Hagehus bør ikke romantiseres

DEBATT: Hus i hagen løser eldrebølgen. Eller flytter vi bare ansvaret?

Stavanger kommune åpner for 30 hagehus i etablerte nabolag. Foto: Onv arkitekter

Det er lett å la seg begeistre av ideen om små hus i hagen. Bildet er varmt og nært. Besteforeldre som baker boller, henter barn på skolen og er en naturlig del av hverdagen. For mange familier er dette også en løsning som fungerer svært godt, særlig i en livsfase der alle har glede av hverandre og behovene er oversiktlige.

Fra glede til belastning

Men vi er nødt til å løfte blikket og stille noen mer krevende spørsmål. Dette er ikke en løsning som fungerer likt gjennom hele livsløpet.

Så lenge den eldre er frisk, selvhjulpen og ressurssterk, kan nærheten være en stor fordel. Men hva skjer når helsen svikter? Når kognitiv svikt eller demens melder seg, endrer situasjonen karakter. Den korte avstanden mellom husene, som tidligere var en trygghet, kan bli en konstant kilde til belastning. Mange pårørende kjenner igjen historier om uro, hyppige besøk og et behov for tilsyn som aldri helt tar pause. Det som var frivillig hjelp, kan gradvis bli et ansvar det er vanskelig å sette grenser for.

Erfaringer og forskning peker i samme retning. Når eldre bor tett på familien, øker også forventningen om at familien skal bidra mer. Belastningen faller ofte på én person, gjerne en datter eller svigerdatter. Det er en rolle som sjelden er tydelig definert, men som likevel kan bli svært krevende over tid.

Vanskeligere å få hjelp?

Samtidig oppstår et annet spørsmål. Hva skjer med det offentlige ansvaret? Når en eldre person bor trygt og tett på familie, kan det i praksis bli vanskeligere å få hjelp. Behovet oppfattes som mindre akutt. Veien til tjenester og sykehjemsplass kan bli lengre. Dermed risikerer vi at en løsning som i utgangspunktet skulle avlaste systemet, i realiteten flytter mer av ansvaret over på familien.

Men hvordan skal egentlig et slikt hagehus omsettes i et vanlig boligmarked? Skal det selges sammen med hovedhuset, eller som en egen enhet?

Et hagehus er ikke en standard bolig, men en boligtype med et begrenset marked. Man bor tett på andre, gjerne med mindre privatliv og begrensede fasiliteter som parkering.

Å selge hagehus

Hva skjer den dagen boligen skal selges? Hvor lett er det egentlig å finne kjøpere til et hus som ligger midt i en annen families hage? Løsninger som fungerer godt innenfor én familie, lar seg ikke nødvendigvis overføre til et åpent boligmarked.

Dette betyr ikke at hagehus er en dårlig idé. Tvert imot kan det være en god løsning for noen, i en bestemt fase av livet. Men det er ikke en universalløsning på eldrebølgen. Det er heller ikke en løsning som bør romantiseres.

Hvis vi skal tenke nytt om hvordan vi bor, må vi klare å holde to tanker i hodet samtidig. Vi kan utvikle nye boformer som gir nærhet og fleksibilitet. Samtidig må vi sikre at det offentlige fortsatt tar et tydelig ansvar for eldreomsorgen. Ellers risikerer vi at gode intensjoner fører til økt belastning på enkeltfamilier.

Hagehus kan være en god løsning. Men hvem fungerer det for, hvor lenge varer det, og hva skjer når det ikke lenger gjør det?