart rotnettverket til sopp. Det fungerer som et naturlig superlim, og det er både formbart og nedbrytbart. I tillegg er det lydabsorberende. Og det var det siste der som skulle bli viktig for gründerduoen i Trondheim.

 Privat
TEAM: Helle Skog Christiansen og Guro Stålstrøm ble kjent da de gikk på NTNUs Entreprenørskole i Trondheim. Dette bildet er fra studietiden. Foto: Privat

Fikk én million

Skog Christiansen har lenge vært opptatt av dårlig akustikk i rom, som for eksempel kafeer og restauranter. Og da duoen sjekket opp hva som fantes av lydabsorberende plater, oppdaget de at mange ikke var bærekraftige, noe de er svært opptatt av. 

Dermed startet arbeidet som etter hvert ble selskapet Demp Bio AS, som lager biologisk nedbrytbare akustikkplater.

I halvannet år drev de startup mens de skrev master og jobbet ved siden av for å få ting til å gå rundt.

De skaffet seg et 170 kvadratmeter stort produksjonslokale i Orkanger, hvor de gror akustikkplater ved hjelp av mycelium. 

Høsten 2025 var de ferdige på NTNU og opprettet et eget selskap, da hadde de også mottatt én million kroner i støtte fra Innovasjon Norges STUD-ENT-ordning. 

– Det var jo det som gjorde at vi kunne drive Demp på fulltid etter studiene, forteller Stålstrøm.

Lever annerledes enn vennene

De gjør alt selv, sammen en som hjelper dem med produksjonen. Det er mye jobb, og i lønn tar de bare ut det de absolutt trenger for å kunne betale leie og regninger. 

– Alt går egentlig til produksjon og utvikling. Og så har vi satt av litt penger sånn at vi får betalt leie og slikt. Så vi merker jo forskjell fra andre venner som har fullført master og lever litt andre liv enn det vi kan gjøre nå, forteller Skog Christiansen. 

– Opplever dere at noen er skeptiske til produktene deres fordi de er laget av sopp?

– Ja, i Norge er det mer skepsis enn i utlandet, og man skjønner ikke helt. «Hæ, skal dere putte sopp på veggen?». Men da prøver vi å forklare alle de fantastiske egenskapene til mycelium, og at materialet varmebehandles i produksjonen, slik at det ikke lenger er levende og derfor er helt trygt å bruke.

 Kristoffer Wittrup
VENTELISTE: Demp Bio AS har i dag ikke kapasitet til å si ja til alle som ønsker produktene deres. Flere må settes på venteliste. Foto: Kristoffer Wittrup

Det aller første salget, kom før de hadde sett for seg: Ett år etter oppstart, altså mens de fortsatt var masterstudenter. Da ville en av de største gårdeierne i Trondheim, E C Dahls Eiendom, kjøpe de lyddempende platene.

Skog Christiansen og Stålstrøm forteller at de da på ingen måte følte at produktet var ferdig utviklet.

– De var sånn «Vi liker det naturlige uttrykket som platene har nå, kan vi ikke kjøpe det?». Vi var bare sånn «Oj, vil dere ha det nå allerede?». Vi gikk først og fremst ut for å få tilbakemeldinger, men så endte det med at de ville kjøpe.

Gikk i «typisk gründerfelle»

Senere har de innsett at den tankegangen om at produktet må være helt perfekt er en typisk gründerfelle. Men de solgte platene, og det førte også til at enda flere tok kontakt.

– Det var kjempestort for oss, for de er jo en veldig stor aktør.

 Kristoffer Wittrup
MYCELIUM: Rotnettverket til sopp danner grunnlaget for de lyddempende installasjonene gründerne lager. Foto: Kristoffer Wittrup

De forteller at det var spennende å selge produktet for første gang, og er opptatt av å ha god dialog med kundene om at de er en startup.

– Selv om vi ikke følte oss helt klare, så fikk vi utrolig mye innsikt som vi kunne bruke i produktutviklingen. Og vi jobber fortsatt tett med kundene og videreutvikler produktet kontinuerlig, legger Stålstrøm til.

En av tilbakemeldingene duoen har fått, er at veggplatene deres kan ha en litt uventet effekt i for eksempel et møterom.

– At det fungerer som en icebreaker at de kan si «denne er laget av sopp».

Helle og Guros tips til andre vurderer å starte bedrift:

1. Bruk nettverket ditt og oppsøk innovasjonsmiljøet:

Ta kontakt med folk som har gjort noe lignende før og oppsøk innovasjonsmiljøet i nærheten av deg. Plukk opp telefonen, still spørsmål og snakk med andre gründere – de fleste er åpne, deler gjerne erfaringer og vil hjelpe.

2. Ikke let etter ideer, let etter problemer å løse:

De beste selskapene løser reelle behov. I starten er det lurt å finne reelle problemer i stedet for å fokusere på nye ideer. Finn et problem som faktisk betyr noe for folk, og bygg løsninger derfra.

3. «Jeg kan ikke noe om å starte bedrift»:

Du trenger ikke kunne alt fra start. Alle begynner et sted. Du lærer underveis, og det er helt normalt å ikke ha alle svarene med én gang.

4. Start i det små:

Test ideen din på noen få kunder først, og utvikle produktet eller tjenesten basert på tilbakemeldinger. Tør å selge før alt er helt ferdig eller perfekt. Det er gjennom markedet/kunder du virkelig lærer hva som fungerer.

Ny storkunde

Rett før påske kom et nytt høydepunkt på gründerreisen: De landet Veidekke som kunde.

– Det var skikkelig stort for oss og veldig gøy å få tillit fra en så stor kunde, sier Skog Christiansen.

Først skal de levere de vegghengte lydplatene, og deretter er målet at de skal utvikle himlingspanel til tak.

Nå er målet å ekspandere videre, og å få med seg flere investorer på laget så de kan få et enda større produksjonslokale og utstyr til å produsere i enda større volum. I dag klarer de nemlig ikke levere akustikkplater til alle som vil ha. De må rett og slett si nei til en del.

– Vi må sette dem på venteliste, forteller gründerne. 

 Kristoffer Wittrup
«ICEBREAKER»: Gründerne forteller at akustikkplatene deres noen ganger har blitt samtaleemne nettopp fordi den er laget av sopp. Foto: Kristoffer Wittrup

Lar barn og unge teste

11,9 prosent av alle som etablerte et nytt selskap i Norge i 2024 var i aldersgruppen 16–24 år, ifølge SSB. 

Heidi Austlid er daglig leder i den ideelle organisasjonen Ungt Entreprenørskap, som fungerer som en brobygger mellom skole og arbeidsliv. Hun mener gründerviljen blant unge i Norge er stor.

Solgte for 146,1 millioner

Hvert år er 130.000 barn og ungdom med i et av deres programmer. Målet er å gi disse en smakebit av hva det vil si å skape sin egen bedrift.

– Man gjør det innenfor trygge rammer. Du får et organisasjonsnummer, og du lærer deg å etablere, drive og legge ned en bedrift.

 Ungt Entreprenørskap
HEIER: Heidi Austlid, daglig leder i Ungt Entreprenørskap, vil at så mange barn og unge som mulig skal få teste hvordan det er å starte og drive sin egen bedrift. Foto: Ungt Entreprenørskap

Austlid er opptatt av deres tilbud skal gjøre at flere tør å satse.

– Og så er det ikke alle som lykkes. Men du lærer masse av det å gå på trynet òg. Og det er også viktig lærdom til neste gang du skal prøve.

Hun peker også på at det å samarbeide med andre, være kreative og løse utfordringer i fellesskap har stor verdi.

– Det gir masse mestring og motivasjon for andre deler av livet også, ikke minst i skole og utdanning.

En SSB-rapport fra i fjor sommer tok for seg hva som skjer med lovende startups over tid og hvor mange av dem som har blitt såkalt scaleups, det vil si foretak med minst 10 ansatte og over 20 prosent gjennomsnittlig årlig vekst i sysselsetting. Rapporten viste følgende: 

Etter 3 år vokser 23 prosent fortsatt, men bare 6 prosent har blitt scaleups.

Etter 6 år vokser 15 prosent fortsatt, og bare 3 prosent har blitt scaleups.

Etter 9 år er det 10 prosent som fortsatt vokser, og kun 2–3 prosent har blitt scaleups.

Vil hjelpe andre gründere

Demp-gründerne er begge opptatt av hvor viktig det er å begynne tidlig med å inspirere til entreprenørskap. De er også takknemlige for gode støtteordninger i Norge, samt innad på NTNU, både i form av økonomisk støtte, men også heiarop og hjelp fra fagmiljøet.

Nå bruker de gledelig sin erfaring til å hjelpe andre gründere, spesielt kvinnelige.

For de er fullstendig klare over at det er færre kvinnelige gründere enn mannlige. I tillegg til at mange startups ikke lykkes.

– Så vi har jo en del odds imot oss her, men samtidig tror jeg at det er en drivkraft i oss som gjør det så artig å være en verdiskaper og se at arbeidet vi gjør faktisk har verdi for andre, sier Skog Christiansen

Read Entire Article