Gullfavoritten Einar Hedegart: – Det kom helt ut av det blå

Den usannsynlige OL-stjernen Einar Hedegart (24) røper sin metode, tar et oppgjør med norsk langrennskultur og forklarer hvordan det endelig er å leve over fattigdomsgrensen.

Einar Hedegart har tatt langrenn med storm. Her på trening i Val di Fiemme. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Eventyret startet under Blinkfestivalen 2024Blinkfestivalen 2024Årlige løp på rulleski i Sandnes på sommeren. Hedegart skulle egentlig gå stafett i skiskyting, men manglet lagkamerater og stilte heller opp i sprinten i langrenn.

Den vant han foran kruttsterke Lucas Chanavat. Lucas Chanavat. Franskmannen blitt regnet som den beste skøytesprinteren fra utlandet sammen med Italias Federico Pellegrino.

Det gjorde at skiskytteren ble mer nysgjerrig på langrenn. Da vinteren kom, gikk det så bra i nasjonale renn at han fikk gå to verdenscupløp to verdenscupløp 10 km skøytingi langrenn sist sesong: 8. plass på Lillehammer og 2. plass i Holmenkollen.

Og i år har han tatt et gigantisk steg og vunnet fire av fire 10 km i skøyting mot norgestoppen, eller «verdenstoppen». Fredag kjemper han om OL-gull.

– Det er egentlig en tilfeldighet at jeg har endt opp i langrenn. Det som skjedde på Blink for halvannet år siden kom helt ut av det blå. Det tente en gnist, forklarer Hedegart i et stort intervju med VG før OL.

Han har vinglet mellom om å satse langrenn eller skiskyting. Problemet hans i skiskyting er at han bommer altfor mye på standplass.

– Jeg har hatt med meg børsa på alt av samlinger og skutt flere ganger i uken foran denne sesongen også, men mye mindre enn før. Det gjør det lettere å få trent nok timer på ski og restituere bedre, sier Hedegart.

Han er litt forbauset over hvor fort det gikk å slå Johannes Høsflot Klæbo, Harald Østberg Amundsen og Simen Hegstad Krüger.

– Jeg er overrasket, for jeg så på dem som var i norgestoppen som noen fysiske guder. Så var jeg der plutselig selv. Jeg tror heller jeg undervurderte meg selv, mer enn at jeg er overrasket over nivået på dem, sier Hedegart.

Einar Hedegart krysser veien. Han har også krysset grenser i vinter. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Gjennom rekruttlandslaget i skiskyting har han hentet mye inspirasjon i treningsfilosofien som egentlig er mer vanlig i løping og sykkel. Han satser fullt på høydetreninghøydetreningHøydetrening er vanlig i utholdenhetsidretter. Det betyr at man gjerne drar til plasser rundt 1800 meter – og høyere – over havet. Ofte trener og bor man der i rundt tre uker sammenhengende. Målet med høydetrening er å forbedre kondisjonen – ved at man stimulerer kroppen til å danne flere røde blodceller, som gir høyere hemoglobinmengde i blodet., og trener to dager i uken med dobbeltterskel,dobbeltterskel,Terskeltrening foregår rundt det som kalles laktatterskel – den høyeste intensiteten du kan holde over tid uten at melkesyren (laktat) hoper seg raskt opp i musklene. Det er hardt, men kontrollert. Du skal ikke «sprenge deg». metoden om har gjort Jakob Ingebrigtsen til verdens beste løper. Altså to intervalløkter om dagen – to ganger i uken. Resten av uken fylles med rolig mengdetrening. Og den hellige hviledagen.

– Dobbelterskel er ganske nytt i langrennsmiljøet, og læringskurven har vært bratt. Jeg har ståltroen på at det funker for meg – og jeg har fått betalt de siste to årene.

På dobbeltterskel-dagene kjører han ganske kontrollert på morgenøkten. På ettermiddagsøkten tar han mer i.

Det spesielle for Hedegart er at han gjør nærmest alt av trening i skøyting. Han trener knapt klassisk. Til stor forskjell fra Klæbo, Amundsen, Martin Løwstrøm Nyenget, Emil Iversen og Mattis Stenshagen, for eksempel.

– Jeg trener faktisk hakket mindre i år enn i fjor. Jeg har mer fokus på overskudd, så alle øktene blir med kvalitet. Jeg har ligget ganske jevnt mellom 25–30 timer trening i uken og har kjørt ganske slavisk en hviledag i uken, spesielt når jeg er hjemme.

Einar Hedegart bak Erik Valnes og Martin Løwstrøm Nyenget. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han har hørt «rykter» om at flere andre lag og utøvere vil kopiere treningen hans.

– Jeg vet det er mange lag som har kjørt dobbeltterskel etter det jeg fikk til i fjor. Jeg tror det er mange som kommer til å følge etter, men jeg tror ikke de som er etablerte kommer til å endre så mye. Og hvorfor skal de?

Hedegart er en del av Team Anlegg Øst Entrepenør. Også lagvenninnene Karoline Simpson-Larsen (i OL-troppen) og Karoline Grøtting har fått gjennombruddet i vinter med samme opplegg. Trener Emil Hosøy har regissert en liten revolusjon i Langrenns-Norge.

– Alle i laget har hatt en ekstrem utvikling. Vi må gi honnør til sponsoren som har tilrettelagt full høydesatsing og Emil som bare bestemte seg før sesongen at vi skulle til OL. Han har virkelig ofret livet sitt. Han har bodd i stua på en feltseng så vi skal få egne rom på leir. Han har handlet alt av mat, lagd alle frokoster, vært med på alle økter og lagd alt av treningsopplegg for oss.

– Jeg vil nesten påstå at vi har et bedre opplegg enn landslaget, jeg synes vi har det, uten at jeg helt vet hva de gjør ...

Interessen for Einar Hedegart var stor blant norske og svenske medier før 10 km skøyting i OL. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er ikke bare på resultatlisten at Hedegart har markert seg. Han har også vært et friskt pust i media.

• Han har hatt ordfeider med svenske profiler.
• Han har fått refs fra FIS fordi han startet livesending på egen Instagram da han satt i lederstolen og ventet på konkurrentene i Trondheim.
• Han har fått stikk fra selveste Klæbo da Hedegart ytret skuffelseselveste Klæbo da Hedegart ytret skuffelseKlæbo sa at Hedegart måtte gå vanlig sprinter for å bli en kandidat til lagsprinter. over å ikke få gå lagsprinten i Davos før jul.

– Jeg endrer meg ikke så mye når kamera kommer. Jeg tror mange endrer seg og blir redd for å si noe feil. Jeg kan skjønne det, jeg har allerede opplevd at det kan bli mye styr av noe lite som du egentlig ikke mener, så vrir media litt på ting for å få klikk. Jeg skjønner at folk vil unngå det, sier Hedegart.

Men:

– Jeg ser på dette som show, vi driver med underholdning. Vi så 5-kilometeren i Tour de Ski5-kilometeren i Tour de SkiDet ble testet en ny øvelse. I forkant av løpet slaktet den norske leiren konseptet., som mange var veldig misfornøyd med og folk sa at den kunne være urettferdig. Men jeg så på det som en kjempefin mulighet for at andre nasjoner kunne vinne. Blir det flere TV-seere av et sånn «showrenn», er det kjempebra.

– Jeg vil heller at det skal være artig å se på skirenn enn at det skal være så sykt «straight» og at o2-monstrene alltid vinner. Det må være litt show.

– Hvordan ser du på langrenn som idrett og underholdningsprodukt i en tid det er veldig tøff konkurranse om oppmerksomheten?

– Vinteridrett har veldig potensial. Det er den beste tiden å sitte inne og se TV. Vi er i en bra posisjon, men jeg synes FISFISDet internasjonale skiforbundet spiller kortene sine veldig feil altfor ofte. Klæbo foreslo å starte Tour de Ski 1. juledag, og det stiller jeg meg bak hvis det skaper flere TV-seere.

– Fotballspillere har mye flere kamper, er mer på reise og ofrer mye for underholdningen. Det bør vi også begynne med. Når det er norsk-norsk-norsk på gutttesiden, er det ikke så dumt å ha litt ulike øvelser som 5-kilometeren. Det norske miljøet kom også med kritikk mot blomsterseremoni for topp seks. Det er altfor lavmål!

Han sikter til at Johannes Høsflot Klæbo, Edvin Anger og Mattis Stenshagen gikk hardt ut mot en nyvinning i langrenn: Premieseremoni etter løp ikke bare for de på pallen, men også for nummer fire, fem og seks.

– Er norske langrennsløpere litt bortskjemte?

– Ja, altfor bortskjemte! For enkelte er det en nedtur å komme på 6. plass, men at det skal være så stor nedtur å komme på en blomsterseremoni og bli hedret litt for en ganske bra prestasjon ... I skiskyting er alle kjempehappy med 6. plass, selv Johannes Thingnes Bø.

– Det virker som det ikke bare er FISFISFIS står for "Fédération Internationale de Ski", som er det internasjonale forbundet som styrer de fleste skiidrettene - utenom skiskyting. som tar dumme avgjørelser. Jeg synes langrennsløpere er altfor forutinntatt og er så negative før ting er motbevist. Da er det ikke så lett for FIS heller å få gjennom noe som er artig. Kollektivt må det skje noe i miljøet. I tillegg må utlendingene i bunn og grunn trene bedre!

Hedegart kommer fra Inderøya. I vinter har han gått inn rundt 600.000 kroner i premiepenger. Frem til det har han levd med frikortfrikortFrikort er et skattekort som gir deg muligheten til å tjene en viss sum penger skattefritt i løpet av et år i Norge., altså en inntekt under 100.000 kroner.

– Livet har endret seg en del. Økonomisk trenger jeg ikke hjelp fra mamma og pappa lenger. Jeg synes det er veldig godt at de slipper det. De har ofret mye økonomisk, men også ekstremt mye med kjøring. At vi får betalt for strevet og at jeg kan stå på egne bein, det var egentlig det første målet mitt: Å leve av idretten.

– Det store spørsmålet er hva du gjør i fremtiden? Vil du satse langrenn videre? Begynne med klassisk? Du er vel overkvalifisert til en landslagsplass i langrenn? Eller blir det skiskyting?

– Jeg har tenkt på det, men jeg prøver å ikke fokusere altfor mye på det, for OL er prio nå. Jeg vet ikke. Jeg har to ulike planer. Det ene er landslaget i langrenn, det bør være god mulighet for et tilbud. Det er bra økonomisk og sportslig. Det andre alternativet er skiskyting, der jeg selv må ordne et opplegg.

– Det er veldig åpent. Jeg vil gjør det jeg har lyst til, det har jeg gjort hele livet. Jeg har levd under fattigdomsgrensen i alle år frem til nå. Jeg vil ikke bli preget av det økonomiske i valgene mine. Går det så bra at jeg tar OL-gull i langrenn nå, kan jeg si til meg selv at jeg har gjort det bra i langrenn og da kan jeg jakte nye mål og den store guttedrømmen, som jo er skiskyting. Vi får se.

– Å lære seg klassisk sitter veldig langt inne ... Skøytesprinten i langrenn trigger meg derimot! Men får jeg til skytingen i skiskyting, er jeg blant verdens beste der.