Kona og jeg synes synd på kong Harald og dronning Sonja.
Etter flere tiår med forbilledlig innsats for land og folk, hadde de fortjent en minst like fantastisk alderdom som den kona og jeg har.
Vi våkner opp hver dag i forvissning om at våre barn, svigerbarn og barnebarn lever et anstendig liv i ro og harmoni, uten interesse for skandalepressen.
Man trenger ikke være psykolog for å forestille seg det mareritt som skjuler seg bak den rojale fasaden, hver dag, i påvente av avisenes eventuelle oppslag om eskapadene til enkelte medlemmer av kongefamilien.
Kongen og dronningen blir i disse dager møtt av en tsunami av sympati og medfølelse, i en kritisk tid for kongefamilien. Det fortjener de, men bølgen av sympati rydder ikke av veien de underliggende utfordringer som kongefamilien må fronte.
Kongefamilien har selvforskyldt viklet seg inn i en nedverdigende «skandalestafett» med et ukjent antall etapper og uten en verdig sluttetappe i sikte, et slags skandalenes «perpetuum mobile» (evighetsmaskin). Neste etappe starter på nyåret i forbindelse med rettssaken mot kronprinsessens sønn. Vi har heller ingen garantier for at det rundt om i avisredaksjonene ikke finnes mer «sprengstoff».
Den eneste som er i stand til å stanse denne «evighetsmaskinen», er kong Harald. Dessverre synes han ikke å ha en påtrengende lyst, evne og vilje til å stanse det vedvarende rojale skandalesirkuset. Han bør derfor abdisere, både for å få fred med seg selv og dronningen, og av hensyn til landets omdømme. Samtidig bør Stortinget starte arbeidet med den nødvendige grunnlovsendringen i forbindelse med overgang til republikk.
Når monarkiet er avskaffet og kongefamiliens medlemmer har mistet sine titler, privilegier og flyttet ut av Slottet, bør Haakon Magnus stille som kandidat i republikkens første presidentvalg. Uansett motkandidater vil han uten tvil være den best egnede, og vinne valget med stor margin. Han har jo trent i over femti år på å bli et upolitisk statsoverhode. Han er dessuten intelligent, dyktig, arbeidsom og populær.
Haakon Magnus sin oldefar, prins Carl av Danmark, lot seg velge av det norske folk til å bli vår første monark i nyere tid, kong Haakon VII. Haakon Magnus bør velges av det norske folk til å bli vår første president i republikken Norge. Da viser han i handling betydningen av valgspråket «Alt for Norge».