Akkurat nå
Regjeringen går inn for generell bevæpning i Norge. Det skal polititopp og politiker Sigve Bolstad (Sp) ha sin del av æren for.
I dag kom nyheten. Regjeringen vil endre politiloven og åpner for generell bevæpning av politiet.
Dermed kan det snart bli dagligdags å se politi i gatene over hele landet med skytevåpen på hoften.
For norske politikere har det tradisjonelt vært viktig å hegne om politiets sivile preg.
Helt frem til i vår var et klart flertall av partiene mot å bevæpne politiet på generell basis.
I maktens korridorer har én mann jobbet målrettet i mange år for å snu holdningene. Fredag ble kampen kronet med seier.
Fagforeningen måtte gå foran
Sigve Bolstad er politimann, tidligere fagforbundsleder og var statssekretær for Emilie Enger Mehl frem til Senterpartiet gikk ut av regjering i februar.
– Jeg begynte som politi i 1988, og var operativ ute. Etter hvert ble dette et større og større tema, sier Bolstad om hvordan han satte i gang arbeidet for generell bevæpning.
Det gikk ikke lang tid før han ble tillitsvalgt tidlig på 90-tallet.
– Mandatet som jeg hadde fra styret i Oslo Politiforening, var å påvirke maksimalt opp mot forbund, opp mot politikere, opp mot andre lokallag i Politiets fellesbund for å få til en generell bevæpning.
Bolstad var sentral da Politiets Fellesforbund snudde og sa ja til generell bevæpning i 2012. Da var han blitt nestleder. Året etter ble han leder da bevæpningsmotstander Arne Johannesen gikk av.
Han forteller at flere aktører mente politiets fagforening måtte gå foran dersom politikerne skulle følge etter.
I løpet av hans år som leder av Politiets Fellesforbund var det også flere politimestre som tok til orde for generell bevæpning. Denne bølgen har fortsatt etter at Bolstad trådte over i politikkens rekker. Nå er 11 av 12 politimestre for generell bevæpning av politiet.
– Beinhardt informasjonsarbeid
På landsmøtene i vår varslet først Høyre, så Senterpartiet og til slutt Arbeiderpartiet at de ønsket generell bevæpning. Fremskrittspartiet har lenge vært for bevæpning. Dermed snudde flertallet på Stortinget.
– Det har vært blant annet et beinhardt informasjonsarbeid fra meg, men også fra en god del andre. Dette har vært et teamarbeid, for å si det sånn, sier Bolstad om vinden som snudde.
Etter at han gikk av som forbundsleder i 2022, ble han stasjonssjef ved Manglerud i Oslo. Så gikk han inn i politikken og ble statssekretær for Senterpartiet i oktober 2023.
– Jeg har kjørt en hard linje internt i partiet også, og mente at det var på høy tid med generell bevæpning. Det tok jeg også opp med andre partier.
I lovforslaget foreslår regjeringen at Politidirektoratet får lov til å gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen. Samtidig oppheves politilovens paragrag 29, som implisitt sier at politiet skal være ubevæpnet.
Forslaget skal behandles av Stortinget til høsten, der det etter all sannsynlighet vil få flertall.
Motstridende røster
Det er gjerne en tøffere trusselsituasjon som har vært det fremste argumentet for å bevæpne politiet. Ubevæpnet politiet er også uvanlig internasjonalt. I Europa er det bare Storbritannia, Irland og Island foruten Norge som ikke har generell bevæpning.
Kritikere av generell bevæpning har vist til at dagens regler for lagring av våpen balanserer ulike hensyn godt, og frykter at mer bevæpning vil føre til flere skudd med økt fare for at liv går tapt.
– Hvilken konkret forskning er det du legger til grunn når du taler for generell bevæpning?
– Det jeg legger til grunn er at de aller fleste landene i verden har et generelt bevæpnet politi, at vi har et av verdens best utdannede politi og norsk politi bevæpnes i dag og bevæpnes i stadig større grad, sier Bolstad.