Haaretz: Israels forsvar satte livet i fare for minst 54 av Gaza-gislene

1 day ago 8



De israelske bombeangrepene var det skumleste hun opplevde i fangenskap, sier løslatt gissel.

 Leo Correa / AP / NTB
VIL HA GISLENE HJEM: Israelere protesterte onsdag under markeringen av at det var 600 dager siden 7. oktober, da gislene ble tatt med til Gazastripen. Foto: Leo Correa / AP / NTB

Publisert 30.05.2025 23:40 Sist oppdatert 8 minutter siden

Helt siden 7. oktober – da et Hamas-ledet angrep drepte rundt 1100 mennesker i Israel, og i overkant 250 mennesker ble tatt med som gisler til Gazastripen – har ett av de uttalte motivene med Israels krig mot Gazastripen, vært at det gjøres for å hente hjem gislene.

Nå kan den israelske avisen Haaretz avsløre at livet til minst 54 av Gaza-gislene ble satt i fare av den israelske krigføringen. 

Flere drept 

Det israelske forsvaret (IDF) påstår at de gjør alt i sin makt for å forhindre at gislene blir utsatt for risiko eller skade. Men helt siden starten av krigen, har operasjonene ifølge avisen satt livene deres i fare. 

Minst 20 av gislene er ifølge avisen blitt drept som følge av operasjonene, enten direkte av bombeangrep eller ved at de ble henrettet av gisseltakerne på grunn av militær aktivitet i nærheten.

Avisens grunnlag for å skrive dette, er samtaler med gislenes familier, intervjuer som løslatte gisler og deres familier har gjort med medier og informasjon som er hentet inn fra andre kilder, skriver de selv. 

Ifølge Haaretz er anslagene de har gjort, antatt å være lavere enn det faktiske tallet på gisler som direkte eller indirekte er drept som følge av israelske operasjoner. Årsaken til det, er fordi mange av de løslatte gislene så langt ikke har fortalt alt om tiden sin i fangenskap på Gazastripen. 

Dødsfallene som avisen omtaler, er basert på IDF-etterforskninger, og inkluderer ikke dødsfallet til ytterligere fire gisler, hvor omstendighetene rundt dødsfallene fremdeles er uklare.

– Jo flere angrep, jo større risiko

Ifølge en militærkilde til avisen er hundrevis av bombeangrep avblåst på grunn av frykt for nærheten til gisler. Men IDF gir likevel klarsignal til angrep som er på en «sikker avstand» på flere hundre meter, avhengig av ammunisjonen som brukes. 

Men dette avhenger igjen av å ha etterretning man kan stole på om hvor gislene befinner seg, skriver avisen. 

– Jo flere angrep det er, jo større er risikoen, sier en annen militærkilde til avisen, og legger til:

– Når det ikke er noen informasjon om gislenes tilstedeværelse, fortsetter angrepet. 

– Det skumleste

Tidligere denne uken fortalte det løslatte gisselet Ori Megidish hvordan bygningen hun ble holdt i, ble bombet. Megidish ble selv såret i angrepet. 

Mens sist uke, på Gisselplassen i Tel Aviv, fortalte det løslatte gisselet Naama Levy om sin konstante frykt for IDFs bombeangrep. 

Hun fortalte da om de hvinende lydene i luften, bakken som skalv, og hvordan hun hver gang ba om ikke å dø.

 Maya Alleruzzo / AP / NTB
LØSLATT: Naama Levy holdt en tale under en markering for å løslate de gjenværende gislene i apirl. Foto: Maya Alleruzzo / AP / NTB

– Mer enn noe annet, skremte bombeangrepene meg, sa hun. 

Ifølge Levy kom bombeangrepene overraskende. Eksplosjonene beskriver hun slik:

– En lyd så høyd at den paralyserer kroppen. 

– For hvert bombeangrep var jeg sikker på at dette var slutten. Det var en av de skumleste tingene jeg opplevde der, sa hun. 

Og én gang var det veldig nære på at hun ble drept i et angrep, skriver avisen. 

– I et av angrepene, kollapset deler av huset som jeg var i, sa Levy, og la til:

– Heldigvis falt ikke veggen jeg lente meg til, sammen. Det reddet livet mitt.

Haaretz trekker frem flere slike historier fra de løslatte gislene i saken. 

Flere av familiene til de gjenværende gislene, mener at Israel nå kriger for å erobre Gaza, ikke for å løslate de gjenværende gislene. 58 gisler holdes fremdeles på Gazastripen, rundt 20 av disse antas å være i live.

Read Entire Article