Han er «Årets europeer». Men ett spørsmål vil han ikke svare på.

Ap-nestlederen mener Norge er tjent med en bred Europa-debatt, som også tar for seg vår tilknytningsform til EU. Men han vil ikke kalle det en «EU-debatt».

Jan Christian Vestre på tur til Europa i fjor – da han jobbet for å få Norge inn i EUs helseunion. Denne innsatsen er blant grunnene til at han nå får pris. Foto: Jan T. Espedal

Nobelprismedaljen bytter hender. Kanskje skjer det samme med enorme arktiske territorier.

Den elleville verdenssituasjonen har fått flere til å ta til orde for en ny EU-debatt.

Men gang på gang har statsminister Jonas Gahr Støre avvist at han er interessert i det. EU-debatter er polariserende, har han argumentert med.

Jan Christian Vestre vil derimot gjerne diskutere EU – også om vi bør bli medlem av unionen eller ikke. Det bekrefter han overfor Aftenposten. Men han insisterer på å bruke ordet «Europadebatt», ikke «EU-debatt».

Han mener begrepet er for sterkt knyttet til det å sette startskudd for en medlemskapsprosess, og det er han ikke for.

Et norsk EU-medlemskap må modnes i befolkningen, mener Vestre.

Bakgrunnen for intervjuet er at Vestre er tildelt utmerkelsen «Årets europeer 2025» av Europeisk ungdom. Vestre får prisen for sitt bidrag til nettopp Europadebatten.

– Jeg ønsker en levende debatt om Norges forhold til Europa, men det er ikke tid for en medlemskapsprosess nå. Jeg tror det er å begynne i feil retning hvis vi hopper rett på det ene eller andre alternativet.

Det kan, advarer han, gjøre det vanskeligere å ha en mest mulig åpen og fordomsfri diskusjon om fordeler og ulemper med ulike alternativer.

– Vi bør først og fremst bruke tiden på hvordan vi skal styrke samarbeidet med Europa og om hvordan vi best ivareta våre interesser i en stadig mer usikker verden, sier han.

Aftenposten har i flere omganger forsøkt å få svar på om Ap-nestlederen er for eller imot en ny EU-debatt. Vestre vil ikke gi noe klart svar på det. Han ønsker hverken at vi skriver at han er for eller at han er imot. Begge deler blir feil, mener han.

– Hva er egentlig forskjellen på en Europa-debatt, som inkluderer Norges tilknytningsform til EU, og en EU-debatt?

– En Europa-debatt er mye bredere enn en ren EU-debatt. Europa-debatten handler om vårt forhold til Europa i stort, for eksempel hvordan vi bruker EØS-avtalen best mulig, hvilke initiativer fra EU vi ønsker å være med på, hvilke strategiske samarbeid vi inngår og hvordan vi utvider samarbeidsområdene. En ren EU-debatt er et spørsmål om ja eller nei, uten at alle nyansene og alternativene nødvendigvis kommer frem, og det er ikke tid for en medlemskapsprosess nå.

Aftenposten ble invitert til Ap-nestlederens kontor i helsedepartementet for å overvære overrekkelsen av utmerkelsen og for å intervjue ham om det.

Nestlederen var tidligere nei-mann og har fortid i Ungdom mot EU. Han sto frem som omvendt ja-mann i Dagens Næringsliv i fjor. Han belønnes også for sine iherdige forsøk på å få Norge med i EUs helseunion.

Her får Jan Christian Vestre prisen «Årets europeer» av Europeisk ungdoms leder Leo Stub Køber og generalsekretær Ida Reffhaug. Foto: Ingvild Wathne Johnsen/Helsedepartementet

Vestre snakker da engasjert om hvor viktig det er å diskutere Norges forhold til Europa:

– Jeg mener det er viktig få frem kunnskap og fordomsfritt kunne vurdere fordeler og ulemper med ulike tilknytningsformer, og også snakke ærlig om hvilke alternativer vi faktisk har, sier Vestre.

Han mener det er gitt at valget står mellom dagens EØS-avtale, et fullverdig medlemskap, eller noe imellom. Å si opp eller reforhandle EØS-avtalen ville betyr å trampe på norske politiske og økonomiske interesser, fastslår han.

– Hvordan skal et EU-medlemskap modnes i befolkningen?

– EØS-avtalen har fungert godt i over 30 år, men ble laget i en annen tid og svarer ikke nødvendigvis på alle dagens utfordringer. Det tror jeg mange, ikke minst unge, er opptatt av å forstå og diskutere nå som verden endrer seg så raskt, svarer Vestre.

At Norge havnet utenfor EUs tollmur for jernlegeringer viser sårbarheten i vår tilknytningsform til EU, mener han. Ditto at vi kan takke en hjelpsom svensk vaksinekoordinator for at vi fikk vaksiner fra EU under pandemien.

Og Norge, minner han om, ønsker stadig vekk å være med på nye programmer og satsinger fra EU, som vi ikke automatisk er en del av.

Vestre mener det er viktig at Norge diskuterer forholdet til Europa, fordi det er umulig å si hva som skjer i verdenspolitikken de kommende årene. Og endringer kan skje raskt, påpeker han.

– Jeg vil ikke dra parallellen for langt, men se på Sverige og Finland, sier han.

Han viser til hvordan russisk aggresjon på kort tid snudde opp ned på både folkeopinion og lange linjer i de to landenes utenrikspolitikk.

– Vi vet at det er få debatter i Norge som er mer opprivende enn EU-debatten, men det må ikke gjøre oss skyggeredde slik at vi ikke tør å diskutere Norges forhold til Europa. For realitetene er som de er, sier Vestre.

Island skal ha folkeavstemning om EU innen utgangen av 2027. Dersom de går inn i EU, står Norge igjen med Liechtenstein i EØS. Leder av Europeisk ungdom, Leo Stub Køber, påpeker overfor Vestre at det vesle landet er et fyrsteherredømme og at Norge bør føle seg mer hjemme med de folkestyrte landene i EU. Foto: Ingvild Wathne Johnsen/Helsedepartementet