Han åpner for EU-debatten

Meninger
Kommentar

Espen Barth Eide hinter om å bryte det store EU-tabuet i Ap. Det skulle bare mangle.

Utdannet historiker. Pappa til fire gutter. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.

E-post

PÅ GLID? Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), her under et besøk i Brussel i 2023. Foto: Naina Helén Jåma / VG

Mandag 19. januar kl. 21:49

Vi vet vi lever i helt spesielle tider når utenriksministeren setter døren bittelitt på gløtt i Norges schizofrene forhold til EU.

På vei til årets økonomiske toppmøte i Davos sier Eide følgende til NRK, og jeg tar med hele tre sitater, og merk spesielt det tredje:

1. «I så dramatiske tider så må vi ha en åpen og fordomsfri diskusjon om hele forholdet til EU.»
2. «Jeg tror det er viktig at vi tar innover oss at det EU nå gjør, det kommer til å være viktig for oss.»
3. «Jeg åpner for en diskusjon fordi jeg mener det ville vært rart om vi i tider hvor alt endrer seg ikke kunne snakke også om dette.»

Utgangspunktet for uttalelsene er forslaget fra Harald Solberg, leder i Norsk Industri, om at utenforlandet Norge bør bli med i EUs tollunion – som en kriseløsning.

Barth Eide er som diplomatpolitikere flest dyktig til å formulere seg rundt og uforpliktende.

Men vi vet jo hvor følsom EU-saken er i norsk politikk og aller mest i Arbeiderpartiet.

Selv den minste variasjon i budskapet må tolkes nøye.

VIL INN I TOLLUNIONEN: Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri. Foto: Gøran Bohlin / VG

Under hele Jonas Gahr Støres Ap-lederperiode har EU-glasset vært hermetisk lukket. Av både indre- og ytremedisinske årsaker, men spesielt det første.

Medlemskapspørsmålet har vært tabu og unevnelig. Som en slags sosialdemokratisk Voldemort.

Arbeiderpartiet var lenge et klokkerent ja til EU-parti. Selv landsfader Einar Gerhardsen – alltid litt mer skeptisk enn folkene rundt ham – sa ja til det som da het EF før folkeavstemningen i 1972.

Nederlaget den gang dempet ambisjonene for en tid, men det var aldri tvil om hva de toneangivende i partiet mente. 1994-nederlaget sved kanskje enda mer enn i 1972, og siden har Ap vært forsiktige.

Ikke minst, altså, under Støre. Partiets inneværende partiprogram er defensivt og svært lite forpliktende i Europa-politikken.

Som det står: «Dersom et medlemskapsspørsmål skulle bli aktuelt, skal det være gjenstand for ny landsmøtebehandling i Arbeiderpartiet.»

Spør man Ap-folk om EU, så skvetter de til. Og begynner å snakke om noe annet. Men fortsatt er EU-standpunktet (som det altså ikke snakkes om) avgjørende for hvem som havner hvor på partiets valglister.

Miljøene fra gamle dager vokter over hverandre som mistenksomme bakgårdskatter, samtidig som alle snakker på inn- og utpust om EØS-avtalens fortreffeligheter og bedyrer at de gamle kampene forlengst er over.

Men nå er det virkelig tid for åpenhet. Verden av i går finnes knapt lenger. Den amerikanske presidentens maniske og stadig villere påfunn kullkaster det meste vi har tatt for gitt.

I en undersøkelse fra NRK og Norstat svarer to av tre at de er bekymret for at USA kan true norsk sikkerhet i 2026.

Ja, du leste riktig.

Verden er blitt mye farligere, og langt mer ustabil. Den frie verdens leder gir blaffen i internasjonale lover og vil styre etter «min egen moral og mitt eget sinn».

Vi lever med andre ord som Espen Barth Eide sier, i «tider hvor alt endrer seg».

KULLKASTER ALT: Donald Trump. Foto: Alex Brandon / AP

Da må vi ta diskusjonen – åpent og fordomsfritt, og uten gamle klisjeer – om Norge bør orientere seg enda mer forpliktende mot EU.

Enten det er snakk om å nøye oss med EØS-avtalen og de over hundre tilleggsavtalene, som Barth Eide stadig «forholder seg til», eller om det handler om å bli med i tollunionen.

Eller det kanskje mest logiske: Fullt medlemskap i EU.

Det politiske verdenskartet tegnes på nytt, rett foran våre øyne. Venner er i ferd med å bli fiender. Og vi er fortsatt et langstrakt og tynt befolket land velsignet med svært ettertraktede naturressurser.

Vi er sårbare. Og helt avhengige av solide allianser og trygge venner.

Da må det tenkes nytt. Høyres kommende leder Ine Eriksen Søreide har gått foran. Nå må også Arbeiderpartiets EU-tabu må stå for fall.

Kanskje har utenriksministeren endelig bidratt til det.

Hvem tar det enda et skritt videre?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.