6 hours ago
5
Høsten 2025 fikk Halvar Pettersen den brutale beskjeden: Han hadde fått den dødelige sykdommen ALS.
På få måneder gikk han fra å være en sprek og livsglad mann til å ikke lenger kunne gå, spise eller snakke.
I begynnelsen av mars skrev TV 2 om hvordan han og familien kjempet for å få tilgang til ILB, en medisin man håper kan bremse utviklingen av sykdommen.
De var kritiske til hvor lang søknadsprosessen var. For tiden var i ferd med å renne ut for Halvar.
Kun tre uker etter at TV 2 besøkte ham, døde han, 78 år gammel.
Men svaret Halvar ventet på, fikk han aldri.
– Når det tar nærmere et halvt år å avgjøre en sak og en pasient dør i mellomtiden – da er det klart vi reagerer sterkt, sier datteren Berit Hernes Bakke.
ILB-medisin
ILB er et nytt legemiddel som man tror kan hjelpe med å bremse utviklingen av den uhelbredelige sykdommen ALS.
ALS gjør at nervecellene som styrer musklene gradvis før. Det går utover hele kroppen, men de aller fleste som får sykdommen dør av lammelse i pustemuskulaturen.
Det går sjelden mer enn et par år fra man får diagnosen til man dør.
Den nye ILB-medisinen tror man kan bremse døden av motoriske hjerneceller og dermed også bremse sykdomsutviklingen.
Medisinen er nå under utprøving i Norge.
Den er altså ikke godkjent på det norske markedet ennå.
– Kjempealvorlig
Selv om ILB-medisinen ikke er godkjent på det norske markedet, finnes det to muligheter for å få tilgang:
- Delta i Oslo universitetssykehus (OUS) sin utprøving av medisinen
- Søke om ILB gjennom ordningen for godkjenningsfritak
Siden sykdommen utviklet seg så raskt, fikk ikke Halvar delta i OUS-studien.
Derfor sto én mulighet igjen – ordningen for godkjenningsfritak.
Kort forklart åpner legemiddelforskriften for at pasienter kan søke om å få legemidler som ikke er godkjent for salg i Norge.
Ordningen skal sikre nødvendig helsehjelp når godkjente alternativer mangler, og har skapt håp for flere ALS-pasienter.
Men søknadsprosessen har vært lang og krevende.
Slik har søknadsprosessen vært for Halvar
- 23. oktober 2025 sendte Halvars fastlege søknad om godkjenningsfritak på vegne av ham.
- 26. desember 2025 fikk han avslag fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
- 30. desember 2025 klaget Halvar.
- 21. januar 2026 behandlet DMP klagen, uten å endre vedtaket.
- 21. januar ble klagen sendt videre til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Denne klagen er fortsatt ikke behandlet.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ble gjentatte ganger informert om at helsetilstanden til Halvar ble stadig verre.
Likevel ble ikke klagen hans behandlet mens han ennå levde.
– At det tar så lang tid, tenker jeg er kjempealvorlig, sier Bakke.
Prioritere riktig
To uker før Halvar døde, vedtok Stortinget enstemmig at ILB-medisinen skulle gjøres tilgjengelig for flere ALS-pasienter.
Halvars familie håpet da at DMP ville omgjøre vedtaket – og i det minste at HOD skulle få fortgang i behandlingen av klagen.
Men ingenting skjedde.
– Det kan jo være de sier at de ikke har nok timer i døgnet til å behandle alle søknader så raskt. Hva tenker du om det?
– Det er cirka 150 stykker som får ALS i året. Cirka 400 har det. Så det er en liten gruppe, og alle vet hvor grusom den diagnosen er, og at det bare går én vei, svarer Bakke.
– Når det går så raskt, og det er så aggressivt, så sier det seg selv at man må snu seg rundt og prioritere riktig.
Fortsetter å avslå søknader
Hittil har ingen ALS-pasienter i Norge fått godkjent søknader om godkjenningsfritak.
Dette var bakgrunnen for at Stortinget tok opp saken.
Dette har Stortinget vedtatt
- Det skal settes ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal foreslå hvordan alvorlig syke pasienter med kort forventet levetid kan få tidligere tilgang til nye legemidler, også før de er godkjent i andre land.
- Ekspertgruppen skal vurdere både juridiske og etiske sider, foreslå endringer i regelverk og praksis, og levere sine forslag til Helse- og omsorgsdepartementet innen fem måneder.
- Inntil ekspertgruppen er ferdig, skal pasienter med ALS og andre alvorlige, dødelige sykdommer kunne få reell mulighet til å bruke legemidler gjennom ordningen med godkjenningsfritak, etter individuell og faglig vurdering. Manglende dokumentasjon i tidlig fase skal ikke alene stanse en slik vurdering.
- Regjeringen skal sørge for at reglene praktiseres slik at både fastleger og spesialister kan søke om godkjenningsfritak for legemidler.
Men også etter Stortingets innstilling, har DMP avslått en søknad om godkjenningsfritak.
De har også avslått å behandle en tidligere søknad på nytt.
Det reagerer Bakke kraftig på.
– De etterlever jo ikke vedtaket som Stortinget har fattet, konstaterer hun.
– Vet ikke om ILB virker
Grunnen til at DMP har avslått søknadene, er at ordningen for godkjenningsfritak ikke er laget for utprøvende behandling, opplyser de.
De mener at bruk av legemidler utenfor kliniske studier i en så tidlig fase ikke er faglig forsvarlig.
– Foreløpig vet vi ikke om ILB virker mot ALS, eller om det er trygt å bruke, sier overlege Ingrid Aas ved DMP.
Derfor vil de heller ikke omgjøre tidligere vedtak nå.
– Det er ikke uvanlig at legemidler under utvikling i tidlig fase forkastes. Å gjennomføre kliniske studier er derfor helt nødvendig for at ILB skal kunne vurderes for bruk til ALS-pasienter.
Aas har forståelse for at pasienter og pårørende leter etter behandlingsmuligheter som kan gi håp om å bremse sykdommen, og at saksbehandlingen kan oppleves som krevende.
– Det har likevel vært viktig å gjøre en grundig vurdering, understreker hun.
– Arbeidet er i gang
Én ting er at DMP ikke godkjente søknaden. En annen ting er at Halvar aldri fikk svar på klagen som HOD overtok i januar.
– Gjentatte ganger informerte Halvars familie departementet om hans kritiske helsetilstand. Hvorfor ble ikke klagen prioritert?
– Klagen fikk høy prioritet i departementet fordi det var tidskritisk på grunn av sykdommens alvorlighet. Saken var kompleks og krevde grundige vurderinger, svarer helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Etter Stortingets innstilling hentet departementet inn en ny vurdering fra DMP for å se om innstillingen ga grunnlag for å behandle saken annerledes enn da de først fikk klagen, forklarer han.
– Vi tok kontakt med DMP om dette samme dag som innstillingen ble vedtatt i Stortinget 17. mars, og fikk svar noen dager senere. DMP fant ikke grunnlag for å vurdere saken annerledes. Arbeidet med klagen ble deretter fulgt opp av departementet.
Selv om Stortingets innstilling nå inngår i grunnlaget for vurdering av godkjenningsfritak, må hver enkelt søknad fortsatt avgjøres individuelt ut fra hva som er faglig forsvarlig. Dette er også presisert i innstillingen Stortinget har vedtatt, sier Vestre.
– I søknadene om godkjenningsfritak for ILB er det vurdert at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for sikkerhet og effekt ved bruk i vanlig klinisk praksis. Alle partiene på Stortinget mener imidlertid at det må undersøkes om regelverket her bør endres i lys av disse sakene. Det arbeidet er vi i gang med, men vi kan dessverre ikke gå på tvers av regelverket som foreligger i dag.
Samtidig understreker Vestre at han har forståelse for ønsket om raskere behandlingstid for ALS-pasienter.
– Å miste en av sine nærmeste er vondt, og jeg har stor forståelse for den påkjenningen familien opplever, sier han.
.jpg)
English (US)