Han er den femte kommalministeren. Hvor mange trengs for å løse boligkrisen?

Kommunalminister Bjørnar Skjæran ble intervjuet i Stortingets vandrehall etter spørretimen. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Klart det kan(skje kan)!

Høyres Mudassar Kapur stilte et enkelt spørsmål. Det var rettet til kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap).

– Hvordan synes statsråden at byggetakten går? sa Kapur.

I første kvartal var det igangsatt bygging av 20 prosent færre boliger enn samme periode i 2025. Altså færre. Ikke flere.

Skjæran svarte med å minne om hvem som har styrt Kommunaldepartementet – der boligpolitikken holder hus.

– Da Ap kom inn og overtok ledelsen av Kommunaldepartementet etter 24 år der Høyre og Senterpartiet har vekslet på å ha statsråden i departementet, satte vi det ambisiøse målet om 130.000 igangsettelser innen 2030, sa han.

Det virket som om Skjæran mente at Ap ikke hadde noe som helst med hva Senterpartiet rotet med i Kommunaldepartementet i de nesten 14 årene partiene satt i regjering sammen.

– Dette er den femte boligministeren til Støre, og han er mest opptatt av å snakke om forrige regjering, repliserte Kapur.

Om ikke annet betyr det at Støre-regjeringen ligger godt i rute til å ha en like lang rekke med statsråder i Kommunaldepartementet som Solberg-regjeringen hadde i Justisdepartementet, altså åtte.

– Målet om å bygge 130.000 boliger innen 2030 viste seg å være en ren valgkampbløff, mente Kapur.

Mer presist er at det har vært et kontinuerlig oppussingsprosjekt. Det begynte med at Ap lovte 130.000 nye boliger innen 2030 (slik det fortsatt står på partiets nettside). Så ble det presisert at de ikke nødvendigvis skulle være ferdige. De skulle igangsettes, slik også Skjæran sa denne onsdagen.

Men heller ikke det var helt riktig, slik hans forgjenger Kjersti Stenseng (Ap) forklarte i Stortinget for et år siden.

– Det handler om igangsettingstillatelser, sa hun den gang.

Altså ikke nødvendigvis «Hjem, kjære hjem», men «Igangsettelsestillatelse, kjære igangsettelsestillatelse».

Nå var det blitt kjent at målet også omfatter ombygging av andre bygg. For eksempel hvis en kornsilo blir studentleiligheter. Knapt noen i bransjen har fått det med seg, men Skjæran mente alle som ikke var litt treg i nøtta, burde vite såpass.

– Jeg skjønner at det tar tid å ta innover seg nye ting, men Statistisk sentralbyrå endret dette i 2012, så det begynner å bli noen år siden at man begynte å inkludere ombygginger også, sa han i spørretimen.

Dukkehus er foreløpig ikke inkludert. Ikke drivhus, hundehus eller ny pergola heller. Men om det butter når fristen nærmer seg, kan jo regjeringen inkludere byggesett i Lego. Aller størst håp ligger det nok uansett i mulighetsrommet.

– Situasjonen er krevende, sa Skjæran om situasjonen i boligmarkedet.

Det naturlige oppfølgingsspørsmålet til regjeringens svar på barne-TV-figuren Byggmester Bob, var «Kan det fikses?». Skjærans svar var ikke «Klart det kan!» som på TV. Hans svar var at regler skal forenkles.

– Vi har krav som kan være krevende, sa han.

Krevende krav er jo noen av de verste. Så nå skal det komme krav som krever mindre lys og luft.

– Vi skal ha gode boliger i Norge. Det er jeg veldig trygg på. Men vi trenger ikke både belte og buksesele for å holde buksene oppe, forklarte Skjæran.

Nei, det må unngås. For da må jo alle ha walk-in-closet. Og det er det i alle fall ikke plass til.