Gutteromsmusikken spredte seg i skjul

Som ung hadde Jon Samael Tønnessen sansen for fantasiverdener som bød på drager, alver og skjulte skatter.

Tønnessen brukte tiden sin på å lese det han kunne av fantasy-bøker og drømme seg bort i rollespill med vennene sine.

Interessen for rollespill ble til og med sak i lokalavisen.

Særlig kjært holdt han universet til J.R.R. Tolkien.

– Det første møtet mitt med Tolkien var da mamma leste Hobbiten ved leggetid.

Senere slukte Tønnessen både Ringenes Herre-trilogien og Silmarillion.

– Jeg var superfan, helt oppslukt av Tolkien sin verden.

Inspirert av dette følte Tønnesen selv en skapertrang.

I 1998 bestemte han seg for å tonesette fantasiuniverset han hadde blitt så glad i. Mest for sin egen del.

– Jeg ønsket å lage musikk som kunne dra deg med inn til disse stedene.

Som 20-åring begynte Tønnessen så smått å pusle på det digitale musikkprogrammet Impuls Tracker. Her behøvde han ingen musikalske forkunnskaper.

– Godt var det, for jeg kunne verken lese- eller spille noter.

Med det digitale musikkprogrammet ble musikkomponering til programmering.

Istedenfor å treffe toner og holde rytme, kunne Tønnessen med enkle tastetrykk fortelle programmet å spille ulike noter til ulike intervaller og lage enkel musikk. 100 prosent digitalt.

– Jeg husker arbeidet som slitsomt, og musikken ganske sur til å begynne med.

På denne tiden jobbet Tønnessen nattskiftet hos avisa Fædrelandsvennen. På morgenkvisten, etter jobb, brukte han fritiden sin på å jobbe med musikken.

– Utgangspunktet var kun å lage tre låter, men jeg ble revet med.

På gutterommet i Kristiansand lekte Tønnessen seg fram på musikkprogrammet til han satt med ti instrumentalsanger. Alle ment som lydspor til kapitler fra Tolkiens litteratur.

Han kalte prosjektet for «Lothlorien Dreamscape».

– Navnet kommer fra Tolkien selv. Lothlorien er et myteomspunnet tilholdssted for alver. Musikken skulle få deg til å drømme deg bort.

Tønnessen trekker på smilebåndet når han hører musikken i dag.

– Det er litt primitivt. Musikken jeg hører på selv er svartmetall og ganske harde greier. Dette er veldig simpelt og monotont, ler Tønnessen.

Du kan lytte til musikken her.

Hvorfor Tolkien?

At folk lar seg inspirere av universet til Tolkien overrasker ikke Tolkien-kjenner Heidrun Sørlie Røhr.

– Verkene til Tolkien er svært rike og lar seg anvende i mange ulike sjangre, forteller hun.

Røhr underviser i Tolkiens litteratur ved Nansenskolen, og er selv fascinert av hvorfor bøkene til Tolkien favner så bredt.

– Alt fra ytre høyre til ytre venstre gjør krav på Tolkien. Miljøbevegelser, motstandsbevegelser, kvinner, menn, små barn og godt gamle.

Også kongelige har latt seg inspirere av Tolkien. Tidligere dronning Margrethe av Danmark har faktisk illustrert noen av bøkene til Tolkien under et pseudonym.

I musikken har alt fra harmoniske Enya til rock ‘n’ roll og svartmetall blitt inspirert av Tolkien. Årsaken for et så rikt og variert musikalsk uttrykk ligger i litteraturen selv, mener Røhr.

– I verkene finner vi enkle visesanger som synges av hobbitene, enkelte menneskegrupper har sanger som minner om det norrøne og angelsaksiske, og alvene har mer harmoniske hymner inspirert av finsk og walisisk.

Dette gir grunnlag for å bli inspirert i mange ulike retninger, mener hun.

«Grotte-Synth»

Rundt årtusenskiftet lastet Tønnessen opp sine ti sanger på musikkdelingsnettsiden mp3.com og husker at han fikk solgt noen tusen eksemplarer.

– Det gikk over all forventning. Musikken var jo først og fremst for meg selv.

Etter noen år forsvant nettsiden og musikken sammen med den.

– Jeg børstet hendene, og tok fatt på et nye prosjekter.

Musikkprosjektet ble lagt på hylla, og Tønnessen ofret ikke mange tanker til «Lothlorien Dreamscape» i årene som fulgte.

– Jeg lot musikken leve sitt eget liv.

Og å leve sitt eget liv, det gjorde den.

Mange år senere skulle en e-post fra ukjent hold blåse nytt liv i gamle drømmer. Året var 2022. Tønnessen hadde fylt 44 og nettopp flyttet inn i sin første bolig med kone, barn og katt.

– Jeg ble spurt om jeg var mannen bak «Lothlorien Dreamscape», og da måtte jeg jo bare tilså.

Mannen på den andre siden var Jordan Whiteman. Han drev plateselskapet Ancient Meadow Records, og jobbet nå med å skrive historien til en obskur musikksjanger, nemlig dungeon synth.

Historien kommer i ny bok nå.

Da Whiteman løsnet opp i flokene til sjangeren dukket Tønnessens navn opp.

Skaperen av «Lothlorien Dreamscape» fikk høre at hans gutteromstoner på Impuls Tracker skal ha vært blant de første av sitt slag.

– Det kom brått på! Jeg ble litt sjokkert. Dette er jo noe jeg hadde laget for nesten 25 år siden.

Samtalene med Whiteman var en blanding av fryd og pinlighet for Tønnessen.

Forfatteren var nysgjerrig på Tønnesens musikalske bakgrunn og inspirasjon, uten at Tønnessen følte at han kunne gi de svarene Whiteman ønsket.

– Det var litt flaut fordi Whiteman stilte store spørsmål, mens svarene mine var mangelfulle. Dette var jo et gutteromsprosjekt uten større hensikt.

I bokprosjektet konkluderer Whiteman med at «Lothlorien Dreamscape» er relevant for sjangeren fordi musikken er et viktig bindeledd mellom typisk dungeon synth og norsk svartmetall.

– Det var jo spennende, selv om jeg aldri hadde hørt om dungeon synth. Jeg ville bare gjøre stas på mannen som hadde skrevet bøkene som hadde gitt meg så mye glede, forteller Tønnessen

Anerkjent Tolkien-musikk

Gjennom samtalene med Whiteman forsto Tønnessen at gutteromsprosjektet også hadde spredd seg verden rundt og slått an hos ulike miljøer som dyrket de samme interessene som Tønnessen selv.

– Siden dungeon synth er en sjanger for spesielt interesserte hadde ikke «Lothlorien Dreamscape» et enormt publikum, men få dedikerte tilhengere som spredte musikken jorden rundt, forklarer Whiteman.

Musikken til Tønnessen har derfor fått en kjær plass blant Tolkien-tilhengere. «Lothlorien Dreamscape» nevnes ofte i forbindelse med «Tolkien-musikk» man må lytte til.

– Det er veldig gøy at dette kan gi glede til noen lenge etterpå, men jeg skal ikke legge skjult på at det også er litt rart at noe så simpelt kan slå an, sier Tønnessen.

På Whiteman sin oppfordring har Tønnessen lastet opp «Lothlorien Dreamscape» på ny, men responsen er ikke den samme som den var for 25 år siden. På Spotify kan musikken skilte med beskjedne 50 månedlige lyttere.

En særnorsk drømmeverden

Både Tolkien-kjenner Heidrun Røhr og forfatter Jordan Whiteman har lagt merke til at særlig den norske svartmetallen har latt seg inspirere av Tolkien sitt univers.

Whiteman tror virkelighetsflukt er en fellesnevner for Tolkien, svartmetall og senere dungeon synth.

– Alle de mørke og ubehagelige temaene som svartmetall adresserer har et element av virkelighetsflukt. Tolkien tilbyr også et slikt element, mener Whiteman.

Dette sammenfaller med Tønnessens opprinnelige tanke om hva «Lothlorien Dreamscape» skulle være. Lothlorien viser til et alvisk tilholdssted, og musikken skal hjelpe deg å drømme deg bort.

– Det skulle være et vindu som skal dra deg med inn i Tolkien sitt univers, selv om du ikke har lest bøkene.

Da Whiteman tok kontakt med Tønnessen spurte han om musikkprosjektet var lagt på is for godt.

– Det vekket noe i meg, så jeg begynte å pusle for å få ferdig ei plate til.

Nesten 25 år etter «Lothlorien Dreamscape» har Tønnessen børstet støvet av gamle musikkferdigheter og nok en gang latt seg inspirere av Tolkien sin fantasiverden.

I år kom oppfølgeren til gutteromsprosjektet.