– Hadde ukrainere i Norge hatt det som oss, så hadde ting blitt endret

Behandlingen av drøyt 2500 syriske asylsøknader er stanset på ubestemt tid. For Abir, Firas og Yusef er det en daglig kamp mot håpløsheten.

Abir Jihad Nassr (41) har sin første sommer på Solsiden asylmottak i Lyngdal på Sørlandet. Hun forteller om en tid preget av uro, usikkerhet, ensomhet, depresjon og tårer.

Hun sier at barna hennes, fire i tallet, sitter igjen i en flyktningleir utenfor hjembyen Sweida i Syria.

– Jeg vil ikke kalle dette et liv. Jeg sitter for meg selv i et lite rom og gråter hver dag, sier hun til Aftenposten.

Hun er én av over 25002500Pr. 01.08.25: 237 har arbeidstillatelse. Antakeligvis var dette tallet nokså likt da asylsøknadene først ble satt på vent 9. desember, opplyser UDI. 2110 voksne. 256 enslige mindreårige asylsøkere (EMA). 143 barn (ikke EMA). Av disse er 15 født i Norge. 128 er født utenfor Norge (medfølgende barn). syriske asylsøkere i Norge som lever i uvisshet, etter at myndighetene satte sakene deres på vent.

En sommer i sorg

Den 8. desember i fjor falt Assad-diktaturet i Syria, etter 13 års borgerkrig. Dagen etter satte Utlendingsdirektoratet (UDI) behandlingen av alle syriske asylsøknader på vent.

Den islamistiske opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) tok makten i Syria. UDI pekte på den uavklarte og uoversiktlige situasjonen i landet som grunn for pausen.

Dermed måtte syrere som allerede hadde ventet i opp til flere år på svar, smøre seg med enda mer tålmodighet.

Blodbad i hjembyen

Abir Jihad Nassr kommer byen Sweida i Sør-Syria. Hun tilhører den drusiskedrusiskeEn religiøs minoritet med røtter i islam. Majoriteten bor i Syria. Her utgjør de rundt 3 prosent av befolkningen. Resten bor for det meste i Libanon og Israel. minoriteten. Selv forteller hun at hun er enke og alenemor til fire barn.

Situasjonen i Sweida har situasjonen forverret seg drastisk i de åtte månedene sakene ble satt på vent.

– Det er krig, brente hus, lik og terrorister i gatene, sier hun.

De siste ukene er et tusentall personer, inkludert flere hundre sivile, drept i og rundt byen i kamper mellom drusisk milits og beduiner med støtte av landets nye regjering. Nærmere 200.000 er fordrevet som følge av det som beskrives som et blodbad og en humanitær krise.

Det er langt fra Nassrs asylmottak til flyktningleiren der barna hennes bor, men de snakker sammen så ofte de kan. Foto: Tomm W. Christiansen, Aftenposten

– Jeg frykter for barnas liv, sier Nassr.

Pengene til å betale for den farlige reisen over Middelhavet strakk ikke til for hele familien.

– Jeg har risikert mitt liv for å komme hit, for å få et godt og trygt liv for meg og barna mine, sier hun.

– Landet styres av terrorister

En rekke europeiske land stanset behandlingen av syriske asylsøknader etter Assads fall. Flere land, deriblant Danmark og Nederland, har gjenopptatt behandlingen av syriske asylsøknader.

Norge har likevel opprettholdt pausen, til tross for at volden har fortsatt.

«Regimets fall gir håp om en lysere fremtid til millioner av syrere», skrev Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding 24. juni. Da ble pausen forlenget til 24. desember i år. Senest julaften må saksbehandlingen gjenopptas, eller stansen forlenges i inntil seks nye måneder.

Nassr reagerer sterkt på at norske myndigheter fortsatt lar drøyt 2500 asylsøknader stå på vent for å se an utviklingen i Syria.

– Landet styres av terrorister som dreper folk for hvem de er, sier hun, og viser til at også den alawittiskealawittiskeAlawitter er den største av Syrias religiøse minoriteter og har sitt utspring i sjia-islam. Helt siden 1946, frem til regimefallet i desember i fjor, har landets styresmakter vært dominert av alawitter. minoriteten utsettes for alvorlige overgrep av regjeringen.

Døde kropper telles etter kamper i Sweida i juli.

Hun mener pausen er bortkastet tid, og at den går ut over integreringen av henne og andre syrere.

– Man må ha motivasjon og fokus for å gå på skolen og lære språk, sier Nassr.

– Det har jeg ikke når jeg tenker på hva barna mine går gjennom, og om jeg i det hele tatt får bli, forteller hun.

Justisdepartementet svarer på sin side at situasjonen i Syria fortsatt er uoversiktlig, og at det er nødvendig å stille sakene i bero.

– Når det er en mulighet for at situasjonen i et land kan bedre seg, kan en saksportefølje stilles i bero, skriver departementet i en epost.

Det er resultatet av en grundig vurdering, heter det i svaret.

Se resten av svaret i bunnen av saken.

– Selvskading, selvmordstanker og nedstemthet

Migrasjonsrådgiver i Røde Kors, Bahar Mahzooni, opplever at syrerne i utgangspunktet har et sterkt ønske om å bidra, enten gjennom arbeid, utdanning, frivillighet eller annen meningsfull aktivitet.

Men deres frivillige over hele landet rapporterer om det samme som Nassr gjennomgår og ser på Solsiden: Svekket psykisk helse, uro og usikkerhet.

Dette kommer frem i et brev organisasjonen skrev til UDI og Justisdepartementet i mars:

Røde Kors ser syrernes frustrasjon og håpløshet i sammenheng med at behandlingen av deres saker er satt på vent.

De siste månedene har utviklingen fortsatt i negativ retning, forteller Mahzooni.

– De føler seg glemt.

Blir nektet å jobbe: – Flere gjør det ene og det andre

Firas Altaha (35) kom til Norge i 2023. Syreren gikk kjapt i gang med å lære seg norsk og engelsk for å øke sjansene på arbeidsmarkedet.

Med en familie som er økonomisk avhengig av ham, hadde han planer om å søke om en midlertidig arbeidstillatelse.

Da man gjorde dette mulig rundt tusenårsskiftet, var formålet å hindre passivitet, fremme integrering og gjøre asylsøkere mindre avhengige av offentlig støtte.

Med disse inntektene skulle han betale ned gjelden til venner og familie som han hadde pådratt seg for å kunne forsørge kone og barn. Så kom sjokkbeskjeden fra UDI.

Syrere skulle ikke lenger ha unntakunntakDe som har gjennomført intervju før asylsakene ble satt i bero 24. juni i år, kan få innvilget midlertidig arbeidstillatelse, dersom de oppfyller vilkårene. De kan også søke om forlengelse på seks måneder, opplyser UDI til Aftenposten. fra kravet om gjennomført asylintervju for å få arbeidstillatelse. Og intervju kan de ikke vente seg, så lenge saksbehandlingen er på vent.

– Nå sitter jeg med 200.000 kroner i gjeld. Hvis jeg blir sendt tilbake til Syria, må jeg jobbe i flere hundre år for å kunne betale tilbake en slik sum, forteller Altaha.

– Jeg kjenner flere som gjør det ene og det andre for å unngå gjeldsslaveri, og for å skaffe penger til familien.

Langt fra familien er også hans nabo på mottaket i Kristiansand, Yusef Batal (35). Her er han trygg for falske anklager, ufrihet og arrestasjoner.

Om selvmordstanker: – Det er ikke medisiner vi trenger

Batal beskriver lettelsen som stor da han endelig kom til Norge i 2023.

Det samme var sjokket da asylprosessen ble stanset.

– Jeg har selvmordstanker. Legen tilbyr medisiner, men problemet mitt er ikke medisinsk. Det er politisk, sier han.

Batal kjenner flere som har sultestreiket eller blitt alvorlig psykisk syke de siste månedene.

– Vi har hatt undervisning om forskjellig type vold – vold mot kvinner, vold mot dyr, vold mot barn. Nå føler vi at systemet utøver psykisk vold mot oss, sier han.

Respekt for menneskeverd var en av tingene som tiltrakk Batal til Norge etter et liv i diktatur og krig i hjemlandet.

– Nå føler jeg ingen bryr seg om oss. Tankene jeg hadde om at europeere ser på oss som mennesker, har jeg skjønt at ikke stemte. Jeg er veldig skuffet. Hadde ukrainere i Norge hatt det som oss, så hadde ting blitt endret.

UDI understreker at asylsøkere har rett til helsehjelp, også fastlege. I tillegg skal «ansatte på mottakene vurdere om beboere i asylmottaket har behov for hjelp til å kontakte lege eller spesialisthelsetjeneste for utredning og behandling ved behov».

Se resten av UDIs svar under.